En "prinsesses" beretninger. Hva skal jeg gjøre for å komme ut av dette?

[AnonymBruker]

Jeg er nå 35 år og har dumpet mange menn i løpe av mitt livsom singel. Kanskje 50-60 etter en eller to dater.Har hatt noen forhold (4 forhold hvor jeg ble forelsket med en gang og derfor hadde drivkraften til å forbli i forholdet)

I de to årene jeg nå har vært singel , finner jeg ingen som jeg liker. Det kan være normale menn , men jeg synes alltid det er et eller annet galt med de. En som lo som en kvinne, dumpet han straks! En som var for liten (like høy som meg, 170) , dumpet han straks!En som hadde kulemage og tynne bein, dumpet han fortere enn svint! Og sånn fortsetter det...

Fryktelig lei meg for at jeg er sånn, men jeg har ikke klart å bli interessert i noen for tiden. Vet ikke hva jeg søker etter heller, bare at alle menn jeg har møtt fram til nå har vært feil feil feil...

Er det andre som har det sånn som meg? Som føler at en eventuell kjærteste må ha noe ved seg som interesserer ved første eller andre date? Som mister drivkraften om det ikke er der?

Eller lider jeg av det skrekkelige prinsessesyndromet? Er selv en pen dame, godt utdannet med veldig god økonomi. Er snill og rolig av meg. Ingen dramaqueen.

Hva trro dere?

Anonym poster: 37d04fa4b6625ad25dde081125aec2fd

[Nettinettet]

De du går på date med, hvordan er de i forhold til det du drømmer om? Hvorfor velger du å gå på date med dem?

[AnonymBruker]

And then it's 2 of us

Jeg har vært mere el mindre singel i 4 år nå... Og som du sier; det er ALLTID ett eller annet! Jeg har havnet på den konklusjonen at jeg da faktisk ikke er klar for ett seriøst forhold enda... At jeg rett & slett ikke har møtt den rette! Noen vil kanskje si at det er å stikke hodet litt i sanden, og ikke se på meg selv og HVA-HVOROR-HVORDAN osv... Mens jeg selv, i en alder av 36 tenker; gidder da ikke innfinne meg med noe halvveis, hvis jeg kan finne noe fullt (bare lurer på hvor pokker han er??)

Anonym poster: 83d57530134ccd09c72332af7f8a40fc

[Nettinettet]

Noen vil kanskje si at det er å stikke hodet litt i sanden, og ikke se på meg selv og HVA-HVOROR-HVORDAN osv... Mens jeg selv, i en alder av 36 tenker; gidder da ikke innfinne meg med noe halvveis, hvis jeg kan finne noe fullt (bare lurer på hvor pokker han er??)

Anonym poster: 83d57530134ccd09c72332af7f8a40fc

De som sier det er som regel de som ser på det å leve livet med noen som et must. De som trenger å ha en kjæreste for å føle seg hele.

Men jeg håper dere begge ikke kaster bort mange menns tid ved å date noen dere egentlig vet dere ikke passer sammen med, bare for å gi de en sjanse. Bedre å ikke date noen, enn å date mange som er feil

[AnonymBruker]

Kanskje er du for kresen, eller så dater du menn som er feil for deg. Uansett bør du fokusere på en mellomting. Mener ikke at man ikke kan ha preferanser, men om man ønsker et forhold før man er 50 så bør man skille mellom det som er et must og det som ikke egentlig er så viktig. Det gjelder spesielt om du ønsker (flere) barn, for du har faktisk ikke så veldig god tid dersom du ønsker familie. Er ikke det så viktig for deg så kan du bruke mer tid.

Anonym poster: 13cf398871190847824c555056b32e4a

[Gjest]

De gangene jeg har funnet "feil" med absolutt alle er de gangene jeg egentlig ikke har vært klar for noe alvorlig dating/forhold og har trivdes med å være alene.

[anora]

se denne:

ps: at du er høyt utdannet gjør deg ikke mer attraktiv til menn. det øker ikke markedsverdien din på datingmarkedet. lykke til:)

[Sommee]

Jeg er nå 35 år og har dumpet mange menn i løpe av mitt livsom singel. Kanskje 50-60 etter en eller to dater.Har hatt noen forhold (4 forhold hvor jeg ble forelsket med en gang og derfor hadde drivkraften til å forbli i forholdet)

I de to årene jeg nå har vært singel , finner jeg ingen som jeg liker. Det kan være normale menn , men jeg synes alltid det er et eller annet galt med de. En som lo som en kvinne, dumpet han straks! En som var for liten (like høy som meg, 170) , dumpet han straks!En som hadde kulemage og tynne bein, dumpet han fortere enn svint! Og sånn fortsetter det...

Fryktelig lei meg for at jeg er sånn, men jeg har ikke klart å bli interessert i noen for tiden. Vet ikke hva jeg søker etter heller, bare at alle menn jeg har møtt fram til nå har vært feil feil feil...

