AnonymBruker Skrevet 29. april 2013 #1 Skrevet 29. april 2013 Og jeg er lei meg, redd og litt usikker på hva det er jeg driver med.. Hva om jeg tar feil? Jeg er forberedt på savn, sinne, og det å måtte ha noe med ham å gjøre til vårt felles barn er voksen... Jeg er glad i ham, men han kan ikke gjøre meg lykkelig.. Hjelp! Trenger støtte nå, og råd fra andre som har vært i samme situasjon.. Anonym poster: 4a1f6386e168104528c80b3e8a5c8dc9
Gjest navnelapp Skrevet 29. april 2013 #2 Skrevet 29. april 2013 Been there, done that. Og eg har aldri vore så lykkeleg som no!
ainna Skrevet 29. april 2013 #3 Skrevet 29. april 2013 Og jeg er lei meg, redd og litt usikker på hva det er jeg driver med.. Hva om jeg tar feil? Jeg er forberedt på savn, sinne, og det å måtte ha noe med ham å gjøre til vårt felles barn er voksen... Jeg er glad i ham, men han kan ikke gjøre meg lykkelig.. Hjelp! Trenger støtte nå, og råd fra andre som har vært i samme situasjon.. Anonym poster: 4a1f6386e168104528c80b3e8a5c8dc9 Glad i ham, men han kan ikke gjøre deg lykkelig? Er barnet deres under 3 år? Slitsomt? Jeg hadde ventet et par år, det går over. Hva er nå egentlig lykke? Ligger nok inni deg selv. Forelskelsen går brått over i perioder, og du sier selv du er glad i ham. Det er ikke rosenrødt. Jeg hadde ventet, tror ikke gresset er grønnere..... 1
Gjest Trådstarter Skrevet 29. april 2013 #4 Skrevet 29. april 2013 Barnet er under året.. Det verset er vel at han ikke kommer overens med de to eldre barna mine fra tidligere forhold. Klarer ikke å sitte å se på det.
AnonymBruker Skrevet 29. april 2013 #5 Skrevet 29. april 2013 Jeg var veldig redd selv, og husker jeg måtte tenke at separasjon er ikke endelig punktum. Nå har vi vært separert i over et år og ingen av oss har sendt inn skillsmissepapirer. Jeg er ikke klar for det ennå. Anonym poster: 79257b5c6a07175e1edfaa06d9882c2e
AnonymBruker Skrevet 29. april 2013 #6 Skrevet 29. april 2013 Du må ikke gi opp så fort. Småbarnsperioden er krevende og slitsom, det var den også for dine foreldre når du vokste opp. Når barnet blir litt større får dere deres andre ungdom. Barnet kan også være hos andre om dere trenger avlastning i perioder som f.eks. helger, da kan dere få mer tid for dere selv sammen Anonym poster: 9c71536231aab3d48d8393aafd88ffe0 1
Gjest Eurodice Skrevet 29. april 2013 #7 Skrevet 29. april 2013 (endret) Du må ikke gi opp så fort. Småbarnsperioden er krevende og slitsom, det var den også for dine foreldre når du vokste opp. Når barnet blir litt større får dere deres andre ungdom. Barnet kan også være hos andre om dere trenger avlastning i perioder som f.eks. helger, da kan dere få mer tid for dere selv sammen Anonym poster: 9c71536231aab3d48d8393aafd88ffe0 Les innlegg nr. 4 en gang til. Der skriver TS at hun har to barn fra tidligere forhold, og disse kommer ikke mannen overens med. Det er vel dette som er TS' hovedproblem. Endret 29. april 2013 av Arabella 1
Gjest Trådstarter Skrevet 29. april 2013 #9 Skrevet 29. april 2013 Vi har prøvd det uten særlig hell, desverre..
ainna Skrevet 10. mai 2013 #10 Skrevet 10. mai 2013 huff. du må bare stå i det. Lykke til, sender styrkeklem...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå