Får Tomas August (12) en flis i fingeren, er dagen ødelagt.

[AnonymBruker]

http://www.dagbladet.no/2013/04/28/tema/klikk/foreldre/helse/26898279/

Hva tenker dere?

Selv har jeg ingen innvendinger mot at høysensitivitet er et reelt tema, men jeg synes den artikkelen gav en veldig lei vinkling. Det er en forskjell på å tilrettelegge for det hele mennesket og det å sy puter under armene på folk. Vil vi ha en oppvoksende generasjon som er vant til å få gå hjem fordi de fikk en flis i fingeren?

Som sagt tviler jeg ikke på at høysensitivitet eksisterer, jeg er antakelig høysensitiv selv, men dette blir veldig feil i mine øyne. Dessuten er det til syvende og sist den aktuelle persons problem, uansett hvor mye man sier at det ikke er en diagnose, men et karaktertrekk.

Blir høysensitivitet den nye ADHD?

Anonym poster: 0594ec41efeeab7c4561317cfb55109b

[Mr.Han]

Irævami. Får være måte for hvor mye man skal kunne diagnosere folk. Kanskje jeg er høysensitiv for dumme mennesker og saker som denne?

[Gjest MamaQuilla]

Ethvert karaktertrekk kan sykeliggjøres. Dessverre.

[AnonymBruker]

Enig. Noe av dette høres ut om asbergertrekk (reagere på lapper på klær), noe av det høres ut som å være introvert. Og det er allltid noe man kan øve seg opp til å tåle bedre.

Anonym poster: a48151f23fa4ebaac94ce6b7c40dd528

[AnonymBruker]

Problemet er at de som trenger ekstra tilrettelegging krever ressurser. For at skolen kan tilrettelegge må de ha mer penger, for å få mer penger må barnet ha en diagnose som gir grunnlag for støtte til en assistent.

Diagnosene i barneskolen handler om penger og byråkrati. De må til for at skolen skal kunne hjelpe barna.

Er det et barn uten en diagnose som har et behov for assistent, vil rektor ofte sette et barn med diagnose i samme klassen, sånn at den klassen får en assistent. Det er dumt at det er sånn, fordi det er egentlig læreren som ser hvem som trenger hjelp i hverdagen, men de får ikke være med å bestemme hvem som har rett på assistent.

Anonym poster: 29f1bcb9a95394ac0735f8f61cd4546a

[Drizzt]

Det tar ikke slutt før alle mennesker har fått en diagnose, nei. Det er bare å velge.

Hmmmm, ut fra artikkelen kan jeg si at jeg er i faresonen for denne diagnosen altså. Legger diagnosen til de andre diagnosene jeg muligens har. Snart blir det en lang liste.

Svarte nemlig med riktig på 20 av 23 spørsmål. Men det er også mye fra artikkelen som absolutt ikke gjelder meg, så det er håp for meg.

Endret 28. april 2013 av Drizzt

[Samaysa]

Synes det virker som en veldig tullete "diagnose". Dagen blir ikke ødelagt fordi man får en flis i fingeren. Alt avhenger av ens egen innstilling til livet. Det er min mening.

Edit: De typiske kjennetegnene for denne diagnosen er jo helt vanlig personlighetstrekk som de aller fleste av oss har til en viss grad.

Endret 28. april 2013 av Samaysa

[AnonymBruker]

3. Bryr seg som regel ikke om store overraskelser.

Høres ikke ut som typisk høysensitivitet, men heller Aspberger eller en introvert personlighet.

Anonym poster: de9adb10886f7d8c70b5f8f81d34eaca

[AnonymBruker]

Problemet er at de som trenger ekstra tilrettelegging krever ressurser. For at skolen kan tilrettelegge må de ha mer penger, for å få mer penger må barnet ha en diagnose som gir grunnlag for støtte til en assistent.

Diagnosene i barneskolen handler om penger og byråkrati. De må til for at skolen skal kunne hjelpe barna.

Er det et barn uten en diagnose som har et behov for assistent, vil rektor ofte sette et barn med diagnose i samme klassen, sånn at den klassen får en assistent. Det er dumt at det er sånn, fordi det er egentlig læreren som ser hvem som trenger hjelp i hverdagen, men de får ikke være med å bestemme hvem som har rett på assistent.

Anonym poster: 29f1bcb9a95394ac0735f8f61cd4546a

Jeg har selv jobbet som assistent i skoleverket og må få lov til å kommentere dette.

