Hvorfor er det så lett å glorifisere fortiden?

[AnonymBruker]

Tenke at ting var bedre enn de egentlig de var... gjør det vanskeligere å komme seg videre i livet..

Andre som tendenserer til å male fortiden mere rosenrød enn den egentlig var?

Anonym poster: 123ffd6d8b73d0ab827f9bcb5f9c1e75

[AnonymBruker]

ja noenganger. men det er vel fordi jeg har kommet meg helskinnet igjennom det ...

Anonym poster: 03d32906c88ed838ca49b3e2b37a447e

[Testosteron]

Når man blir voksen, så får man "voksne" problemer, og da skjønner man hvor godt man egentlig hadde det da man var barn/ungdom. Problemene den gangen var egentlig små.

[AnonymBruker]

Vel... jeg avsluttet et forhold pga jeg ble skeptisk til en del ting som skjedde . Tenkte ei stund at det var godt jeg kom meg vekk i tide....men jo lenger tid det går så tenker jeg bare på de gode tingene og at det ikke var så galt allikevel..

Ts

Anonym poster: 123ffd6d8b73d0ab827f9bcb5f9c1e75

[AnonymBruker]

Fordi man ikke trenger forholde seg til den utover minner og drømmerier.

Anonym poster: 292bbdf24d50729f889ce8572e5973c7

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg deler din erfaring. Det var først etter at jeg fikk barn, det gikk opp for meg hvilken dårlig barndom jeg selv hadde hatt. Da så jeg tydelig hvor mye jeg selv var blitt forsømt og alt jeg selv hadde gått glipp av. Jeg ville aldri funnet på å utsette mine barn for det samme jeg selv måtte gjennom.

For eksempel hadde jeg ikke tidligere reagert på at jeg aldri hadde fått en klem eller noe kjærtegn fra mie foreldre, og aldri fått sittet på fanget. Så jeg glorifiserer ikke min fortid, det er det ingen grunn til.

Anonym poster: 52df1f1cb560b39d1b04b834c0d03eb6

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, jeg og eksen kranglet mye, dårlig forhold, veldig dårlig forhold, nå har det vært slutt i 1 år. Jeg tar meg i å tenke på ham, savne de gode stunder, det gode mellom oss. Helt til jeg må tenke meg om og det slår meg at det var mye vondt og skummelt der og.

Anonym poster: 8dcd46b873d013a054fb3d40b91f9643

[Gjest Gjest]

Fortiden er erfaringer man tar med seg videre. Vil man leve i fortiden, så må man jo gjøre det. Men det blir sløsing med framtiden. Hvem ville DU vært om du ikke hadde opplevd det du har gjort? Jeg failet i et forhold, syntes ikke det var bra nok for meg. Etter en stund tenkte jeg tilbake, og savnet det. Men hva var vel det å savne? Nå har jeg et enda bedre forhold, nettopp fordi jeg tar bedre vare på det pga erfaringen min!

[Gjest Vevila]

En av menneskenes viktige egenskaper er jo å glemme smerte og sorg, og ta vare på positive minner. Slik vil gjerne fortiden virke bedre enn den var. Selv må jeg si at jo eldre jeg blir, jo bedre blir livet. Problemene jeg hadde som barn/ungdom var langt større enn noe problem jeg har hatt de senere årene, og jeg er egentlig ganske fornøyd

[AnonymBruker]

*selektiv hukommelse*

Jeg var et år på utveksling på vgs og syns det var et fantastisk år. Vel, jeg skrev dagbok det året, og da jeg leste gjennom den nå nylig... Året var langt fra så fantastisk som jeg husker det. Men man glemmer gjerne mye av problemene og vanskelig ting.

Anonym poster: 441bb2506765461425502663da63a966

[AnonymBruker]

Jeg tar meg selv innimellom å tenke at åh skulle ønske jeg var 16 igjen, vi gjorde så mye gøy!

Og så tenker jeg etter og kommer frem til at nei fy farao, aldri i verden om jeg vil være 16 igjen, så mye drama og drit!

Anonym poster: 5579cc946d58bbca864f411b78b03fa6

[Havbris]

Jeg glorifiserer ikke fortid. I godt voksen alder ser jeg at jeg har blitt som jeg er igjennom den historien jeg har. Alle erfaringer gjennom livet har formet meg til den kvinnen jeg nå er, - som jeg liker svært godt!

[Gjest pilldorf]

Jeg tror mange har til vane å glorifisere fortiden.

Lykkelige minner sitter som oftest brent fast og man kan tas noen ganger tilbake på et øyeblikk,

ved bare f.eks en gjenkjennelig duft som tilfeldigvis stryker forbi.

Og man glemmer nok ikke alle de dårligere minnene, men de blir jo gjemt litt lengre bort.

Og sånn kan det gjerne virke som om det var bedre enn det det var.

Tenker man seg grundig om og fokuserer kun på det negative, ville man vel kanskje ha funnet rikelig.

Om det er det en vil fokusere på.

Og jeg også, tror all fortid og erfaringer kommer oss godt i hende.

Hver morgen man våkner, våkner man sannsynligvis med en eller flere erfaringer med seg.

Man vokser sånn. Og det stopper aldri. Har jeg hørt.

Endret 25. april 2013 av pilldorf

[Gjest Crazycatlady]

Jeg gjør ikke det. Ser jeg tilbake på barndommen min så er ikke den noe å glorifisere, selv om jeg hadde gode opplevelser i tillegg til de dårlige. Tenker jeg på ekser så ser jeg bare grunnene til hvorfor det ble slutt, men rett etter bruddet var det jo et savn der uten at jeg noen gang ville gått tilbake til noen av dem.

Når jeg ser tilbake på fortiden så glorifiserer jeg ikke noe, men ser at noen perioder var mer vanskelige og andre mer mer positive osv.

Men jeg har vært nødt til å grave i fortiden for å nøste opp i dårlige opplevelser og for å lære om hvorfor jeg har blitt som jeg har blitt.

Endret 26. april 2013 av Crazycatlady

[Hapa]

En av menneskenes viktige egenskaper er jo å glemme smerte og sorg, og ta vare på positive minner. Slik vil gjerne fortiden virke bedre enn den var. Selv må jeg si at jo eldre jeg blir, jo bedre blir livet. Problemene jeg hadde som barn/ungdom var langt større enn noe problem jeg har hatt de senere årene, og jeg er egentlig ganske fornøyd

Er enig i denne. De fleste av oss vil etter en tid sitte igjen med de gode minnene mens de dårlige er vanskeligere tilgjengelig. En god egenskap ellers hadde vi vel blitt sprø hele gjengen...