Avhengig av han

[AnonymBruker]

Man kan vel kanskje si jeg ikke er kommet over han, men det kjennes mer som om jeg er avhengig av han som et eller annet rusmiddel.

Jeg gjorde det slutt, og jeg angrer ikke for vi fungerte ikke sammen som et par. Allikevel klarer jeg ikke holde meg unna. Det har vært slutt i 3 måneder, allikevel møtes vi innimellom, og når vi er sammen da er det som om det aldri ble slutt.

Når vi drar fra hverandre da er det som om jeg har fått påfyll av en ny dose han. Det har jeg jo og da, på en måte. Fått nærhet, kos, en god samtalepartner.. Men jeg ser jo også hvordan det hindrer meg i å gå videre med kjærlighetslivet med noen som helst andre. Holder alle andre i en trygg avstand, flørter noen med meg føler jeg meg ikke singel.

Jeg vil ikke bli sammen med han igjen, det er ser jeg ikke på som en mulighet en gang, men jeg klarer ikke gi slipp på han. Ser frem til vi skal møtes.. Nyter det når han flørter med meg, sjekker facebooken hans, sjekker om han er online, får han nye venner på facebook sjekker jeg hvem de er.. Ja jeg klarer helt fint selv å se dette ikke er sunt!

Har kuttet kontakten, men ikke klart å vedlikeholde det når han prøver å ta kontakt. Jeg har vært flink i det siste å ikke ta kontakt selv, og svarer han bare vagt når han tar kontakt men det forverrer nesten bare tankekjøret mitt og gjør at jeg omtrent "craver" kontakt.

Føler jeg aldri kan ha et slikt nært og godt forhold med noen annen mann som vi hadde. Men jeg er fortsatt ung så vet mange andre har gjort det før meg så har ikke gitt opp håpet på det heller..

Et lite sukk ut til kvinneguiden i kveld. Sitter her nok en kveld alene med facebook og kvinneguiden som evig underholdning.. jess da.

Anonym poster: c7823ea5b3d7048ffe72e984c32742d8

[Gjest måne]

Tror jeg skjønner hvordan du har det omtrent.. Jeg har akkurat måtte gjøre det slutt med min kjæreste / samboer gjennom snart 5 år og vet at vi ikke kan bli sammen igjen om jeg ikke skal miste meg selv helt.

Fryktelig tungt å måtte bryte ut av et forhold med en jeg fremdeles elsker...

Gruer meg til om en stund hvis vi møtes ute på byen .f.eks og jeg kanskje ikek klarer å si nei til han. Da blir det jo som å begynne hele prosessen på nytt vil jeg tro.

Hvordan har du det når du ikke er sammen med han? Klarer du å ha et bra liv fyllt med morsomme ting og ting du liker å gjøre?

Jeg er heldigvis flink til det og har en del venner jeg holder god kontakt med.

Mitt råd til deg er om du er 100% sikker på at det ikke kan bli dere, så må du gå i deg selv å få tankene over på noe annet så du ikke bruker den energien på han( jada, er nok ikke så lett, men det går )

Vil ønske deg masse lykke til

Så skal jeg følge mitt råd som jeg gav deg

[AnonymBruker]

Takk for fint svar!

Jo, jeg har jo gode venner og ser absolutt verdien i det! Har heller ikke fortalt dem at jeg har møtt han noen ganger etter bruddet og føler en del skyldfølelse over å ha holdt det skjult. Føles litt som et nederlag nesten å være så "svak" at jeg ikke klarer meg uten han. Har jo fortalt dem at vi har snakket litt på face da, men har vel heller fokusert på det negative ovenfor dem da for å understreke hvor over han jeg liksom er..

Anonym poster: c7823ea5b3d7048ffe72e984c32742d8

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg, med min eks.

Var hun som dumpet meg for snart et halvt år siden. Akkurat etter bruddet var hun usikker på om hun ønsket kontakt, sa at alle følelser var over osv. Så gikk det vel et par uker uten kontakt før vi sakte og sikkert fant tilbake til der vi var som kjærester.

Vi har det veldig fint sammen, prater masse, har det veldig gøy sammen. Lager middag, ser film, ligger og holder rundt hverandre i flere timer... Og det dreier seg veldig lite om sex, bare det å ha nærhet

Ses vel 3-4 ganger i uka, sover hos hverandre og er nesten som et par. Er så trygt og godt å ha hverandre. Har prøvd å bryte flere ganger, men vi klarer ikke være uten hverandre i mer enn noen dager. Så er vi tilbake igjen.

Nå har jeg fortsatt følelser for henne, og hun påstår vel at hun ikke har det for meg. Noe som gjør det veldig vanskelig. For det første fordi jeg ikke helt tror på henne når hun sier det, og fordi vi som dere ikke fungerer som et par. Er så rart hvordan man kan ha det så fint sammen på en kjærestemåte, og når man definerer seg som kjærester går alt bare nedover.

Vi har det egentlig veldig bra som vi har det nå, sånn vi fungerer best sammen. Likevel er jeg bekymret for å kaste bort tiden. Jeg vil jo helst finne en som vil være sammen med meg, og hun mener også jeg fortjener en som vil ha meg på den måten.

Er bare så vanskelig å bryte helt Kjenner meg igjen i det med å få en slags rus. Jeg og har det akkurat sånn. Nå er jo jeg den som ble dumpa, så er likevel litt motsatt av deg, men ganske lik situasjon likevel!

