AnonymBruker Skrevet 27. april 2013 #1 Skrevet 27. april 2013 Jeg var litt usikker på hvor jeg burde poste denne tråden, men det ble her. Hendelsen skjedde for noen år siden, men jeg sliter enda med det. Jeg var relativt full. Eller, ikke bare relativt full - vi snakker whiskyfylla som medførte dårlige avgjørelser. Det var en fyr der som åpenbart flørta med meg. Jeg visste ikke hvem han var, hadde aldri sett han før, og da han presenterte seg for meg, ringte ikke navnet hans noen bjelle. Jeg trodde han var en totalt fremmed fyr. Så vi begynte å rote og kline, men ikke noe mer, heldigvis. I ettertid viste det seg at han var tremenningen min. Dette skammer jeg meg veldig for. Da vi pratet den kvelden, hadde han tydeligvis godt kjennskap til min familie og sånt, så han visste nok at vi var i slekt. Men det gjorde ikke jeg. Siden jeg kommer fra en liten plass, er det nok en god del som vet hva som skjedde den kvelden. Jeg skammer meg fortsatt over den kvelden. Jeg har vært borti mye rart tidligere, men i dette tilfellet vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg syns det er så ekkelt! I går var han på besøk hos oss, og det er så vanskelig i familiesammenhenger når han og hans familie er der. Jeg kvier meg for å møte opp i sosiale sammenhenger, for nå har han flyttet til mitt hjemsted, så jeg må se han ofte. Det er egentlig ikke han som er problemet, men jeg er mer redd for at min familie og mine venner skal finne ut av det. Det er jo noen år siden nå, og jeg lurer på hva jeg skal gjøre for å takle dette, og om jeg fortsatt burde skamme meg. Er det noen som har vært borti noe liknende? Anonym poster: 2535fb0afee65a7f1d70c333d2da4993
Charlene87 Skrevet 27. april 2013 #2 Skrevet 27. april 2013 Vel gjort er gjort, og du visste det ikke! så det er ikke din feil! Så det er egentlig han som er dusten her! Forstår at du syns det er ekkelt og jeg ville nok følt det selv. Er ganske sikker på at han ikke kommer til å fortelle det videre. Tror ikke det er noe man kan skryte av :-/. Har dessverre ikke noe godt råd , men DU må heve deg over det, du må ikke la han få makt over deg. Prøv og lat som ingenting , så vil det nok føles som ingeting etterhvert.
Gjest Linaria Skrevet 27. april 2013 #3 Skrevet 27. april 2013 Jeg vet ikke en gang hva tremeningene mine heter. Kunne sikkert også endt opp i en sånn situasjon om jeg tilfeldigvis traff på dem. Synes egentlig ikke tremeninger er ille. Besteforeldrene mine var firmeninger uten å vite om det før de giftet seg.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2013 #4 Skrevet 27. april 2013 Jeg var litt usikker på hvor jeg burde poste denne tråden, men det ble her. Hendelsen skjedde for noen år siden, men jeg sliter enda med det. Jeg var relativt full. Eller, ikke bare relativt full - vi snakker whiskyfylla som medførte dårlige avgjørelser. Det var en fyr der som åpenbart flørta med meg. Jeg visste ikke hvem han var, hadde aldri sett han før, og da han presenterte seg for meg, ringte ikke navnet hans noen bjelle. Jeg trodde han var en totalt fremmed fyr. Så vi begynte å rote og kline, men ikke noe mer, heldigvis. I ettertid viste det seg at han var tremenningen min. Dette skammer jeg meg veldig for. Da vi pratet den kvelden, hadde han tydeligvis godt kjennskap til min familie og sånt, så han visste nok at vi var i slekt. Men det gjorde ikke jeg. Siden jeg kommer fra en liten plass, er det nok en god del som vet hva som skjedde den kvelden. Jeg skammer meg fortsatt over den kvelden. Jeg har vært borti mye rart tidligere, men i dette tilfellet vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg syns det er så ekkelt! I går var han på besøk hos oss, og det er så vanskelig i familiesammenhenger når han og hans familie er der. Jeg kvier meg for å møte opp i sosiale sammenhenger, for nå har han flyttet til mitt hjemsted, så jeg må se han ofte. Det er egentlig ikke han som er problemet, men jeg er mer redd for at min familie og mine venner skal finne ut av det. Det er jo noen år siden nå, og jeg lurer på hva jeg skal gjøre for å takle dette, og om jeg fortsatt burde skamme meg. Er det noen som har vært borti noe liknende? Anonym poster: 2535fb0afee65a7f1d70c333d2da4993 Det er jo han som burde skamme seg, han visste jo om det. Du visste jo ikke om dette da det skjedde. Og han skryter vel neppe av dette til folk, det er vel neppe noe han er stolt av. Ellers er jo tremenningen såpass fjern slektning at det er jo strengt tatt heller ikke så ille. Har du snakket med ham i ettertid? Det beste hadde vel vært at dere snakket sammen og heller gjorde det til en morsom episode dere begge kan le av. Venninna mi rotet med fetteren sin en gang, de var begge fulle og unge, men de ler bare av det den dag i dag. Anonym poster: d2ea4951225e5aea5267237de476ce65
