hun hyler og er hysterisk fordi hun vil ikke ligge i egen seng!

[AnonymBruker]

Nå har hun hylt i en halv time i strekk og jeg har vært innom tre ganger. Men hun gir seg ikke.

Jeg kommer inn og fortellet henne at hun må sove i egen seng i natt. Hun er 2, 5 år gammel.

Jeg forholder meg rolig, sier god natt, gir hennr et kyss på kinnet og går ut. Selv om hun står og hopper i senga og er helt hysterisk og sint.

Altså alt hun vil er å sove i min seng.

Men det må ta slutt. Så det ble ikveld. Viaste det ville bli kaos men ikke SÅ ille....er dødssliten allerede.

Noen tips??

Anonym poster: af626e2d19ee65f37fb67b3c05f37bb6

[Eliza Doalot]

Jeg antar at det har vært et problem over tid at hun har sovet i din seng? I såfall, har du forberedt henne på at hun i natt skal sove i sin egen seng?

[AnonymBruker]

Det ble sånn de siste ukene ja når pappaen er vekke.

Jeg fortalte henne at hun skulle sove i egen seng når vi hadde gjort ferdig tannpuss og kveldsstell.

Burde jeg sagt det tidligere?

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun hadde kastet dyna og puta på gulvet isted da jeg kom inn mens hun stod og hoppet og hylte som hun har gjort i snart en time.

Anonym poster: c43bfeda2c4b79d7c8cec007d15ea1fc

[Eliza Doalot]

Jeg vet jeg hadde veldig god erfaring med å forberede godt på den tiden. Vi snakket masse om hva vi skulle gjøre, og gjorde "avtaler" oss i mellom.

Det tok i hvertfall luven av sånne raserianfall hos oss.,

[AnonymBruker]

Vi har lagt oss sammen med ungene i deres seng til de var ca 4 år gamle, vi. Trygghet er viktigere enn "streng rutiner", synes vi. Og de lærte seg å legge seg selv når de ble litt eldre likevel

Anonym poster: 9bb8c945624be09d6c4fedc0159c8e8f

[Redbull]

Ja, forberedelse er viktig hos oss også. hun er straks 2,5. Men samtidig: hvis du gir deg nå så blir neste raseriannfall ennå verre. Da vet hun at du gir deg etter en stund. Mi hadde aldri fått skreket seg til å ligge i senga med meg, så lenge det kun er snakk om sinne.

[Leanne]

Et litt annerledes råd:

Velg dine kamper... Er det et problem at barnet ligger i senga deres? Vår 6åring får innimellom sovne i vår seng på kveldene og så bærer vi han over i egen seng når vi legger oss.. Han sover som en stein så våkner ikke..

Husker enda hvor koselig det var å få lov til å ligge i mammas seng som barn, så har forståelse for at barna ønsker det..men nå er han grei å flytte på, om det ikke hadde fungert så hadde det jo ikke gått..

[Gjest Tutta]

Syns ikke det er "strengt" at barna skal sove i sin egen seng! Det handler om at vi foreldre skal få lov til å våkne uthvilt, klar for dagen med små barn. Vi har satt inn en seng på barnerommet, hvor vi legger oss dersom vesla er redd eller syk. Så sover vi der sammen med henne. Det er ikke synd på et barn som ikke får sove i foreldresenga!!

[xinnia]

Syns ikke det er "strengt" at barna skal sove i sin egen seng! Det handler om at vi foreldre skal få lov til å våkne uthvilt, klar for dagen med små barn. Vi har satt inn en seng på barnerommet, hvor vi legger oss dersom vesla er redd eller syk. Så sover vi der sammen med henne. Det er ikke synd på et barn som ikke får sove i foreldresenga!!

Har ikke noe med å synes synd på- men å la barna få tryggheten om at mor og far er der uansett.!

[AnonymBruker]

Syns ikke det er "strengt" at barna skal sove i sin egen seng! Det handler om at vi foreldre skal få lov til å våkne uthvilt, klar for dagen med små barn. Vi har satt inn en seng på barnerommet, hvor vi legger oss dersom vesla er redd eller syk. Så sover vi der sammen med henne. Det er ikke synd på et barn som ikke får sove i foreldresenga!!

Thank YOU.

Begynte å få dårlig samvittighet og følte meg litt som en dårlig mor her en stund.

Men denne reaksjonen hennes var vel kanskjeet bevis på hvorfor jeg vil ha henne i egen seng?

Hun er stor nå og til vanlig sovet hun i sin egen seng. Det var bare sklidd litt ut de siste ukene. Så noe annet enn ren sinne og trass har jeg vanskelig for å tro at det var.

Men syntes jo synd i henne da. Men kunne ikke gi meg heller etter så labg tid med hyling.

Anonym poster: c43bfeda2c4b79d7c8cec007d15ea1fc

[Gjest Magdalene]

Men kunne du ikke gjort overgangen litt enklere ved å sitte hos henne til hun sovnet?

Mener ikke du skal gjøre det hver kveld altså, men i en overgang.

[AnonymBruker]

Men kunne du ikke gjort overgangen litt enklere ved å sitte hos henne til hun sovnet?

Mener ikke du skal gjøre det hver kveld altså, men i en overgang.

