AnonymBruker Skrevet 26. april 2013 #1 Skrevet 26. april 2013 Lå og koste med henne. Plutselig ble hun skikkelig aggressiv! Ble sur da jeg klødde henne på magen, for å så klore meg når jeg prøvde å ta hånden vekk. Hun freste til og med på meg! Foregikk lenge dette! Hun begynte til og med og angripe fjeset mitt, etter mye om og men måtte jeg kaste henne ut av rommet. Vet noen hvorfor hun oppfører seg sånn? Gjorde INGENTING klødde henne på magen så ble hun forbanna. Etter det like hun det og begynte å male, da jeg prøvde å bytte hånd ble hun igjen forbanna. Hun har ALDRI oppført seg som dette. Har noen opplevd noe lignende? Anonym poster: 11fa13ce1257e01bf4dd1bd56f0b6872
AnonymBruker Skrevet 26. april 2013 #2 Skrevet 26. april 2013 Katter blir fort overstimulert, av og til i allefall, min går bare vekk nr hun har fått nok, men har i noen tilfeller frest og vært sur mot meg også. De har sine dager de ogs. Anonym poster: 6c636c55933a9321c5272db1ccd34856
AnonymBruker Skrevet 26. april 2013 #3 Skrevet 26. april 2013 Katter blir fort overstimulert, av og til i allefall, min går bare vekk nr hun har fått nok, men har i noen tilfeller frest og vært sur mot meg også. De har sine dager de ogs. Anonym poster: 6c636c55933a9321c5272db1ccd34856 Ja kan skjønne det. Men det rare er at etter å ha blitt sur for å kose med henne, trakk hun hånden min nærmere seg. Og angrep meg da jeg flyttet på hånden og ikke klødde henne. Og hun freste mot meg for første gang. Hun freste mot meg! Aner ikke hva jeg gjorde feil. Det var så ille at jeg måtte dra henne hardt i nakkeskinnet kun for inmobilisere henne for å så kaste henne ut. Hun forvandlet seg til et monster... Dette var ingen dårlig dag. Anonym poster: 11fa13ce1257e01bf4dd1bd56f0b6872
AnonymBruker Skrevet 26. april 2013 #4 Skrevet 26. april 2013 Katter er som kvinner. Uforutsigbare og egenrådige. De kan være snille og greie ene øyeblikket for så å bli helt vrange det neste. Merkelige dyr. Anonym poster: 257edeb53330c1fa8a8a54ffd870f74d 2
Tøffeldyret Skrevet 26. april 2013 #5 Skrevet 26. april 2013 Tror mange katter bare er sånn. Jeg har opplevd lignende med flesteparten av kattene jeg har vært borti. Jeg stoler aldri 100% på dem, for de er litt ustabile. Det ene øyeblikket ligger den med øynene lukket og maler og nyter kosingen. I neste øyeblikk blir det fullt angrep på hånden min, holder den fast med forlappene og klorer og biter på meg. Selvom jeg ikke gjorde noen verdens ting annerledes. Tror bare det er det at de helt plutelig blir lei av å bli tatt på, og ikke er så gode til å si ifra på en ordentlig måte. 1
Gjest Spiderpig Skrevet 27. april 2013 #6 Skrevet 27. april 2013 Hvis pus plutselig hadde endret oppførsel og aldri gjort lignende før så hadde jeg tatt han med til veterinærsjekk.
karkl Skrevet 27. april 2013 #7 Skrevet 27. april 2013 En katt som klorer og biter eieren ville jeg ha avlivet. Hva om det er et barn den biter neste gang?
