vold mot personalet...

[Gjest merethe]

Vet ikke helt hvor jeg skal legge dette emnet (fant ikke noe som omhandlet arbeid)

Må vel skrive dette "helt defust" mtp taushetsplikt...

I vår kommune melder BUP seg ut når et barn/en familie er under granskning av barnevernet! Og slike saker drøyer gjerne også ut i tid!

Når da barnet utagerer og utøver vold mot personal( kloring, sparking, slår med gjenstander, spytter osv opp til 15 ganger daglig, finnes det ingen rettigheter for de ansatte? Si at alle mulige tiltak er satt i verk fra barnehagens side (en til en av grunnbemanningen, generell tilrettelegging for å sikre hverdagen for de andre barna osv) og likevel kan den ansatte gå hjem flere dager i uken og skrive opp et nytt arr, blåmerke, sår e.l.... har ikke de ansatte noen form for rettighet mtp vern? Registrering av skader e.l? Er det liksom greit at et barn får skade de ansatte uten at noe blir gjort?

Noen som har erfaring fra liknende situasjoner som ansatt i barnehage??

[AnonymBruker]

Blir nødt til å finne meg i slag, spark og bitt daglig selv, i bolig for psykisk utviklingshemmede. Vi prøver å jobbe målrettet og forebyggende, men alt klarer vi ikke å avverge..... Tror bare det er slikt man må godta i den jobben.

Anonym poster: bce2da50e1c17cb4a952269fcb326fd4

[litle_my]

Dette skal selvfølgelig registeres både som avvik/uønsket hendelse og med skademelding. Dette skal arbeidsplassen ha rutiner for. Ta kontakt med leder og verneombud.

[AnonymBruker]

Du bruker utropstegn unødvendig mange ganger. Vær så snill å bruk punktum litt oftere. Når du bruker utropstegn så tenker jeg at dette er en virkelig bastant setning/mening.

Anonym poster: 543fc80f66e968a93bafc272cb2d5199

[Muscae]

Du bruker utropstegn unødvendig mange ganger. Vær så snill å bruk punktum litt oftere. Når du bruker utropstegn så tenker jeg at dette er en virkelig bastant setning/mening.

Anonym poster: 543fc80f66e968a93bafc272cb2d5199

Det er to utropstegn i hele innlegget. Er du seriøs?

[Gjest Gjest]

Takk for svar! Men hva med de andre barna og deres sikkerhet? De andre blir jo redde! Som sagt er en til en tiltak satt inn, men når ting er så uforutsigbart så må vi jo oppholde oss ute og alene til en hver tid for å avverge skader på de andre barna! Jeg tror rett og slett ikke at barn som dette har det optimalt i en barnehage! Barnegruppene blir for store og uforutsigbare og vedkommende det gjelder håndterer dårlig dette! I tillegg så tenker jeg at barnet kan ikke akkurat få det bedre med seg selv når det hver dag blir plassert i en situasjon det ikke håndterer...

[Gjest Gjest]

Hvis utagering skjer så ofte må dere ta ansvar, dere som er de voksne her.

Jeg vet for lite, MEN det kan høres ut som om dette barnet sliter med sanseintrykk og at det ikke blir forstått.

Genrelle råd er derfor:

- Gode og forutsigbare rutiner, barnet må alltid vite hva som skal skje og være

forberedt.

- Skjerming. Hvis det er ulike situasjoner som "trigger adferd" skjerm barnet fra

det som er vanskelig.

- Mye ros og positiv oppmerksomhet på det som er bra.

Les om sanseforstyrrelser og meltdown, hvis jeg får mer informasjon kan jeg rådføre videre.

Min sønn var slik du beskriver, han ble ikke forstått i barnehagen og fikk skylden for mye han ikke skulle ha skylden for...

Etter utredning viser det seg at han er en høytfungerende autist.

Synes det er rart at bup trekker seg ut når bv blir innblandet, de burde jo absolutt prioritert slike saker før det går for langt.

Er ikke alltid bv sitter inne med riktig kompetanse på bokstavdiagnoser, mangel på kunnskap kan gi uønskede følger...

[Gjest Gjest]

En annen ting: mitt hjerte brenner for disse barna, de er barn. De forstår gjerne ikke verden, og de skal ikke stigmatiseres.

Min jobb er å forstå og skjerme dem slik jeg kan gi de optimal utvikling, det er mye som kan gjøres av dere, jobb med holdningene og ikke minst: jobb med sinne og stress mestring, se ressurser barnet har..bygg videre på det, la barnet hjelpe til og jobb med positivt selvbilde.

Har null toleranse for vold, men jeg synes ikke det blir riktig å kalle alt for vold, hvis det f,eks skyldes sanseforstyrrelser eller en nevrologisk diagnose kan "kroppen trigge ved å slå" ikke fordi det gjør det av ondskap, men at det faktisk slapper av- tro det eller ei.

Noe roer uansett, legg merke til det som får barnet til å slappe av.