Jeg kjenner henne. Det hadde ikke gjort ting bedre.

Hun hadde hylt like lenge uansett.

Hun har alltid vært typen til å vil være i fred når hun skal sove. Er jeg i samme rom blir hun bare enda mer oppkavet.

Og jeg var jo inne hos henne ved jevne mellomrom for å vis at jeg er der. Fortalte henne rolig hvorfor hun lå på eget rom osv. Kysset henne og gikk ut. Gjentok det samme ca hvert 5-10 min.

Det tok tid men hun skjønte det jo til slutt.

Men følte jeg var nødt til å ta kampen. Hun kan ikke ligge i min seng til hun begynner på skolen. Og jo større d blir jo verre blir det. Skaø det bli sånn skrik og skrål hver gang pappaen kommet hjrm fra jobb etter en mnd på sjøen?

Det orket verken jeg ellet pappaen. Og ikke er set ba for jentungen heller

Anonym poster: c43bfeda2c4b79d7c8cec007d15ea1fc

[Gjest mamma]

Hun vil sannsynligvis ikke ligge i din seng til hun begynner på skolen uansett... det er ikke sant at det blir verre jo større de er. Jeg ser ikke noe galt i at en liten unge får sove sammen med mamma! Når hun blir stor, kommer du til å savne den lille klumpen som så gjerne ville kose.

[Tolly]

Skjønner ikke hva du vil med tråden, jeg. Du favoriserer svarene som samsvarer helt med dine egne oppfatninger av hvordan ting skal være. Du mener du har rett, så kjør den linja da! Hun mener også hun har rett, like mye rett som deg, faktisk. Du/dere finner vel ut av det. Rock on!

[Gjest Gjest]

Jøss så mye man kan lage problemer av. Jenta er 2,5 år, altså liten. Kos deg med henne nå, hun blir stor tidsnok. Glem besluttsomhet og grensesetting, vær der for henne så hun får tryggheten. Det er den viktigste ballasten du kan gi henne. Av og til lurer jeg på hvorfor enkelte får barn, virker jo som det viktigste å praktisere er å ikke gi seg, strenghet og grensesetting.....

[Gjest RockOn]

Jøss så mye man kan lage problemer av. Jenta er 2,5 år, altså liten. Kos deg med henne nå, hun blir stor tidsnok. Glem besluttsomhet og grensesetting, vær der for henne så hun får tryggheten. Det er den viktigste ballasten du kan gi henne. Av og til lurer jeg på hvorfor enkelte får barn, virker jo som det viktigste å praktisere er å ikke gi seg, strenghet og grensesetting.....

Grensesetting ER viktig for et barn, DET skaper trygghet.

Men akkurat i denne situasjonen kan det være begge deler, det kan være jenta ikke fikk beskjed i forveien og forventningene ble totalt annerledes enn hun så for seg. Så det kan være det hadde hjulpet å prate om det flere dager før og prøvd ut det litt. Ellers kan det være at hun søker trygghet og nærhet ved å sove sammen med moren.

Det er ikke sånn at 2 åringer prøver å irritere foreldrene sine med vilje.

[AnonymBruker]

ser da virkelig ikke problemet. mine to småsøstre sover da i senga til mamma å pappa ofte de, men de blir lagt i sine egne senger når de selv skal sove. og de går i 3.klassen er jo bare koslig for de å sove i mamma å pappa sin seng.

Anonym poster: 3ee9e3346848c0164146cb164e46be0d

[AnonymBruker]

Grensesetting ER viktig for et barn, DET skaper trygghet.

Men akkurat i denne situasjonen kan det være begge deler, det kan være jenta ikke fikk beskjed i forveien og forventningene ble totalt annerledes enn hun så for seg. Så det kan være det hadde hjulpet å prate om det flere dager før og prøvd ut det litt. Ellers kan det være at hun søker trygghet og nærhet ved å sove sammen med moren.

Det er ikke sånn at 2 åringer prøver å irritere foreldrene sine med vilje.

Jo.2 åringer prøver ofte og irritere foreldrene med vilje.

Og TS: Jeg synes ikke at dette er strengt. Jeg sov i min mors seng til jeg var kanskje 12 år. Det er bra g vende henne til det i tidlig alder.

Anonym poster: e3a6aec9234d9f346fba051c5a6a3c71

[Celtic Heart]

Hun fikk det jo "slengt i fjeset" brått, selvfølgelig blir hun sint. Hun er bare 2,5 år og har ikke ord til alle følelsene sine enda og vil hyle i trass i steden for å fortelle at hun føler seg avvist. Du burde nok gitt henne lenger tid, men gjort er gjort.

Har selv en 11-åring som er plaget av mareritt om natta, og sov maks 2-3 timer og var jo helt utslitt. Han har aldri sovet i vår seng, men han har gjort det i en uke nå. Nå sovner han igjen etter marerittene, uten å ligge våken. Vi prøvde først å sove på hans rom på madrass, deretter han på vårt rom på madrass, ingenting hjalp. Det er ikke ideelt at gutten sover sammen med oss, men hans trygghet kommer først.

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger. Opprett gjerne en egen tråd om fordeler og ulemper ved samsoving, det er ikke det TS spør om her.

Alice i Eventyrland, mod