Dette med å gi assistenter til svake barn mener jeg virker veldig mot sin hensikt. Da burde man heller legge opp til at det er flere lærere tilgjengelig per klasse per time, for de fleste assistenter er ufaglærte og fungerer nesten mer som en slags ekstra barnevakt i klassen enn en ekstra lærer. Mulig jeg er veldig negativ etter mine erfaringer, men jeg har ikke den helt store troen på norsk skole på mange måter. Bruken av assistenter er noe av det jeg liker minst.

Anonym poster: 41a08bef2734aa3f6a2b7082619a8ec1

[AnonymBruker]

Jeg syns at de fleste egenskapene høres normale ut jeg...

Anonym poster: 350ce497f87b17e8fd40e38d9f0d85e5

[Gjest strykebrett]

"vil gjerne skifte når tøyet blir vått eller fullt av sand"

Herregud for en fordummende artikkel. Og så laaang nede da så står det at såkalt høysensitivitet ikke er en diagnose, men et karaktertrekk. Og hele artikkelen er skrevet som om det er en sykdom man snakker om. At enkelte liker seg bedre i stille omgivelser er jo naturlig, men om de skal klare seg her i verden så er det vel best for alle parter at de lærer seg å holde ut i mer støyende omgivelser også. Vi må alle tilpasse seg her i samfunnet, det er ikke bygd opp for å matche en personlighetstype. Makan til sykeliggjøring.

[AnonymBruker]

"vil gjerne skifte når tøyet blir vått eller fullt av sand"

Herregud for en fordummende artikkel. Og så laaang nede da så står det at såkalt høysensitivitet ikke er en diagnose, men et karaktertrekk. Og hele artikkelen er skrevet som om det er en sykdom man snakker om. At enkelte liker seg bedre i stille omgivelser er jo naturlig, men om de skal klare seg her i verden så er det vel best for alle parter at de lærer seg å holde ut i mer støyende omgivelser også. Vi må alle tilpasse seg her i samfunnet, det er ikke bygd opp for å matche en personlighetstype. Makan til sykeliggjøring.

Enig, og hvorfor gjøre det vanskeligere for han?

hvis man har problem så syns jeg man skal prøve å løse den,for å greie seg fremover, ikke gjemme seg.

Anonym poster: 350ce497f87b17e8fd40e38d9f0d85e5

[Djungelvrål]

Dette var en skikkelig aha opplevelse for meg. Jeg kjente meg igjen i omtrent alle symptomene både som barn og nå i voksen alder.... Har nok blitt litt herdet med årene men alt som sto om lys, lukt, fysisk kontakt, var for stemnnger. var for klær som klør osv. Så og si alt her kan jeg svare ja på, også i voksen alder.........

1. Blir lett forskrekket

2. Klager over tøy som klør eller irriterer huden

3. Bryr seg som regel ikke om store overraskelser

4. Lærer bedre av blide irettesettelser enn hard straff

5. Kan tilsynelatende lese mine tanker

6. Bruker store ord for sin alder

7. Legger merke til det minste spor av en usedvanlig lukt

8. Har en intelligent sans for humor

9. Er tilsynelatende meget intuitiv

10. Har vanskelig for å sove etter en spennende dag

11.Liker ikke forandringer

12. Vil gjerne skifte tøyet blir vått eller fylt med sand

13. Stiller mange spørsmål

14. Er perfeksjonistisk

15. Legger merke til om andre ikke har det bra

16. Foretrekker stillferdig lek

17. Stiller dype, tankevekkende spørsmål

18. Er veldig følsom for smerte

19. Liker ikke steder med støy

20. Legger merke til små ting (f.eks noe har blitt flyttet, noe er annerledes med en persons utseende)

21. Overveier sikkerheten før hun/ han klatrer høyt opp

22. Liker seg best når det ikke er fremmede tilstede

23. Er følsom

[AnonymBruker]

Jeg synes denne artikkelen var en svært dårlig vinkling på hva høysensitivitet er. Jeg mener det er høyst reelt, men om noen får dagen ødelagt av en flis i fingeren er det DERES problem, ikke samfunnets. Får da være makan på hva vi skal tilrettelegge for.

Anonym poster: 0594ec41efeeab7c4561317cfb55109b

[AnonymBruker]

Jeg tipper sutreungen ender opp som uføretrygdet.

Anonym poster: bf22b4510d75ebfcda78c9fdf07b9265

[AnonymBruker]

Jeg er høysensitiv, og har slitt hele livet pga dette. Svarene i denne tråden, viser hvorfor mange av oss høysensitive har det vanskelig. Jeg føler forståelsen og interessen for oss høysensitive strømmer mot meg. I mange sitt hode eksisterer vi ikke engang.

Nå synes jeg ikke den artikkelen var spesielt bra. En gjeng mødre som skrøt masse av sine spesielt begavede barn. Det får ut piggene hos folk flest. "Du skal ikke tro du er noe bedre enn oss andre." Men jeg er ikke bedre, jeg er ikke verre, jeg er bare mer sensitiv.