Jeg føler meg heller ikke singel og er ikke åpen for å møte en ny så lenge ting er som de er.

Så utrolig vanskelig situasjon!

Hvorfor fungerte dere ikke som et par?

Anonym poster: e4c7b3b5ae4617e8a2d4513f06e77151

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg, med min eks.

Var hun som dumpet meg for snart et halvt år siden. Akkurat etter bruddet var hun usikker på om hun ønsket kontakt, sa at alle følelser var over osv. Så gikk det vel et par uker uten kontakt før vi sakte og sikkert fant tilbake til der vi var som kjærester.

Vi har det veldig fint sammen, prater masse, har det veldig gøy sammen. Lager middag, ser film, ligger og holder rundt hverandre i flere timer... Og det dreier seg veldig lite om sex, bare det å ha nærhet

Ses vel 3-4 ganger i uka, sover hos hverandre og er nesten som et par. Er så trygt og godt å ha hverandre. Har prøvd å bryte flere ganger, men vi klarer ikke være uten hverandre i mer enn noen dager. Så er vi tilbake igjen.

Nå har jeg fortsatt følelser for henne, og hun påstår vel at hun ikke har det for meg. Noe som gjør det veldig vanskelig. For det første fordi jeg ikke helt tror på henne når hun sier det, og fordi vi som dere ikke fungerer som et par. Er så rart hvordan man kan ha det så fint sammen på en kjærestemåte, og når man definerer seg som kjærester går alt bare nedover.

Vi har det egentlig veldig bra som vi har det nå, sånn vi fungerer best sammen. Likevel er jeg bekymret for å kaste bort tiden. Jeg vil jo helst finne en som vil være sammen med meg, og hun mener også jeg fortjener en som vil ha meg på den måten.

Er bare så vanskelig å bryte helt Kjenner meg igjen i det med å få en slags rus. Jeg og har det akkurat sånn. Nå er jo jeg den som ble dumpa, så er likevel litt motsatt av deg, men ganske lik situasjon likevel!

Jeg føler meg heller ikke singel og er ikke åpen for å møte en ny så lenge ting er som de er.

Så utrolig vanskelig situasjon!

Hvorfor fungerte dere ikke som et par?

Anonym poster: e4c7b3b5ae4617e8a2d4513f06e77151

Kjenner meg jo igjen i mye av det du skriver. Vi er nok i ganske lik situasjon! Vi ser hverandre ikke like ofte som dere gjør da. Vi snakker sammen omtrent hver dag, men ikke så lange samtaler, men ser hverandre ikke mer enn kanskje et par ganger i måneden.

Vi har fortsatt følelser for hverandre, men snakker ikke så mye om det. Jeg tror mye av grunnen til at vi har det så bra nå (vil nesten påstå bedre enn da vi var sammen) er fordi det liksom ikke er oss to og jeg trenger ikke bekymre meg for fremtiden, men kan slappe av i nuet med han. Og i øyeblikkene har vi det jo veldig bra.

Grunnen til det ble slutt var fordi vi ikke hadde en reell fremtid sammen. Jeg vil ikke utlevere for mye, men han har en livsstil og en del problemer som gjorde at jeg til slutt innså at livet jeg så for meg ville jeg ikke få med han.

Hadde jeg vært fornøyd med å leve i nuet ville dette kanskje vært en bra nok situasjon for meg, men jeg vil jo helst kunne føle meg fri til å begynne å se etter en annen mann i livet mitt og det går jo ikke sånn situasjonen er nå.

Anonym poster: c7823ea5b3d7048ffe72e984c32742d8

[AnonymBruker]

Anonym poster: 2f871f9f0d610374a346c7a83457f80b

[AnonymBruker]

Avhengighet kan være en ufin tøyte noen ganger.

Anonym poster: 2f871f9f0d610374a346c7a83457f80b

[Obiola]

Er vel bare sånn som skjer når fornuften styrer, og følelsene enda er der! Selv om han ikke er riktig for deg og du ikke ser noen fremtid med han er du ikke ferdig med han!

Man kan elske noen og likevel ha mange grunner til at man ikke kan være sammen og føle seg nødt til å handle deretter. Blir jo noe annet når man slår opp fordi det er mangel på følelser og man er ferdig med personen på den måten!

[AnonymBruker]

Urk, dette kjenner jeg meg igjen i....han gjorde det slutt, jeg var knust, også har det vært litt av og på. 3 år!!! Jeg vurderer å rømme landet, han vet ikke hva han vil, er umulig å snakke med om følelser....har fått ut av ham at han ikke kan tilby meg noe evig, når jeg fortalte ham om rømningsplanen min.

Vi bor et stykke fra hverandre, men har hatt noen fantastiske treff i det siste, han oppfører seg som om han er nyforelsket. Sa til ham sist vi skiltes at vi må kutte ut. Har det litt for bra når jeg er med ham. Han har ringt meg nesten hver dag siden....

Anonym poster: db84809bd39161d4c30980245ed60217

[Steinar40]

Svake mennesker.

[Gjest Gjest]

Ja, følelser gjør noe med en. Selv den sterkeste kan bli svak når de tar over

[Gjest Ballsofsteel]

La fyren få gå da for pokker. Du har dumpa han og du bør stå for valget du har tatt og ikke bruke ham når du føler deg ensom.

Han trenger å finne ballene sine igjen og ikke la deg herske over ham på den måten.

Kan ikke annet enn å være enig med steinar40 her.