Er det andre som har det sånn som meg? Som føler at en eventuell kjærteste må ha noe ved seg som interesserer ved første eller andre date? Som mister drivkraften om det ikke er der?

Eller lider jeg av det skrekkelige prinsessesyndromet? Er selv en pen dame, godt utdannet med veldig god økonomi. Er snill og rolig av meg. Ingen dramaqueen.

Hva trro dere?

Anonym poster: 37d04fa4b6625ad25dde081125aec2fd

Det jeg kan anbefale er ihvertfall å fortsette å lete.

For tiden er ikke på ditt lag etter at du har passert den alderen, med tanke på utvalget du har sjans på.

Endret 25. april 2013 av Sommee

[Gjest .-L-.]

Når du dumper de etter 1-2 date, så latt jo ikke du det gå nok tid til at du faktisk blir glad i dem og kanskje utvikler følelser. Sorry, men du høres mer ut som en 14'¨åring enn en 35 åring. Jeg holdt på med det samme, på vgs..

Synes du kan utfordre deg selv. Se forbi noen av disse "skavankene" og se hva som skjer. Kanskje det går, kanskje ikke.

Endret 25. april 2013 av .-L-.

[Nettinettet]

Når du dumper de etter 1-2 date, så latt jo ikke du det gå nok tid til at du faktisk blir glad i dem og kanskje utvikler følelser. Sorry, men du høres mer ut som en 14'¨åring enn en 35 åring. Jeg holdt på med det samme, på vgs..

Synes du kan utfordre deg selv. Se forbi noen av disse "skavankene" og se hva som skjer. Kanskje det går, kanskje ikke.

Jeg har sluttet å anbefale folk å "holde ut" med noen fordi man skal prøve å se forbi skavanker. Ikke bare fordi det gjør at man senker standaren for partneren, men også fordi den som har "skavanker" faktisk fortjener å finne noen som ikke ser på skavankene som skavanker.

Jeg ville vel aldri vært sammen med en fyr som hadde gitt meg flere sjanser selv om han ikke synes jeg var noe fra første stund?? At jeg etterhvert blir elskverdig og grei nok er ikke nok for meg!

Endret 25. april 2013 av Nettinettet

[Gjest Gjest]

Du kan begynne å slutte å tenke på deg selv som prinsesse og begynne forvandlingen til dronning.

[Gjest .-L-.]

Da er vi uenig netti. For hennes del handler jo det om å endre adferden sin slik at hun slutter å se på alt som skavanker. Det må gjøres igjennom praktiske tiltak i virkeligheten(At hun forsetter å gå ut med mennene, bare som venner eventuelt) og at hun endrer tanekmønster Imo.

Ellers kan jo hun date 50-60 til før hun finner prince charming.

Endret 25. april 2013 av .-L-.

[Petra75]

Det jeg kan anbefale er ihvertfall å fortsette å lete.

For tiden er ikke på ditt lag etter at du har passert den alderen, med tanke på utvalget du har sjans på.

Joda, om bare et par år begynner skilsmissene, og markedet åpner seg igjen for oss single, gamle damer

[Reaper]

Kravstore kjerringer, what else is new. Blir vel en catlady av henne til slutt.

[Nettinettet]

Da er vi uenig netti. For hennes del handler jo det om å endre adferden sin slik at hun slutter å se på alt som skavanker. Det må gjøres igjennom praktiske tiltak i virkeligheten(At hun forsetter å gå ut med mennene, bare som venner eventuelt) og at hun endrer tanekmønster Imo.

Ellers kan jo hun date 50-60 til før hun finner prince charming.

Det kan jo faktisk hende at hun dater menn som egentlig ikke er bra nok for henne da. Vi kan ikke sitte her å dømme mennene hun dater som bra nok når vi ikke vet hvordan de er. At hun selv føler at hun har prinsessesyndromet er jo fordi det er noe vi single kravstore jenter får prakket på oss at vi er.

For belive it or not, så er det faktisk jævlig mange menn der ute som har EN DEL ting å jobbe med!

[AnonymBruker]

Trådstarter her, prinsesse eller dronning, kall det hva du vil;-)

Hvorfor jeg dater disse mennene; Godt spørsmål. Vet ikke hvorfor, men vil jo gjerne finne den rette . De framstår jo som mer eller mnindre normal på nett ( og på byen med promillebriller, he he) Noen har jeg nok stusset litt ved når vi har chattet på nett, men gått med på å gi de en sjanse og møte de. Det har alltid slått feil. Rar på nett betyr KOKKO in real life, så det gjør jeg ikke mere. Heretter dater jeg kun menn som virker normale og snille på nett og på byen.