Anonym poster: 27475ba53e57a5f43fe0af11bc039812

[AnonymBruker]

Jeg er høysensitiv, og har slitt hele livet pga dette. Svarene i denne tråden, viser hvorfor mange av oss høysensitive har det vanskelig. Jeg føler forståelsen og interessen for oss høysensitive strømmer mot meg. I mange sitt hode eksisterer vi ikke engang.

Nå synes jeg ikke den artikkelen var spesielt bra. En gjeng mødre som skrøt masse av sine spesielt begavede barn. Det får ut piggene hos folk flest. "Du skal ikke tro du er noe bedre enn oss andre." Men jeg er ikke bedre, jeg er ikke verre, jeg er bare mer sensitiv.

Anonym poster: 27475ba53e57a5f43fe0af11bc039812

Ja,du er bare mer sensitiv. Og hva nå?

Det er egenskap,ikke en diagnose. Problemet er hun lar ungen dra hjem og bytte skole når han er misfornøyd. Han hadde venner på sin gamle skole,men ikke nå. Tror det er dette vi reagerer på, at moren bare gjør han en bjørnetjeneste. For hva skal det bli av han? Syns det er synd på han,som ikke har venner lengre. Stakkars liten gutt. Det er jo tristere enn flis i fingeren

Anonym poster: 350ce497f87b17e8fd40e38d9f0d85e5

[AnonymBruker]

"

Ikke en diagnose

Maria Alvsaker er førskolelærer og har jobbet i barnehage som assistent, pedagogisk leder og styrer i over 15 år. Hun driver "Elefantrommet" i Bergen der hun tilbyr kurs og foredrag knyttet til høysensitive barn og unge. Hennes intensjon er å "kle av" de høysensitive alle feilaktige merkelapper, roller og diagnoser. Høysensitivitet er nemlig et karaktertrekk, ikke en diagnose.

- Jeg har møtt mange høysensitive barn og unge som har lidd under feil diagnoser. Velger man å se disse ressurssterke barna og ungdommene som et problem, så er det det de blir. Ser man dem som veivisere så kan man lære om nye veier å gå, slik at endringer kan skje i samfunnet. Min erfaring med høysensitive barn og unge er at de er perfekte som de menneskene de er. Det skjærer seg først når de møter samfunnets forventninger og krav til hvordan de bør være, sier pedagogen til Foreldre & Barn.

Hun opplever at høysensitive allerede som små barn selv vet godt hvor grensen deres går og hva som er riktig for dem, hvis de blir møtt med tillit og forståelse fra voksenpersoner rundt seg. Blir de ikke forstått, oppstår konfliktene og problemene."

Anonym poster: 350ce497f87b17e8fd40e38d9f0d85e5

[AnonymBruker]

Jeg tipper sutreungen ender opp som uføretrygdet.

Anonym poster: bf22b4510d75ebfcda78c9fdf07b9265

For en bitter og ikke minst drittal ting å si!

Jeg har jobbet i skoleverket, og jeg kjenner til dette med høysensitive barn.

Det er ikke snakk om, utifra hva jeg har skjønt, bare sånn vanlige karaktrertrekk.. men unger som virkelig skiller seg ut!

Jeg har hatt 1 klassinger som snakker som en voksen om politikk og fremtiden.. hvor får barnet det fra?

Dette var en høysensitiv, som absolutt mistrivdes i skolen, som var dårlig tilrettelagt for dette usedvanlig begavede barnet- som hadde hatt fordel av å gå på en skole mer tilrettelagt barnets evner!

Anonym poster: 8069afde405190a30283014c09ba2cdd

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 1 klassinger som snakker som en voksen om politikk og fremtiden.. hvor får barnet det fra?

Anonym poster: 8069afde405190a30283014c09ba2cdd

De snakker ikke "som en voksen" om det, men jeg visste også godt hvilke partier som var på tinget, hva som skilte dem og de fleste ministre da jeg gikk i første. Det handlet bare om at jeg fulgte med når de voksne snakket og likte å øve på lesing ved å lese i avisen. Er ikke hypersensitiv av den grunn.

Det betyr ikke at ingen er såkalt hypersensitive, men å være oppdatert på et voksentema som barn ikke er så mye som en indikasjon på noe som helst.

Synes denne artikkelen var våsete. Makkverk av dimensjoner. Mye mulig dette er en virkelig greie, men det blir dratt så utrolig langt her. Disse barna ER ikke laget av kjeks, selv om de kanskje er sensitive for både lyd og oppførsel.

Anonym poster: 1348e7996b1474514c239e8300fd7588