Er jeg en kald venninne?

[AnonymBruker]

Venninnen min flyttet til England, og kom hjem av og til i feriene. Året etter flyttet jeg til England, men ikke i nærheten der hun bodde. Jeg bodde 45 minutter nord for London med tog, og hun bodde over en time sør, er ikke helt sikker hvor langt det var. Men vi møttes i London og sånn. Og en gang så spurte hun om hun kunne komme til meg å se hvordan jeg bodde, og det fikk hun og vi hadde det kjekt.

Men her er saken. Jeg er ikke en person som tenker "åh nå bor venninnen min i England, jeg vil se hvordan det er der hun bor." Jeg forestilte heller aldri at mine venner skulle komme på besøk til meg. Hvis vi hadde tid var det veldig koselig å møtes på midten og nyte London i lag. Ingen av oss bodde på en så spesiell plass, og London var helt topp!

Jeg var også en student og hadde alltid noe å gjøre på. Så droppet jeg ut av studiet og flyttet tilbake til Norge, og da var det jo enda lengre og dyrere å komme på besøk.

Dessuten hadde jeg ikke noe til felles med de som hun bodde med eller de andre vennene hennes. Vi er egentlig veldig forskjellige, men vi funker i lag. Når det er sagt så har vi VELDIG forskjellige venner. Jeg drikker ikke, og de liker å feste kjempe mye.

Hun har sagt flere ganger at hun er skuffet over meg, fordi hennes andre venner har vært kjempe entusiastiske og villet komme på besøk, og de bodde i Norge! Men jeg er ikke de! Jeg forklarte at jeg aldri tenkte at det var noe big deal, da jeg ikke forventet at noen skulle komme til meg. Jeg tenker ikke slik. Derfor syns jeg det blir dumt å sammenligne meg med de andre vennene hennes.

Hva syns dere? Er det slik at når en venn flytter langt bort så må en på liv og død besøke dem? Jeg tenker at når man blir voksen så blir det en del av hverdagen, og man ser venner i ferier og sånn, fordi i hverdagen så har man rett og slett ikke tid til hverandre, og det er helt greit.

Anonym poster: bd93c52a6c1007b57419f2986dd99ee6

Anonym poster: ed8f6884e75c04d986d5f8b1d8f49b91

[AnonymBruker]

Enig med deg, men tror folk vokser av seg dette?

Når det er sagt er jeg ganske lei av at folk som besøker Oslo kun kontakter meg da fordi de er i byen i forbindelse med jobb og slikt, det er en slags forventning om at jeg liksom skal stille opp på kort varsel fordi de vil «finne på noe» mens de er her. Gjerne uten å tenke på at jeg har jobb og andre forpliktelser, planer lagt kanskje lenge før de sender en melding for å høre hva jeg gjør. Og så er jeg den vanskelige, da, som ikke bare kaster alt jeg har i hendene og hiver meg på trikken for å møte dem på det gudsjammerlig kjedelige nedre del av Karl Johan.

Luksusproblem, javisst, men jeg har rett og slett begynt å si nei til å være selskapsvenninne for tilreisende.

Anonym poster: 349505d9dad6438c163af9b217bc5be4

[AnonymBruker]

Enig med deg, men tror folk vokser av seg dette?

Når det er sagt er jeg ganske lei av at folk som besøker Oslo kun kontakter meg da fordi de er i byen i forbindelse med jobb og slikt, det er en slags forventning om at jeg liksom skal stille opp på kort varsel fordi de vil «finne på noe» mens de er her. Gjerne uten å tenke på at jeg har jobb og andre forpliktelser, planer lagt kanskje lenge før de sender en melding for å høre hva jeg gjør. Og så er jeg den vanskelige, da, som ikke bare kaster alt jeg har i hendene og hiver meg på trikken for å møte dem på det gudsjammerlig kjedelige nedre del av Karl Johan.

Luksusproblem, javisst, men jeg har rett og slett begynt å si nei til å være selskapsvenninne for tilreisende.

Anonym poster: 349505d9dad6438c163af9b217bc5be4

Det er da vel hyggelig at folk vil treffe deg når de er i samme by? Jeg tar gjerne kontakt med venner dersom jeg er i byen deres, men selvsagt bare hvis jeg vet hvor mye tid jeg har til rådighet (at ikke hele oppholdet går bort i møter feks), og jeg gir beskjed i god tid i forveien om at jeg kommer.

Skulle det likevel hende at reisen er litt spontan, kan jeg finne på å kontakte venninnen og høre om hun tilfeldigvis har tid, men forståelse for at hun har egne ting å tenke på, og forventer på ingen måte at hun skal slippe alt hun har i hendene for å treffe meg.

Likeens når folk kommer til min hjemby, syns det er koselig om de tar kontakt, og om jeg har tid og lyst, er det bare hyggelig å treffe noen man ikke ser så ofte.

Anonym poster: 77932b35793d71bcb02b694bd4b49ed7

[AnonymBruker]

TS her. Jeg møter jo gjerne venner om de er i området. Eller om jeg skal der de er. Jeg dro til London to ganger etter at jeg reiste tilbake til Norge, og da ringte vi (jeg og vennen min) og ba henne komme å møte oss i London. Hun kom bare ene gangen, og da kom hun sent slik at vi bare hadde til å spise før hun måtte dra igjen.

Anonym poster: ed8f6884e75c04d986d5f8b1d8f49b91