Igjen har jeg endt opp i et destruktivt forhold!

[AnonymBruker]

Jeg er så lei. Så dørgende, vanvittig lei.

Jeg traff en mann, noen år eldre. Han var snill i begynnelsen, men etter hvert begynte andre sider å komme frem. Han mishandler verbalt og har også dyttet i meg og tatt tak i meg så jeg fikk stor blåmerker.

Problemet er at jeg er så sulteforet på kjærlighet og omsorg at jeg prøver å få ham til å tilgi at jeg hisset ham opp. Og jeg er snart 30!

Hva skjer egentlig i hodet mitt og hvorfor klarer jeg aldri å endre meg selv? Jeg kjenner så godt faresignalene, jeg vet akkurat når det stygge i et menneske kommer frem og hvordan det blir videre ... Allikevel tørster jeg sånn etter å være sammen med noen, å bli elsket, alt det der at jeg på tross av at jeg vet bedre, ikke bare går.

Jeg er frustrert. Må jeg virkelig inn i terapi for å klare å ende i et forhold som gjør meg godt? Det er jo åpenbart hos meg probemet ligger, man får det man har bedt om, men jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg klarer å finne så mange menn med problemer.

Anonym poster: edb1b2f5225c2c320902ea5d50d86d43

[AnonymBruker]

Hvem er du ? Et retorisk spørsmål, men vet du det selv? Det var ikke.

Du har havnet i et dårlig forhold igjen. Hvor lenge ventet mellom disse mennene da?

Fant du deg selv i mellomtiden? Jeg mener, slik at du er fullstendig overbevist over hva du vil ha?

Når du sier at du er sulteforet på kjærlighet og omsorg,

gir det meg kanskje bare antydninger av noen form for desperasjon.

Er det egentlig så viktig for deg hvem det er, som fôrer deg med kjærlighet og omsorg?

Er hysterisk godt gjort å havne i mye av den samme gjørmen som sist.

Anonym poster: b4066c13ced54ead3f089bf51d0bd3ba

[Kala]

Jeg er så lei. Så dørgende, vanvittig lei.

Jeg traff en mann, noen år eldre. Han var snill i begynnelsen, men etter hvert begynte andre sider å komme frem. Han mishandler verbalt og har også dyttet i meg og tatt tak i meg så jeg fikk stor blåmerker.

Problemet er at jeg er så sulteforet på kjærlighet og omsorg at jeg prøver å få ham til å tilgi at jeg hisset ham opp. Og jeg er snart 30!

Hva skjer egentlig i hodet mitt og hvorfor klarer jeg aldri å endre meg selv? Jeg kjenner så godt faresignalene, jeg vet akkurat når det stygge i et menneske kommer frem og hvordan det blir videre ... Allikevel tørster jeg sånn etter å være sammen med noen, å bli elsket, alt det der at jeg på tross av at jeg vet bedre, ikke bare går.

Jeg er frustrert. Må jeg virkelig inn i terapi for å klare å ende i et forhold som gjør meg godt? Det er jo åpenbart hos meg probemet ligger, man får det man har bedt om, men jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg klarer å finne så mange menn med problemer.

Anonym poster: edb1b2f5225c2c320902ea5d50d86d43

Du svarer jo på ditt eget spørsmål..

[Gjest Gjest]

Høres ut som du sitter fast i negative livs mønstre.

Kan virkelig anbefale deg å lese boken " Gjenvinn ditt liv" av Jeffrey E. Young og Janet S.

Du virker nokså reflektert og svarer igrunn på ditt eget spørsmål selv, men det å vite er som regel ikke nok , det må ofte konsekvent jobbing til for å bryte negative mønstre i sitt liv, og det er her en terapeut kan hjelpe deg videre på veien!

[Steinar40]

Jeg er så lei. Så dørgende, vanvittig lei.

Jeg traff en mann, noen år eldre. Han var snill i begynnelsen, men etter hvert begynte andre sider å komme frem. Han mishandler verbalt og har også dyttet i meg og tatt tak i meg så jeg fikk stor blåmerker.

Problemet er at jeg er så sulteforet på kjærlighet og omsorg at jeg prøver å få ham til å tilgi at jeg hisset ham opp. Og jeg er snart 30!

Hva skjer egentlig i hodet mitt og hvorfor klarer jeg aldri å endre meg selv? Jeg kjenner så godt faresignalene, jeg vet akkurat når det stygge i et menneske kommer frem og hvordan det blir videre ... Allikevel tørster jeg sånn etter å være sammen med noen, å bli elsket, alt det der at jeg på tross av at jeg vet bedre, ikke bare går.

Jeg er frustrert. Må jeg virkelig inn i terapi for å klare å ende i et forhold som gjør meg godt? Det er jo åpenbart hos meg probemet ligger, man får det man har bedt om, men jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg klarer å finne så mange menn med problemer.

Anonym poster: edb1b2f5225c2c320902ea5d50d86d43

Problemet er nok først og fremst at det er lett å bli lurt av utspekulerte jævler.

Derfor må man bruke veldig god tid, og observere hvordan den andre oppfører seg.

[Gjest Gjest]

Har du tenkt over at det er noe med tenningsmønsteret ditt som gjør at du avviser snille menn, og at du ikke finner snille menn seksuelt attraktive nok til å bli sammen med en snill mann?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke synes synd på kvinner som gjentatte ganger innleder destruktive forhold med ikke-snille menn.

[AnonymBruker]

Har du tenkt over at det er noe med tenningsmønsteret ditt som gjør at du avviser snille menn, og at du ikke finner snille menn seksuelt attraktive nok til å bli sammen med en snill mann?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke synes synd på kvinner som gjentatte ganger innleder destruktive forhold med ikke-snille menn.

Jeg ba deg ikke om å synes synd på meg, jeg aner bare ikke hvordan jeg skal forandre på det.

For jeg har vært med snille menn også, det er ikke det, men JEG klarer ikke å kutte ut når noen behandler meg dårlig. Det er der problemet ligger. Jeg klamrer meg fast til noe som egentlig ikke er bra for meg, selv om jeg vet bedre.

Anonym poster: edb1b2f5225c2c320902ea5d50d86d43

[auto]

Det finnes så mange bra menn der ute så hva er det som gjør at du gang på gang faller for den samme typen? Det virker bare så merkelig. Liker du egentlig at det er litt drama i livet ditt?

Endret 27. april 2013 av auto

[AnonymBruker]

Jeg var i et destruktivt forhold i mange år og klarte ikke bryte før jeg kom på å tenke på det lille barnet jeg engang var. Da spurte jeg meg selv om jeg ville se den lille jenta lide slik jeg gjorde som en voksen kvinne. Synet var trist, men det hjalp meg til å ende forholdet selv om det var vanskelig etter mange år. Jeg slet lenge og hverdagen føltes grå, var helt apatisk i flere måneder men tvang meg til å være sosial, gå ut, begynte på kurs og det ble lettere med tiden. To år senere traff jeg en ny mann. Han var verre enn eksen. Etter tre år klarte jeg å komme meg unna.

Har som deg også vært sammen med snille menn, men da har jeg basert forholdet på fornuft og ikke lidenskapelige følelser. Og gått lei og gjort det slutt etter noen måneder.

Tror det er viktig å huske på det lille barnet i seg når man oppdager at man er i et destruktivt forhold. Utad kan menn (og kvinner) som mishandler psykisk og/eller fysisk virke som verdens snilleste. Ofte er de godt likt og har mange venner. Skyld ikke på deg selv fordi du falt for han, men det er kun du som kan avgjøre om du vil finne deg i å bli brutt ned.

Sender deg en tankeklem. Lykke til og ta vare på deg selv.

Anonym poster: 04dbd7fce204bc5dd5047d377bf17696

[Steinar40]

Jeg var i et destruktivt forhold i mange år og klarte ikke bryte før jeg kom på å tenke på det lille barnet jeg engang var. Da spurte jeg meg selv om jeg ville se den lille jenta lide slik jeg gjorde som en voksen kvinne. Synet var trist, men det hjalp meg til å ende forholdet selv om det var vanskelig etter mange år. Jeg slet lenge og hverdagen føltes grå, var helt apatisk i flere måneder men tvang meg til å være sosial, gå ut, begynte på kurs og det ble lettere med tiden. To år senere traff jeg en ny mann. Han var verre enn eksen. Etter tre år klarte jeg å komme meg unna.

Har som deg også vært sammen med snille menn, men da har jeg basert forholdet på fornuft og ikke lidenskapelige følelser. Og gått lei og gjort det slutt etter noen måneder.

Tror det er viktig å huske på det lille barnet i seg når man oppdager at man er i et destruktivt forhold. Utad kan menn (og kvinner) som mishandler psykisk og/eller fysisk virke som verdens snilleste. Ofte er de godt likt og har mange venner. Skyld ikke på deg selv fordi du falt for han, men det er kun du som kan avgjøre om du vil finne deg i å bli brutt ned.

Sender deg en tankeklem. Lykke til og ta vare på deg selv.

Anonym poster: 04dbd7fce204bc5dd5047d377bf17696

Når du (og andre som deg) syns snille mannfolk er kjedelige; hva forventer du egentlig?

Og hva skulle være spennende med en fyr som ikke eier omtanke?