Kala Skrevet 27. april 2013 #8 Skrevet 27. april 2013 Katta min kan bli så kosen at hun blir leken, og går til "angrep" på hånda mi. Men jeg merker at det ikke sitter dypt. Like fort som hun begynner, så gir hun seg. Når hun angriper så tar hun tak i hånda med forlabbene og småtygger litt. Deretter strekker hun seg bakover for at jeg skal klø henne på magen Søteste pusen i verden spørr du meg De gangene hun gjør seg skummel og "går til angrep" bruker jeg å "angripe" henne tilbake, også lekesloss vi litt. Jeg hadde merket det om det var fordi hun skulle ta meg eller om det er fordi hun lekesloss. HUn tar aldri i hvis du skjønner. 1
AnonymBruker Skrevet 27. april 2013 #9 Skrevet 27. april 2013 Katter viser et par små tegn i forkant, man må bare lære seg å se dem. Om det er innekatt er det også på tide å la den gå ut om det skjer ofte. Anonym poster: 3e264a80b4d3c438259b74b37c1c7a17 3
Aurora M. Skrevet 27. april 2013 #10 Skrevet 27. april 2013 Katter viser et par små tegn i forkant, man må bare lære seg å se dem. Om det er innekatt er det også på tide å la den gå ut om det skjer ofte. Anonym poster: 3e264a80b4d3c438259b74b37c1c7a17 Dette er veldig sant. Det er nok ikke katten som ikke sier fra, det er bare vi som ikke ser. Ørene bittelitt bakover, en hale som slår hardere og hardere, en litt stivere kroppsholdning. Dette er kattens språk, og hadde vi vært katt som koste med katt så hadde vi stoppet ved første signal- dersom vi ikke ønsket trøbbel. Disse signalene er ørsmå katter mellom, for de fanger dem fort opp hos hverandre. Overfor mennesket har de fleste katter lært seg å "overdrive" endel slik at vi skal forstå. Men ikke alle katter gjør det, og det er da vi oppfatter det som de går direkte til angrep. De sier altså i fra, men ikke tydelig nok for oss. Det skal dog sies at det finnes noen katter som er så "skadet" at de bortimot mangler evnen helt (f.eks de som har blitt tatt alt for tidlig fra moren), men det er uhyre sjelden.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2013 #11 Skrevet 27. april 2013 Dette er veldig sant. Det er nok ikke katten som ikke sier fra, det er bare vi som ikke ser. Ørene bittelitt bakover, en hale som slår hardere og hardere, en litt stivere kroppsholdning. Dette er kattens språk, og hadde vi vært katt som koste med katt så hadde vi stoppet ved første signal- dersom vi ikke ønsket trøbbel. Disse signalene er ørsmå katter mellom, for de fanger dem fort opp hos hverandre. Overfor mennesket har de fleste katter lært seg å "overdrive" endel slik at vi skal forstå. Men ikke alle katter gjør det, og det er da vi oppfatter det som de går direkte til angrep. De sier altså i fra, men ikke tydelig nok for oss. Det skal dog sies at det finnes noen katter som er så "skadet" at de bortimot mangler evnen helt (f.eks de som har blitt tatt alt for tidlig fra moren), men det er uhyre sjelden. Katten jeg har nå er veldig lettskremt, trekker seg fort tilbake når det feks ringer på døra, telefonen ringer så hun hører det, det kommer besøk osv. Og ved lek blir det fort alvor og klør og tenner og alt, hun er veldig kjælen og kosete, men kan plutselig angripe om hun føler seg truet, gir ingen tegn i forkant. Som feks en dag hun satt på sofaen, helt vanlig, jeg satt mg ved siden av for å knyte skoene, og hun langet hardt ut med labben og klorte meg så dypt i armen at det måtte sys med to sting, det ville ikke slutte å blø. Hun ble født ute av en villkatt, kom streifende bort til veien, ble levert dyrebeskyttelsen, og etter kort stund levert til famlien min. Hun er nå 6år, hun har altid kjent meg, men nå bor hun hos meg fordi mora mi skal opereres. I følge moren min har hun vært slik fra dag en. Hun var veldig lita da hun ble funnet, kom nok ut av "redet" for tidlig. Ser du sammenhengen? Interessant å la noen som har god peil på katter uttale seg, både du og Lille-pus gir masse gode råd. Anonym poster: 3882bc69d443bd806824a0663e56d4c2
ninuska_ Skrevet 27. april 2013 #12 Skrevet 27. april 2013 Pus kan finne på å angripe meg hvis han ikke får oppmerksomhet etter at han har mjauet et par ganger. Da kommer et "hmpf" og et sukk før han hiver seg på bein eller armer. Han kan også legge hjørnetennene lett på hånda hvis man overkoser, men da holder han bare uten å bite. Da sier han at han har fått nok
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå