LEI av å bruke penger på andres barn

[AnonymBruker]

Selv er jeg fortsatt barnløs og fornøyd med det, men jeg har mange gode venninner som har fått barn de siste årene. Og jeg må innrømme at jeg er utrolig lei av å bruke penger på dem!

Misforstå meg rett, jeg synes det er fantastisk koselig at de får barn, og barna er skjønne! Men det forventes så sinnsykt mye i dagens samfunn. Først blir babyen født, og da skal babyen få fødselspresang, klær el. Så går det noen måneder, da skal babyen døpes, og må selvsagt få en kostbar dåpspresang. Så går det noen måneder til, og det er jul, og jeg må kjøpe julepresang både til mor og barn. Ingen av venninnene mine insinuerer at jeg kan slutte å kjøpe julepresang til dem når barna er født. På den måten får jeg én presang fra dem, og bruker dobbelt så mye tilbake på familien, trippelt når det er to barn i huset.

Så kommer selvsagt bursdager. Her må jeg sitte og se på at min presang drukner i et hav av andre presanger, ungene sitter med leker opp til taket, og virker ikke særlig takknemlig for mitt tilskudd til deres rosa eller blå plastikkverden.

Jeg er LEI av å leve i et samfunn med overforbruk, gavepress og forventninger. Jeg tjener ikke særlig godt, og bruker minst 1000 kr gjennomsnittlig i måneden på gaver som forventes av meg.

Anonym poster: 31ac4928123437d610fb8ac933b55afa

[AnonymBruker]

Ja, men så kvinn deg opp til å si at du ikke kan bruke penger både på de voksne og barna deres, da! Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig. Her i huset gir vi ikke julepresanger til mannens søsken pga økonomi. Dette har vi snakket om med dem. Vi gir kun bursdagspresanger når vi har råd til å komme til selskapet fysisk selv. Gir ikke til dem ved neste anledning vi møtes heller pga økonomien. Det er ikke på grunn av at vi ikke ønsker dem alt det beste, men fordi vi må prioritere økonomisk sett. Du må sette dine egne grenser. Selv har jeg sagt til mine venninner etter at jeg fikk barn at jeg ikke kan gi julepresanger til dem lengre.

Anonym poster: 8d49f4565fdac1567c44ba79d5d5ce61

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet å gi gaver til venners barn. Ingen av vennene mine har sagt noe til det, men jeg har heller ikke opplyst dem om at "nå slutter jeg å kjøpe gaver". Det har bare blitt slik naturlig.

Jeg gir gaver hvis jeg blir invitert i dåp og lignende. Og kanskje ved barselbesøk.

Jeg fikk aldri/sjelden gaver av venner av foreldrene mine. Det hadde vært merkelig.

Anonym poster: 3e698daf90f9d6022171d8a19c715330

[skruf]

I venninnegjengen min så gir vi ikke gaver til hverandres barn til jul og bursdag. Vi gir barselgave og dåpsgave. Etter som flere og flere av oss fikk barn så ble det tilslutt veldig mye gaver, så vi tok en prat om det og avtalte dette:)

[AnonymBruker]

I min gjeng forventes det ikke at man gir bursdagsgaver eller dåpsgaver. Det har vært vanlig å gi barselgaver, men det er jo også helt frivillig. Jeg har én venninne som har gitt både barselsgaver, julegaver, bursdagsgaver og dåpsgaver til mine barn. Men det er bestevenninnen min, og hun er fadder til min førstefødte (som også er oppkalt etter henne). Andre venninner gir selvsagt ingenting til mine barn! De blir jo ikke invitert i dåp eller barnebursdager, så ser ikke helt hvorfor de skulle gitt gave til barna heller.

Er dette noe som er forventet i din gjeng, eller er det du som føler du må gi noe?

Anonym poster: 6c8a3b9f96c9500f1cc4ffa38bd665a2

[AnonymBruker]

Har aldri gitt bursdag- eller julegaver til barn av venner. Barna mine har heller aldri fått det. Vi gir julegaver til tante-/onkelbarn, men avtalen i vår familie er at da får ikke de voksne gave.

Anonym poster: 959704c46580138dd97410a4abc5d8cc

[absinthia]

I vår veninnegjeng gir vi bare barsels og dåpsgaver til venners barn, de vi er gudforeldre til får jule og bursdagsgaver. ..men vi venninnene gir hverandre små koselige julegaver bare fordi vi liker det.

[AnonymBruker]

Jeg synes at det kan bli litt mye styr med alle disse gavene. Jeg har for eksempel en "venninne" (ja, jeg har vel egentlig kommet frem til at vi er venninner fordi vi har felles venner..) som har fått mange gaver. Hun får julegave og bursdagsgave, og sønnen hennes har fått barselgave, julegave og bursdagsgave de siste 3 årene. Tilbake har jeg fått en liten julegave, og that's it. Jeg er tilhenger av at det er baktanken, ikke prisen som gjelder, men jeg merker at jeg blir frustrert når jeg har brukt +/- 500 kr. i året på gaver til mor og sønn, og opplever å få en tullegave (slik man ikke egentlig kan bruke til noe) som kostet 59,- tilbake. I tillegg har vi kjent hverandre i snart 10 år, og hun har enda ikke gratulert meg på den dagen jeg har bursdag. Kommer gjerne 2-3 dager i etterkant. Det der orker jeg ikke mer.. Dessverre er hun av typen som blir dødsens fornærmet om ingen "verter" henne og sønnen opp. ÆÆÆÆ. Skulle ønske jeg kunne kuttet henne ut av livet mitt.

Anonym poster: 959f3a4b08d2640334cadbbfdcb89e8c

[Gjest Caroline55]

.

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[AnonymBruker]

Jammen kjære dere.

Det går an å si, uten å være frekk, at XXX har jeg dessverre ikke råd til, og YYY har jeg ikke tid til, eller at nå blir det veldig mange venninnegaver, så hva med å kutte litt? osv.

Hvis dere bare lever opp til forventningene uten å mukke, så tror kanskje andre at dere har det fint med status quo?

Anonym poster: 37abea47a40c8be2e27e3d6ebb55335c

[Gjest Gjest]

Jeg gir barselgaver når de blir født, og bursdagsgaver i de bursdagene vi blir invitert i (vi har ca like gamle barn, så vi inviterer hverandre i barnas bursdager), men dåpsgaver og julegaver gir eg ikke.

Så var jeg deg ville jeg gitt barselgave og ikke noe mer.

[Gjest Snyltefluen]

Med vennene mine er det omvendt, jeg må nesten krangle meg til å få gi gaver til dåp o.l.

[AnonymBruker]

Med vennene mine er det omvendt, jeg må nesten krangle meg til å få gi gaver til dåp o.l.

Så plagsom du er.

Anonym poster: e115b0a8b41edfd303ec17137e98c978

[Gjest Gjest]

Jeg sluttet med julegaver til venninner før noen av oss fikk barn, jeg. Synes ikke noe om denne kjøpegalloppen og synes vi kan gjøre ting sammen i stedet for å pakke inn gjenstander til hverandre.

Akkurat barselgave gir jeg, da. For det er litt spesielt å besøke nye babyer uten å ha med noe. Da baker jeg noen kanelsnurrer og hekler et babyteppe. En ortlig gave rett fra hjertet i stedet for masse forbruks-stæsj.

[AnonymBruker]

Jeg føler det samme bare at det gjelder tantebarn. Vet ikke hva jeg skal gjøre.. Vil jo være en god tante, men avstander gjør at jeg ikke kan stille så mye opp for dem, men inntekten gjør at jeg ikke egentlig kan gi noe særlig i gaver heller. Gavene forsvinner i en diger haug uansett.. Sukk

Anonym poster: 785b319cbb156842aded2bc3c2202436

[Gjest Knut Lavngard]

Dersom du ikkje har barn sjølv, burde du dela med andre, til dømes barna til venene dine.

Kven er det du deler med i staden? Ingen? Det er ein uting, verda vert ein mykje bedre stad om ein deler.

[Gjest Gjest]

Jeg føler det samme bare at det gjelder tantebarn. Vet ikke hva jeg skal gjøre.. Vil jo være en god tante, men avstander gjør at jeg ikke kan stille så mye opp for dem, men inntekten gjør at jeg ikke egentlig kan gi noe særlig i gaver heller. Gavene forsvinner i en diger haug uansett.. Sukk

Tante er noe annet enn venninne av mor, synes jeg.

Jeg ville fokusert mer på hva du evt kan få til, i stedet for alle begrensingene.

Jeg har selv tre tanter. To supre og en håpløs. En av de supre har aldri hatt råd til å gi dyre gaver og har bodd en stubb unna. Men hun har alltid husket på meg. Ringt meg på bursdagen mi, hatt tid til bare meg når hun har vært på besøk osv.

Den "håpløse" kjente meg ikke igjen da jeg stakk innom på besøk i en alder av 20, sier vel sitt. Og da spiller det liksom ikke så stor rolle om det har kommet noen bursdagsgaver dundrende i postkassen i blant.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er synd at du ser slik på det..

Jeg er "tante" ( venninner har barn ) til en hel skokk, og de kaller meg faktisk også tante for vi ses nesten hver dag omtrent, og det fra de var små. Jeg kjøper ikke store ting eller dyre ting, men de får fine gaver for det. Jeg kjøper det jeg har råd til og de blir glade, det er gjennomtenkte gaver, feks sparer jeg mye på å kjøpe på nettet osv.

En godtepose her og der til en bursdag er like velkomment som barbie liksom.

Man kjøper jo det man kan gi, er noe som heter giverglede..

Anonym poster: e3391a46e6d67dc4a709249211dd87ab

[Gjest Gjest]

Jeg er "tante" ( venninner har barn ) til en hel skokk, og de kaller meg faktisk også tante for vi ses nesten hver dag omtrent, og det fra de var små.

Hvordan kan du se "en hel skokk" nesten hver dag? Jeg ser mine tantebarn hver måned i alle fall. Og ca det samme med venninners barn. Men nå ser jeg jo aldri alle venninnen mine i løpet av en uke en gang. Så jeg skjønner ikke hvordan du klarer å se så mange så mye. Synes jeg er sosial så det holder, jeg, men det rekker å gå noen uker mellom hver gang jeg ser de fleste venninnebarnene mine likevel.

[AnonymBruker]

Hvordan kan du se "en hel skokk" nesten hver dag? Jeg ser mine tantebarn hver måned i alle fall. Og ca det samme med venninners barn. Men nå ser jeg jo aldri alle venninnen mine i løpet av en uke en gang. Så jeg skjønner ikke hvordan du klarer å se så mange så mye. Synes jeg er sosial så det holder, jeg, men det rekker å gå noen uker mellom hver gang jeg ser de fleste venninnebarnene mine likevel.

Jeg er kjempeheldig på den måten at vi bor på samme lille sted, venninna mi som bor lengst borte bor liksom 9 km unna og vi handler og gjør ærrender i samme by, resten er fordelt her i byggefeltet så og si =) Noen ganger er det fordeler med bondebygda, om man liker naboene.

Anonym poster: e3391a46e6d67dc4a709249211dd87ab