Det kan være sliiitsoomt med barn ..

[Gjest Htdxt]

Jeg elsker barna mine uendelig mye! Ville aldri vært for uten.

Men noen ganger ..

Jeg har to små på fire og to år. De er som regel kun snille, men gud så maaasete!

Det er morran ved seks-sju tida og da er opp tvert og lage mat, drikke og kle på osv. Etter det er det mas mas mas døgnet rundt (yngste er ikke i bhg enda). Jeg satte meg ned for å nyte en kaffekopp en dag og telte antall ganger jeg ble "forstyrret" av mas. 17 ganger i løpet av maks 10 min.

Kom hit, gjør datt, jeg vil ut, jeg vil ikke ut, bli med å lek, få se barnetv osvosv. Det verste er at etter en slitsom dag, er det pån igjen grytidlig og samma regla om igjen.

Jeg vet at det er sånn med barn, men er inne i en periode hvor det er så sykt slitsomt ...

Noen andre som har det sånn om dagen?

[Campanula]

Jeg tror veldig mange har det sånn. I alle fall hvis jeg skal dømme ut fra de falskt positive facebookstatusene som dukker opp tidlig om morgenen i helgene. "Lillegull mener visst at dagen begynner klokken 5. Ja ja, jeg får kose meg med litt kaffe". Det lyser lang vei at det ikke blir kaffekos, men at kaffen blir skylt ned for at den stakkars forelderen skal overleve morgenen.

[AnonymBruker]

For oss hjelper det å ta en morgen hver i hwlga. Da kan man sove lenge eller bare ligge på senga og drikke kaffe og lese aviser etc. Jeg lever lenge på den ene morgenen i helga!

Syntes også det er deilig når mannen min av og til går ut, slik at jeg har huset stillt for meg selv etter at barna sover. Ser på alle mine kjekke serier og nyter det å ikke si et eneste ord, eller svare på et eneste spørsmål hele kvelden.

Anonym poster: 6f49939fb9787761868dc581ab0577e6

[Gjest Magdalene]

Jeg bruker å si "nå skal jeg ha pause", og da funker det, for det er hun tydeligvis vant til fra bhg.

[Leanne]

Jeg bruker å si "nå skal jeg ha pause", og da funker det, for det er hun tydeligvis vant til fra bhg.

Den bruker jeg også.. fungerer bra!

[Raven Emerald]

Har ei på 16 måneder, som har smått begynt to-års-trassen. Ikke skal hun spise, dersom det ikke er kattemat (selvsagt, for det får hun jo ikke lov til), ikke vil hun ha jakke, ikke vil hun gå selv, ikke vil hun sitte i vogna, hun vil ha banan, men så vil hun ikke likevel. Vil ikke ha juice fra kopp, vil ha fra en liten kartong. Men det vil hun bare, så hun kan klemme på den, så spruten står. Hun skal leke i sofaen, og aller helst med laptopen min, eller så vil hun lese bøkene til pappa. Lekene må forøvrig ikke ligge oppå hverandre, de må ligge ut over heeele gulvet. Klær skal ikke ligge i kommoden, hun river dem ut, gir dem en klem (!?), og slipper dem fri på gulvet. Og så er det utrolig viktig at alle glidelåsene er åpne.

Og får hun det ikke som hun vil, hyler hun. Vi er konsekvente, vi har prøvd å distrahere henne (det funker en sjelden gang, med en gang vi er "ferdige" å distrahere henne, er det rett tilbake til det hun holdt på med). Vi er strenge, men det driter hun langt i.

Og så er det det fantastiske siste nye: Hun har lært seg å klatre opp på salongbordet... -.-'

I dagplejen er hun en drøm...selvsagt. =P

[Gjest Elissima]

Dere er så heldig som har barn. Misunnelig!

[AnonymBruker]

Når er det traseen pleier å starte? Har ei som nærmer seg tre år, men har sett lite til det foreløpig..... Gruermeg.

Anonym poster: e1802de91352d192f9a933216c160c58

[Gjest Gjest]

har også lagt merke til en ting med barn - og foreldre da. At familiene ofte er samstemte. Altså er barna skravlebøtter så er gjerne foreldrene det også.

Vi påvirker barna med vår egen oppførsel altså.

[Raven Emerald]

Dere er så heldig som har barn. Misunnelig!

Ja, vi er det. =)

Selv om det er slitsomt med lille ville, er hun jo så god når hun omtrent bretter seg rundt hodet mitt for å gi klem.

Men selv om vi er heldige, og vet det, er det likevel dager man som forelder blir frustrert. For uansett hvor glade vi er i barna, er det slitsomt når man prøver å gi dem en god oppdragelse, og barna rett og slett ikke vil ha det. =P

Når er det traseen pleier å starte? Har ei som nærmer seg tre år, men har sett lite til det foreløpig..... Gruermeg.

Anonym poster: e1802de91352d192f9a933216c160c58

Jeg har to eldre barn også, og merket lite til trass hos dem. Litt var det av og til, men ikke så mye at jeg ville rive håret av meg. Den yngste av de to, var litt mer bestemt enn den eldste. Men hun var mer dramatisk, enn trassig. Det er vanskelig å holde seg fra å le, når 4-åringen (!) tramper seg opp trappa til rommet sitt, mens hun roper "dere øøøødelegger liiiivet miiiiitt!!", og slamrer med døra. =P

Poenget var uansett at det ikke er sikkert du får noe trass, ikke alle unger "har det i seg".

har også lagt merke til en ting med barn - og foreldre da. At familiene ofte er samstemte. Altså er barna skravlebøtter så er gjerne foreldrene det også.

Vi påvirker barna med vår egen oppførsel altså.

Det er ikke alltid sånn. Som jeg nevnte over, har de to eldste aldri hatt de helt store utbruddene...men jeg får ti-fold tilbake med denne vesla her...jeg skravler mye, med henne. Prøver å lære henne ord på norsk (vi bor i Danmark, så hun vil nok få dansk som hverdagsspråk, men jeg synes at litt norsk må hun da kunne. =P

Ikke roter jeg heller, og jeg slenger meg ikke ned på gulvet for å trasse litt, heller. Både jeg og faren er relativt enkle å ha med å gjøre...men avkommet vårt... Gud bedre..!

[plix]

Ja, er det ikke typisk? I bhg er de engler, men hjemme er det tester på tester som skal bestås..

Jeg prøvde ut å være i forkant av barnet, ta iniativ på aktiviteter og leker, samt være til stede. Mye bedre, men krever positiv innstilling uansett. Prøver å holde dette, men noen dager ER bare litt vanskeligere enn andre. Prøver å overbevise for meg selv at det er mennesklig, og holder meg unna facebook disse dagene. (Rosamødre på face, kaller jeg de.)

Så lenge man er tydelig og sier rolig og bestemt ifra, så går det bra. Litt bra. Men protestene er slitsomme psykisk. De begynte her for bare noen uker siden, skulle ønske noen kunne fortelle meg når den roer seg.. :)

[charactouy]

Det pleier å roe seg rundt 20-års alder, minibelle

[Celtic Heart]

Når er det traseen pleier å starte? Har ei som nærmer seg tre år, men har sett lite til det foreløpig..... Gruermeg.

Anonym poster: e1802de91352d192f9a933216c160c58

Har en på 13 som aldri har trasset noe særlig, eneste er at han kan være en smule frekk ( begynt nå siste året).

Har en på 11 som er født trassete, og det har ikke gitt seg enda.

Så det er helt individuelt.