[Wildy]

Når det kommer til vold på jobb så, ja, det er endel av hverdagen for mange av oss. Selv jobber jeg på skjermet dement avdeling og har ikke tall på blåflekker, blåveiser, hoven leppe, nese, kloremerker, bitemerker osv osv. Vi skriver avvik og skademelding på det aller meste ( selv om det er mye det ikke blir skrevet på ganske enkelt for om vi skulle dokumentere alt så hadde halve arbeidsdagen gått med foran datamaskinen....)

Det er viktig med gode rutiner for hvordan håndtere slik adferd, og kanskje kan en ROS-analyse være til hjelp? Debriefing av ansatte må settes i system, og jevnlig veiledning er viktig for å kunne stå i jobben i mange år.

Når det er sagt; utfordrende adferd er som regel et symptom på noe. Det er noe som kommuniseres som personen; om det er et barn eller en pasient med demens ikke får til å uttrykke på annen måte. Jeg har klokketro på grundig kartlegging av miljø og situasjoner for å finne fram til miljøtiltak som kan avverge slike situasjoner før de oppstår. Men det krever et personal som er samkjørt, som har kunnskapen de trenger til å forstå adferden og mulighetene til å sette i gang og følge opp tiltakene.

Ser skjerming er nevtn lengre opp, og skriver under på denne. Så fremt skjermingen ikke blir brukt som tvang eller straff; men for å gi tilpasset stimuli for å unngå utfordrende adferd. Har adferden oppstått er man for sent ute, da må man ha tiltak for å løse situasjonen på best mulig måte for alle involverte.

[Gjest Gjest]

Enig med deg over, skjerming skal ALDRI være tvang/ straff det er kun for å forebygge, og for å gjøre det bedre for barnet/ ev den voksne.

Ett eksempel:

Mange som utagerer, gjør det fordi de ikke har det "filteret som sorterer sanseinntrykk" derfor "bombanders de med inntrykk" og mister fullstendig kontroll.

Vi ser adferd som "vold", men de kjemper faktisk mot egen kropp, det er veldig slitsomt for dem, og hvis de ikke blir forstått tusen ganger værre...

Derfor: kartlegg hva som fører til slik adferd, eksempler kan være: før høy musikk, klær som gnisser på hud, skarpt lys, utforutsigbarhet, sult/ tørste, og ikke minst: mennesker som "ser mer enn øye ser"- dvs: kunnskap og medmenneskelighet.

[Wildy]

Og vær oppmerksom på "usynlig" støy. Når vi snakker om støy tenker vi som regel først på bråk, høy musikk, trafikk ol; men støy kan også være for mye farger, for mange folk, folk som prater, trekk fra vinduet, blafrende gardiner,micro som piper osv osv. Stopp opp litt av og til; og bare hør og se etter hvor mange lyder og sanseinntrykk som egentlig omgir oss. Om man er overfølsom for dette, eller har vansker med å filtrere/håndtere mange sanseinntrykk på en gang kan verden raskt bli fryktelig vanskelig å være i. Og da er det kanskje ikke så rart at man reagerer deretter; med en adferd som blir vanskelig både for den det gjelder og omgivelsene.

[Gjest Gjest]

Det er vanlig at foreldre til barn med bokstavdiagnoser blir "gransket av barnevernet", det er også vanlig at man må beskytte seg mot "vold" og man tenker på sikkerhet av de andre barna. Det er helt forståelig.

MEN, det trengs mer kunnskap, mer kunnskap om bokstavdiagnoser og hvordan mennesker med sanseforstyrrelser reagerer. Jo tidligere intervasjon jo bedre.

Jobber med barn, og omtaler de aldri som "voldelig", "vanskelige" eller ser på de som ett problem. Finner løsninger, ser ressurser og trengs det konkrete tiltak forebygger jeg.

Jeg er mamma til en høytfungerende autist, han reagerte på sanseinntrykk, ingen forstod hvorfor ( og jeg ble mistenkeliggjort ) en lang historie kort: jeg startet min egen "trening", hjalp ham til og forstå verden, lagde egne sosiale historier, drev stress og sinnemestring- allerede fra tidlig alder.

Det har gitt uante resultater, i dag er han en ung reflektert, trygg og empatisk gutt, ticksene er borte, sinne er borte og utaler selv: "mamma nå forstår jeg mer"

Aldri gi opp barn, dere som arbeider slik- vær ett medmenneske, ikke døm de.

Min historie viser at det er verdt det, det kreves ekstrem innsats i de urolige årene, men for noen resultater hvis du nekter å gi opp.

Til Wildy: takk for at du deler kunnskap, har ikke tenkt på usynlig støy.

[Gjest Gjest]

Til hi

Dette har gått for langt, håper virkelig det blir mer veiledning og tilrettelegging for dette barnet, dette barnet har det overhode ikke bra, og du virker enormt fokusert på "dere" og "de andre", nesten slik jeg får lyst til reise til denne barnehagen og ta jobbe selv" ( sorry, men blir litt provosert )

Håper virkelig dere ser dette barnet, tilrettelegger og jobber med holdninger.