Til dere menn som har svart her: takk for konstruktive svar, he he. Skal kjøpe meg en katt med en gang;-) Dere virker til å angripe kvinner som meg med en gang. Mulig dere har blitt dumpet mange ganger av sånn damer, men jeg ba nå om et svar på hvordan jeg kan komme ut av denne onde sirkelen. Jeg dumper jo ikke for å være slem, men fordi jeg ikke klarer å like disse mennene. Jeg er veldig lei meg for det, men etter nå å ha truffet sikkert 60 menn , så føler jeg at det er på tide og stoppe opp litt og gå i seg selv. Hvorfor er det sånn? Er jeg egentlig ikke interessert i noe forhold?Er jeg for kresen?(føler ikke det selv)Eller er det rett og slett at ingen av de 60 mennene passet sammen med meg? De kriteriene jeg absolutt har er at mannen har vanlig økonomi, er høyere enn meg , har humor og er snill. Menn som har blitt dumpet så mange ganger at de er blitt bitter, er jeg overhode ikke interessert i( og det er mange av de, tror meg)

Til slutt vil jeg si; Glad det er flere av oss(felles skjebne, felles trøst) ;-)

Anonym poster: a9e1118fdeb1f37bd293c0d2b681a323

[Gjest .-L-.]

Det kan jo faktisk hende at hun dater menn som egentlig ikke er bra nok for henne da. Vi kan ikke sitte her å dømme mennene hun dater som bra nok når vi ikke vet hvordan de er. At hun selv føler at hun har prinsessesyndromet er jo fordi det er noe vi single kravstore jenter får prakket på oss at vi er.

For belive it or not, så er det faktisk jævlig mange menn der ute som har EN DEL ting å jobbe med!

Jo, men når hun sier at hun har datet 50-60 så burde det ringe en bjelle. Jeg tror ikke ts går ut på date med hvem som helst heller.

Til ts, om du oppfatter det som et angrep så forstår jeg det, men jeg skriver det jeg mener. Jeg er nok mer lik som deg egentlig, bare at jeg har blitt mye bedre til å ikke henge meg opp i små ting.

Endret 25. april 2013 av .-L-.

[Nettinettet]

Jo, men når hun sier at hun har datet 50-60 så burde det ringe en bjelle. Jeg tror ikke ts går ut på date med hvem som helst heller.

Jeg syne TS forklarer det der veldig godt i det siste svaret sitt. Det er ofte slik at det man tror er noe, ikke helt er det i virkeligheten. Mange menn (og kvinner) selger seg selv med høyere pris, enn de egentlig burde på nettet.

TS: Jeg tror det kan være lurt å tenke på de tingene du sa. Er du egentlig klar for noe forhold? Og hvis du er det, ja da tror jeg rett og slett bare at du ikke har møtt den rette. Selv om du har møtt 60 menn og ingen av de var rett! Det er 5 mill innbyggere i Norge, over 1 mill av disse er single og i voksen alder. Det sier seg selv at det skal mye til for at en av de 60 du har datet skal være helt rett for deg.

Jeg tenker det litt sånn: Av alle de jeg møter på min vei i virkeligheten, så får jeg kjemi med en hver 3 måned. Det tilsvarer kanskje 1 av 100 som gjør noe med meg.

Og nei, du er langt fra alene. Jeg blir kontaktet av kvinner og menn som deg hver eneste dag som lurer på om det er noe galt med dem fordi de ikke klarer å finne noen de faller for. Det handler bare om kjemi og det handler om å være enda mer kresen før du går på date.. (tro det eller ei)

[AnonymBruker]

Trådstarter her: Takk Nettinetttet. Føler meg litt bedre nå etter det siste svaret ditt. I framtiden blir datene begrenset til de som muligens kan være kjærestepotensialet. Vær du sikker;-) Er fryktelig mange menn der ute på nettet som har endel "issues" for å si det mildt. Sikkert mange kvinner også, men det vet jeg ikke noe om . Mine "dater " har inneholdt en som plutselig kysset meg og stakk tunga i munnen min da jeg skulle gi en ha det klem, en annen nektet å betale kaffen (20kr) og ba meg om å komme fra bordet jeg "passet på" for å betale kaffen min. En annen var så intens at jeg fikk meldinger hver time etterpå om hvor bra daten hadde vært. En "glemte" å fortelle meg at han hadde ikke mindre enn 5 barn med forskjellige kvinner. En annen virket det rett og slett som det var noe "galt med" intelligensmessig og jeg kunen nevnt mange andre rare dater også.De fleste har vært ok selvfølgelig, men kjemien manglet helt. Virker som om det er lettere å finne nåla i høydunken enn en mann som passer meg:-)

Anonym poster: a9e1118fdeb1f37bd293c0d2b681a323

[Gjest .-L-.]

Jeg syne TS forklarer det der veldig godt i det siste svaret sitt. Det er ofte slik at det man tror er noe, ikke helt er det i virkeligheten. Mange menn (og kvinner) selger seg selv med høyere pris, enn de egentlig burde på nettet.

Det virker jo ikke som ts treffer mennene på nettet da?, men på byn. Altså, vanskelig å si hva som er riktig, men jeg synes det er rart at hun har vært igjennom 50-60 og dumpet alle sammen. Det må jo være noen der som ikke er retard?

Jeg er ganske selektiv i hvem jeg går ut med for å si det slik, har ikke problemet ts har i det hele tatt^^

Endret 25. april 2013 av .-L-.