Ferny Skrevet 27. april 2013 #5 Skrevet 27. april 2013 Jeg har aldri truffet en eneste en av mine tremenninger, og hadde jeg klint med en på fylla, så er jo det rimelig uskyldig. Herlighet. Litt rart om vedkommende skulle dukke opp i familieselskaper senere - men det er jo helt seriøst ikke noe big deal. I noen land driver de tross alt med systematisk innavl av familier (kusine/fetter osv.). Haha. Jeg tror ikke noen dør av å kline med tremenningen sin. Mye fjernere familie det.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2013 #6 Skrevet 27. april 2013 Jeg har aldri truffet en eneste en av mine tremenninger, og hadde jeg klint med en på fylla, så er jo det rimelig uskyldig. Herlighet. Litt rart om vedkommende skulle dukke opp i familieselskaper senere - men det er jo helt seriøst ikke noe big deal. I noen land driver de tross alt med systematisk innavl av familier (kusine/fetter osv.). Haha. Jeg tror ikke noen dør av å kline med tremenningen sin. Mye fjernere familie det. jeg tror ikke det blir så veldig mye innavl av at søskenbarn har sex osv. spesielt med tanke på at man faktisk har lov til å gifte seg med søskenbarn i norge også. og tremenninger er jo som du sier, mye fjernere familie Anonym poster: 4b5165ebff7c504a04142991ac11697f
plix Skrevet 27. april 2013 #7 Skrevet 27. april 2013 Jeg har vært kjæreste med en tremenning, uten å vite det.. Selv om jeg var da i begynnelsen av tenårene, så ser jeg ikke på det som ekkelt. Jeg synes du bør legge dette bak deg, og "glemme" dette. Ofte er en sin egen verste dommer. 2
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2013 #8 Skrevet 27. april 2013 Det er absolutt ingenting å skamme seg over. Det er mange gifte par i Norge som er søskenbarn selv om det er tvilsomt og ikke lovlig lengre i Norge. Selv er jeg gift med min firmenning.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2013 #9 Skrevet 27. april 2013 Det er absolutt ingenting å skamme seg over. Det er mange gifte par i Norge som er søskenbarn selv om det er tvilsomt og ikke lovlig lengre i Norge. Selv er jeg gift med min firmenning. det er fortsatt lov jo. Anonym poster: 4b5165ebff7c504a04142991ac11697f
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2013 #10 Skrevet 27. april 2013 det er fortsatt lov jo. Anonym poster: 4b5165ebff7c504a04142991ac11697f Tok hvis feil der ja, ser det fortsatt er lovlig, enn så lenge for forhåpentligvis http://www.vg.no/nyh...?artid=10021939
Testosteron Skrevet 27. april 2013 #11 Skrevet 27. april 2013 Så vi begynte å rote og kline, men ikke noe mer, heldigvis. I ettertid viste det seg at han var tremenningen min. Dette skammer jeg meg veldig for. Tremenningen din? Og det skammer du deg for? Det hadde ikke jeg gjort. Det er jo langt ute i slekta. 1
Ferny Skrevet 27. april 2013 #12 Skrevet 27. april 2013 Tok hvis feil der ja, ser det fortsatt er lovlig, enn så lenge for forhåpentligvis http://www.vg.no/nyh...?artid=10021939 Dersom man vet at det foreligger arvelige sykdommer i familien, så går det jo an å teste seg for dette....
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2013 #13 Skrevet 27. april 2013 Synes ikke du trenger å være flau over slektskapet, ettersom det er så fjernt slektskap. Men jeg skjønner at det er pinlig når han dukker opp i huset hos dere. For eksempel ville jo jeg synes det hadde vært flaut om jeg hadde rotet med sønnen til min mors venninne, og vi møttes i sosiale sammenkomster med dem etterpå. Men det er nok mange mennesker som har gjort sånne ting. Og det beste er vel å prøve å se humoristisk på det. Det er jo ikke noe verre enn å ha klint med en gutt i klassen, eller en kollega på jobben. Man kommer over det. Og andre folk er ikke så interessert.
AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #14 Skrevet 2. august 2013 Jeg drar tråden opp igjen. Jeg er TS. Jeg hadde kommet meg over problemet, for det var bare et uhell. Men jeg har en venninne, som jeg ikke hadde fortalt dette til, som plutselig sendte meg en melding om at jeg måtte komme på fest fordi "tremenningen din er her ;;))" <- blunkefjesene hennes betyr som regel noe kinky. Og skammen er herved tilbake. Eller, det er ikke skam, fordi jeg var jo ikke klar over hvem han var. Men nå er det heller en følelse av frykt for at hun vet hva som har skjedd mellom oss. Vel, det er vel på en måte skam siden jeg er redd for at hun vet noe. Anonymous poster hash: 2535f...993
AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #15 Skrevet 2. august 2013 jeg tror ikke det blir så veldig mye innavl av at søskenbarn har sex osv. spesielt med tanke på at man faktisk har lov til å gifte seg med søskenbarn i norge også. og tremenninger er jo som du sier, mye fjernere familie Anonym poster: 4b5165ebff7c504a04142991ac11697f Foreldrene til gutten min er søskenbarn. Gutten min og jeg er også firmeninger Anonymous poster hash: c7c86...cf8
Gjest Flippflopp Skrevet 3. august 2013 #16 Skrevet 3. august 2013 Besteforeldrene mine var 3 meninger ( de er ikke i livet idag, derfor var) og alle etterkommerne etter de er normale skjønner ikke hvorfor du skammer deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå