Konkret spm om legging av småbarn

[AnonymBruker]

Sønnen min på 20 mnd har for det meste sovet i dobbeltsenga mellom meg og hans far pga mye sykdom, men nå er han bedre og han har begynt å sove i egen seng, sprinkelseng inne på rommet vårt. Nok om det, jeg lurer på en ting:

Når jeg skal legge ham bør jeg:

1. Legge ham i senga, si natta og gå ut av rommet

eller

2. Legge ham i senga, si natta, legge meg i min seng og late som jeg sover

eller

3. Legge ham i senga, si natta og legge ham ned hver gang han reiser seg opp, men uten å snakke med ham

Jeg har gjort en blanding av disse, noen ganger sovner han fort men han kan også holde det gående en stund. Jeg vet ikke hva som er den beste metoden...

Anonym poster: 2fb07c404a71f925059e1073b137291f

[AnonymBruker]

Om han er trygg i senga si alene og ikke gråter av at du går ut ville jeg gått etter nattakos/sang/lesing og gått inn for å hjelpe ham til å legge seg ner om han gav uttrykk for missnøye.

Min er en del yngre, jeg legger ned og går ut men forblir egentlig i rommet uten at han ser meg fordi det er lettere enn å gå inn og ut, det er et stort takvindu utenfor døra som lyser sånn opp. Noen dager kapiyulerer jeg og legger meg ved siden av og holder litt på skulder for å vise at jeg er der. Dette er dager hvor jeg merker at han er mye urolig i kroppen og trenger litt mer hjelp for å sove. Men dette er skjelden.

Anonym poster: c09df50322f1e273a91cf2ba6c80f27e

[leirbål]

Jeg ville lagt ham i senga si, gjort godnattritualet, og gått ut av rommet.

Når han gråter ville jeg brukt punkt tre konsekvent.

Om du rekker å gå ut av rommet i mellomtiden kan variere fra kveld til kveld, men vær konsekvent.

Han er så vant til å ligge imellom dere at han nok vil teste mye grenser en stund fremover.

Etter en stund kan du gløtte på døren, si god natt og lukke den igjen når han gråter. Da vet han at han er der, men at det ikke er noen grunn til å gråte og rope.

Unngå for all del å legge deg selv samtidig. Jeg vet om et ektepar hvor begge foreldrene måtte ligge på samme rom som 7 åringen sin ca to timer hver kveld fordi hun ikke "klarte" å sovne alene.

[Vera Vinge]

I utgangspunktet ville jeg sunget eller lest eller hva som evt. er godnattritualet, for så sagt god natt og gått ut. En fordel med at barn klarer å sovne uten foreldrene til stede, kan være at de da lettere sovner igjen når de våkner om natta. Det er visst sånn at både voksne og barn ofte har mange korte øyeblikk av oppvåkning om natta, men det er så kort at vi ikke husker det. Om barnet er avhengig av å bli hjulpet inn i søvnen av foreldrene om kvelden, kan det bli sånn at de trenger det om natta også, i stedet for å bare sovne igjen.

Når det er sagt, så har vi både sittet ved siden av senga og båret i søvn en del mer i vinter enn hva vi har gjort tidligere, pga. mye sykdom, vonde jeksler og sannsynligvis pga. mer nærhetsbehov etter oppstart hos dagmamma. Og det har ikke skapt problemer nattestid. Men jeg har det i bakhodet, at jeg som hovedregel helst ikke gjør for mye om kvelden som kan gjøre at barnet må ha spesifikke stimuli til stede for å sovne, annet enn f.eks. smokk og bamse, som barnet har lett tilgang på om natta uansett.

[Gjest lisha]

Jeg bruker å være på rommet til jenta mi til hun sovner!

Jeg leser for henne og synger for henne.

Jeg syns det er koslig å slutte av dagen slik:) da tar leggingen vanligvis under ti minutter.

Men jeg har også prøvd å gå ut av rommet før hun sovnet, og det fungerte ikke for henne! da gikk resten av kvelden med til å få henne til å sovne.

[Redbull]

Kommer helt an på ungen!

Vi har alltid bare lagt og gått ut.

Reiste hun seg la vi henne ikke ned, hun fikk bare styre på. Men hun gråt aldri da.

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for alle innspill! Jeg ser noe jeg har gjort som bør endres, jeg har lest for ham før jeg har lagt ham i senga, har sittet med ham på fanget. Kanskje jeg bør prøve å lese for ham etter at han er lagt i senga si, selv om jeg ser for meg en litt ubehagelig sitteposisjon for meg selv da.

Han har sovet i egen seng i ca tre uker nå. Resultatet har vært veldig variabelt. Noen ganger har det gått greit å gå ut av rommet, han pusler som regel med sitt før han legger seg ned og sovner. Andre ganger jeg har prøvd dette strigråter han etter kort tid. Uansett har jeg aldri tatt ham opp igjen av senga, men roet ham der han er, selv om det noen ganger tar litt tid.

Godt poeng det med å ikke skulle behøve å være i rommet når han skal sove, at han da kan bli vant til at vi er der. Jeg ser den, så vekk med punkt 2.

Anonym poster: 2fb07c404a71f925059e1073b137291f

[leirbål]

Vi leser rett før leggetid, men ikke i sengen. Vi tar det som en roe ned kosestund før vi steller for natten.

I sengen får hun en godnatt sang.

Hvis han er vanskelig å legge kan det være på tide å skjære litt ned på dagsoving.

Prøv å se om han er veldig våken og grinete de dagene han har sovet litt ekstra lenge på dagen.

Når hun gråter og roper går vi inn hvis hun er veldig fortvilet. Da trøster jeg veldig kort i sengen, sier god natt og går ut igjen.Hvis ikke sier vi bare god natt utenfor døren.

Hvis han er veldig urolig en kveld, sett gjerne en stol utenfor døren, og si god natt med noen minutters mellomrom til han roer seg. Jeg har sittet slik med en bok noen ganger.