Samboeren min var i bilulykke for et par dager siden, overlevde og nå trenger jeg råd om ettervirkninger.

[Gjest Samboer]

Hei, jeg har en samboer som fredagskveld var med i en ulykke som gjorde at han skadet seg hardt.

naboen vår spurte om han ville være med å kjøre en slags firhjuling bil på jorde, dvs grisekjøre litt rundt og herje. Jeg visste ingenting om det da jeg var et annet sted i huset vårt og organiserte klesskap og div. Jeg lurte på hvor han var hen for klokka var sent så jeg gikk ut og ropte etter han og inget svar.

jeg ringte og ringte, inget svar. Det var veldig ulikt han og bare forsvinne uten et ord. Jeg fikk da beskjed at de hadde veltet med bilen på jordet.

Jeg fant han da liggende på jordet og det viser seg da at ingen av de to bilen hadde tatt på seg beltet og de hadde skadet seg.

Ambulanse ble ringt og jeg var hysterisk redd for at livet hans skulle gå tapt da han hadde brukket mange ribbein og ryggen og hadde vondt for å puste.

HELDIGVIS overlevde han.

Men.....

JEG ER SINT! Det har vært et rent helvete denne helgen da jeg ikke visste om han skulle overleve eller ei. Han er jo livet mitt.

Hvordan kunne han ta en slik DUM avgjørelse å sette seg inn i en bil som skulle grisekjøre på et jordet og IKKE ta på seg beltet???

Jeg kjenner jeg er så fly forbanna at han kunne sette livet sitt i fare på den måten. Han er nesten 40 år altså! Hadde skjønt det om han var 16-20 for da gjør man dumme ting, men NEI. Nå finnes det ingen unnskyldning!

Jeg elsker han over alt på jord, men når han velger gjør noe så dumt så ødelegger han både mitt og foreldrene hans sitt liv. Det var bare FLAKS at han overlevde. Det sa de på sykehuset også at han har hatt flaks.

Han tok et jævlig idiotisk valg og nå skal han ha medlidenhet??? NEI GLEM DET!

Ikke misforstå, jeg er overlykkelig for at han er i live. Det er jeg virkelig.

Dette her har gjort meg så illsint på han og jeg ble irritert når foreldrene hans skal dulle med han. Jeg har lyst til å kjefte han opp og ned der han ligger.

Det var hans valg, jeg har vondt av han men fy faen jeg skulel vridd nakken rundt på han for å være et hårstrå unna i å ødelegge alle våres liv.

Hvordan kan jeg roe meg Jeg er knust. Utslitt. Manger ydmykhet for situasjonen.. Ja jeg høres egoistisk ut men jeg må bare be dere om å tilgi meg på det.

Innlegget er redigert for svært lett gjenkjennelig informasjon.

Rainbow81, mod

Endret 29. april 2013 av Rainbow81

[AnonymBruker]

Ro deg ned for hans del, kanskje du trenger krisehjelp? Noen å snakke med?

Anonym poster: 6261cf3212f26725cc113eb4571cf5df

[AnonymBruker]

Jeg synes reaksjonen din er merkelig, alle gjør ting som ikke er gjennomtenkte noen ganger, at du mangler empati i ettertid sier mer om deg enn om ham.

Anonym poster: 6e4ca20b2bc7a7e1f0347de2024f13b7

[Kala]

Jeg tror du har en normal reaksjon på dette, du ble redd naturligvis. Og jeg er enig med deg, fy f@@ for en tosk, det er ikke så vanskelig å forstå at man tar på seg beltet, spessielt i en jordebil! Han har tatt mange unødige sjanser her og det er ikke bare han som får betale for det. Veldig bra at han slapp unna det verste da i det minste. Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til jeg, vil bare gi deg en klem.

[Kala]

Kanskje du skal vente med å vise han sinne ditt, gjør det som føles rett for deg. Svigermor reagerer med å pusle rundt han, du har reagert annerledes enn hun på utsiktene til å miste han og livet deres. Selvfølgelig blusser det opp voldsomme følelser i deg, ikke hør på de som sier du ikke har empati her.

