Morgenstund har gull i munn.Sykkeltur er tull i grunn.

[Thea]

Etter 7 laaaaange mnd. som selvtitulert sofasliter der kroppen har fått gjort stort sett det han ville,fant jeg ut(kremmt fant min hardtarbeidende faslege) ut at det nu var på tide å avslutte dette bedagelige slaraffenlivet.Selv om sofaslitingen dog ikke har resultert i så mange uønskede kg var kondisen min rett og slett forsvunnet og ingen steder å bli funnet på.

Derfor har jeg nå den siste mnd. piiiiint meg selv gjennom 1 daglig sykkeltur og 1 daglig gåtur.I sist nevnte situasjon er det vel heller hunden som går tur med meg men det er en helt annen sak

Det som så slo meg på denne dag`s gåtur var at mine daglige trim turer rett og slett er en gedigen massakre uten sidestykke.

Herregud så mange dusiiiiin knott,mygg og fluer som blir slått i svimet idet de treffer mitt så tydeligvis alt for store tryne.For ikke å snakke om de skjøre små livene som ikke tåler den store påkjenninga av min kroppsmasse,som faktisk ikke står til å redde.

Fysisk gjør det meg jo ingenting.Jeg har det kjempe fint der jeg sitter jeg på det akk så harde setet der jeg dag etter dag gnikker nye gnagsår på den ømfintlige tissemusa mi mens jeg synger for full hals "ooohhhhh heyyy hvor det gåååår".

Jeg sitter der langt over bakken i trygg avstand for alle de ulumske maurene som jager hit og dit og hit og dit og hit og dit mens den ene etter den andre blir most under dekkene mine grunnet mine 58 kg.

Med mine aaaaaalt for store værnebriller tippende på min nese over en fryktelig vesentlig LUKKET trutemunn for å unngå enda noen kalorier ved et måltid bestående av masse rått kjøtt der både bein og vinger er inkludert.

Det jeg da fort lærte på en av mine første sykkelturer er at nesen også kan brukes til samme formål som munnen,nemmlig til å puste med under det (u)aktuellet måltidet.En finurlig ting det der asså

Så der har dere meg da,hver dag en times tid syklende rundt med værnebriller og trutemunn men jeg hele tiden rister hodet frem og tilbake frem og tilbake frem og tilbake mens jeg vifter bort overlevende og plagsomme knott med min snertne lille hestehale.

Så kommer den psykiske delen.Etter en ekstra lang sykkeltur der flere liv har gått tapt enn vanlig er det klart man blir litt deppa.

Derfor ber jeg stille en liten bønn for alle de døde kompisene som døde helt forgjeves og ikke fikk tid til å gjennomføre det de ble satt på denne jord for å gjøre,nemmlig suge blod og spre litt smitte hit og dit.Og for ikke å snakke om de store,verkende byltene di lager over hele kroppen uansett hvilken sprekk det nu er snakk om som kløøøøøøør infernalsk.

Til slutt i bønnen min takker jeg også gud som oppfant mannen som oppfant støttehjul.Den mannen har spart meg mange knall og fall og utallige skrubbsår.

Og til slutt fordi han ga meg så muskuløse bein som gir meg evnen til å sykle fra den fandens myggen.

AMEN

12

[Thomas]

Har du forsøkt Spinning? Ganske lite mygg innendørs, spesielt om vinteren.

[Kristian (71)]

Thea!!!!!

Keep up with the nice humor