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å bli sint i en sånn situasjon. Tror det er en reaksjon på at du ble redd. Men vær glad for at han overlevde, alle kan gjøre dumme ting iblandt. Han vet nok selv at det han gjorde var idiotisk, så du trenger ikke si det oppi ansiktet på han.

Anonym poster: c82f7a1012df5bfce30af1130069e22d

[Gjest Maylin]

Jeg skjønner deg godt jeg! Det var jo naivt og rent idioti av ham.

[QueenOfTheSidewalk]

Det hjelper ikke at du er sint. Gjort er gjort og nå har han lært.

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt at du reagerer med sinne. Han har vært veldig ubetenksom. Han tok dårlige valg da han bestemte seg for å bli med i bilen og attpåtil droppe selen.

Valgene hans har nesten ødelagt alle framtidsplanene dere hadde. Klart du har rett til å være sint! Men han har nok fått en kraftig lærepenge, og er sannsynligvis veldig klar over hva han har satt på spill. Sykehuset har sikkert en krisepsykolog/sykehusprest eller lignende som er tilgjengelig for pårørende i slike saker? Tenker det kan være godt for deg å få ventilert ut noen av følelsene du brenner inne med.

Anonym poster: cef4801cc1df0d4a0862ad63c7aad949

[Gjest tulla]

Det lureste du gjør nå er å være støttende. De følelsene du sliter med nå, kan tyde på at du er redd, og selvsagt er du irritert over planene som går i vasken eller blir utsatt. Men det ordner seg. Det er nok han som har det verst nå. Vær der for han, så løser dette seg helt fint. Lykke til !

[LittleJ]

Alle gjør vi noe potensielt dumt iblant og av og til har man uflaks... Sånn er det vel bare =)

[Gjest Gjest]

uansett hvor dumt valg det var så burde han ha din støtte og omsorg.

[AnonymBruker]

Jeg synes reaksjonen din er merkelig, alle gjør ting som ikke er gjennomtenkte noen ganger, at du mangler empati i ettertid sier mer om deg enn om ham.

Anonym poster: 6e4ca20b2bc7a7e1f0347de2024f13b7

Hadde du visst noe som helst om sorg-bearbeiding ville du visst at dette var en helt normal reaksjon. Sinne er helt normalt i denne situasjonen. Det er et av stadiene en er innom i sorgbearbeidingen.

Anonym poster: 4d0218a1088a4bb38118bd90ae3b1827

[petterm]

Du trenger også støtte og noen å prate med. Hør med kommunen om det er noen i kriseteamet som har mulighet til å snakke med deg. De fleste kommuner har krise team, og for deg er jo dette en krise. Kriseteamet der jeg bor består av lensmann, prest, psykiatrisk sykepleier og helsesøster. Både psykiatrisk sykepleier og helsesøster kan være dyktige på å prate med folk i den typen kriser..

[Gjest BabyBlue]

Da jeg var i bilulykke var moren min også først og fremst sint. Jeg ble ikke hardt skadet, mer mørbanket og ganske sår, og da jeg kom hjem fra ulykkesstedet ble det ganske mye kjefting og skriking om at det var "min feil." Jeg satte meg inn i bilen med en ung gutt som ikke hadde hatt lappen så lenge, men følte allikevel at det ikke ga henne rett til å være forbanna på meg. Så med tanke på at samboeren din er mye mer hardt skadet burde du nok vente med å besøke han til du har roet deg ned. Sinnet ditt er en frisk og naturlig reaksjon. Men finn noe å slå på og prøv å roe deg ned, tenk rasjonelt. Han er i live, er det ikke det som teller?

Jeg tror nok ikke folk har helt forståelse for hvor livsfarlig det er å krasje med bilen før de er i en ulykke selv. Selv i 60 km i timen ble jeg smelt frem og tilbake i setet som en filledukke, og bilen ble totaltsmadret. Tror nok samboeren din får langt mer respekt for trafikken og sitt eget liv etter dette, det første man tenker etter en ulykke som dette er hvor heldig man var som ikke fikk en verre skjebne. Den dag i dag nekter jeg å sitte på med folk som nettopp har fått lappen, og selv foreldrene mine som kjører eksemplarisk får stygge blikk sendt mot seg om de pusher grensene. Man får et helt annet forhold til trafikken, rett og slett. Både på godt og vondt. At han gjør det igjen tviler jeg på, håper alt går bra med både deg og han =)

[Gjest barista]

Det er fullstendig forståelig at du blir sint. Han tar unødvendige sjanser, og alle valg han tar påvirker deg.

På den ene måten: at han leker med sitt liv, påvirker deg,og det burde han tenke på.

Samtidig: hvis han driter i det, så er det hans liv, og hans valg. Du kan ikke bestemme over han, men du kan ta ett valg hvorvidt du vil finne deg i det og være der.

Men jeg tror at du skal forholde deg rolig nå, og ikke reagere med sinne forran foreldre, venner og sykehus. Men når han kommer hjem mener jeg du absolutt kan uttrykke ditt sinne, og din redsel for han. La han forstå hva hans valg gjorde med deg. Kanskje skriv ett brev i dag med følelsene sterkt i minne,også viser du det til ett etter en tid.

Tror også de kan være lurt som mange her skriver, å få noe hjelp til deg. Å ha noen å prate med. Trenger nødvendigvis ikke å være helsesøster eller andre profesjonelle, kan være så enkelt som ei mor eller søster

Uansett, lykke til videre til dere begge.

[Gjest barista]

Etter jeg var i en ulykke for noen år siden, var jeg full av skyldfølelse, og redd for at folk skulle bli sinte. Jeg hadde lånt min brors kjøretøy og var sikker på at alle skulle bli sinte på meg for å ha ødelagt den.

Ingen var sinte, og det lettet meg kraftig. Så kanskje han skjønner selv at dette var dumt, og ikke trenger en moralprek?

Men du trenger nok uansett å få utløp for dine følelser, selv om det ikke er nødvendigvis for han

[Gjest Skogkar]

Nå støtter du ham til han er frisk. Når han er frisk så kan du bli sint. Du forstår vel at det er HAN som har det mest forferdelig nå, og ikke du?

[Gjest Gjest]

Redsel ligger tett mot sinne i reaksjonsregisteret vårt, så reaksjonen din er helt menneskelig nå så tett på hendelsen. De som mener noe annet har nok ikke særlig personlig erfaring med å bli skremt på den måten som omhandler liv og død og våre nærmeste. Reaksjonen din er biologisk og psykologisk helt forståelig, og antakelig vil du merke at sinnet gir seg og erstattes med takknemlighet, osv, etter en tid.

Det er, for å ta et annet eksempel, veldig vanlig å reagere med sinne på barnet sitt om man blir veldig redd, det er normalt å bli sint på en som faktisk også dør en brå og uventet død. Så ikke arrester deg selv her, la følelsene dine få noe spillerom for deg selv, ikke undertrykk dem, men prøv å dempe akkurat de følelsene når du er omkring ham og særlig familien hans.

Lykke til!

[Gjest Miranda2011]

Synes du virker veldig egoistisk i tankegangen din, deg og dine ønsker kommer først. Jeg forstår også at du er sint, men vi har alle gjordt dumme ting i livet vårt, og dette han gjorde kunne ha tatt hans liv. Synes du skal roe deg ned og konsentrere deg om kjæresten din, han trenger å bli tatt godt vare på nå så han blir frisk. Sett deg selv og dine ønsker til side, og ta vare på samboeren din istedet. Jeg håper og tror denne reaksjonen din kommer av at du egentlig er/var redd for å miste ham. Vær glad for at han lever.

Sitat fjernet grunnet at HI er endret.

Rainbow81, mod

Endret 29. april 2013 av Rainbow81