Lite ansvarsfull

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten min var i leiligheten hans i natt, og han dro til jobben sin i dag tidlig og jeg dro på jobb før han kom hjem. Han skulle komme til meg etter jeg var ferdig på jobb.. Jeg sa til han at han burde henge opp klærne fra vaskemaskina og rydde litt i leiligheta før han dro, og han sa at han skulle gjøre det.

Da han kommer til meg kommer det fram at han hadde gitt nøkkelen sin til moren sin (som bor i samme blokk), slik at hun kunne rydde osv i leiligheten hans.. Det gjør meg veldig irritert, han er liksom 22 år. Og jeg vet at han er vant til at moren gjør alt for han, men han har sagt til meg at han skal skjerpe seg, men han gjør det jo ikke.

Han kommer med unnskyldninger over alt, unnskyldningen i dag var at han var så sliten så han orket ikke. Er jo tross alt tredje dagen hans på jobb på flere måneder!

Vi skal på visning på en leilighet i morgen, men begynner å lure på om han ikke er klar for å bli voksen.. Hva tror dere? Dette er bare et lite eksempel av 1000

[Gjest Gjest]

?

[AnonymBruker]

Han er vel bare lat?

Du får nesten bare få han til å love at han må hjelpe til med husarbeid selv om dere skal bo sammen, eller så kommer du ikke til å takle det.

Anonym poster: 81e08ef7ddac41ceb0e5854a6d671076

[Gjest Gjest]

Problemet er bare at han lover meg så utrolig mye, og ingenting av det han lover meg blir noe av, det jeg får istedet for det han har lovet er dårlige unnskyldninger for hvorfor det ble annerledes. Er ikke bare snakk om husarbeid, men alt mulig.. Og tilliten mellom oss er liten fra før, og han bare river den ned med småting istedet for å vise at han er til å stole på. Jeg vet aldri hvor jeg har han, han er som en berg og dalbane. I sta sa han at han ikke ville flytte sammen med meg likevel og at jeg kunne dra på visningen alene.. Tidligere i dag sa han at vi skulle prøve alt vi ville får å få leiligheten da han visste hvor lyst jeg hadde på den, og han ville også ha den. Etter han sa at jeg skulle dra alene, sa han at han ikke mente det han sa, men at han fikk mindre lyst til å flytte sammen med meg etter at jeg "klikket" for at han hadde gitt nøkkelen til moren sin. Men jeg ser på en måte på alt dette større enn han gjør, han tror hver enkelt ting er separat, men for meg henger alt sammen og mange småting blir store og jeg klarer ikke å stole på han eller at hankommer til å ta noe ansvar for livet sitt/vårt.. Blir så lei meg. Før han sovnet nå, så sa han at han var så nære på å gi faen i alt. Ene dagen kan han love meg at han vil satse alt osv osv og neste dag er han villig til å gi opp alt.

Det er jeg som tar initiativ til alt, har hjulpet han å skaffe jobb (praksisplass), det er jeg som finner leiligheter, jeg som faen meg gjør alt når det kommer til en fremtid mellom oss. Og han er helt enig, men plutselig så knuser han alt jeg har bygget. Sist gang jo skulle på visning så stakk han fra meg da også, slik at vi ikke fikk dratt på visningen. Han jugde til meg om at han drev å søkte jobber også.. Vet virkelig ikke om han er noe å satse på lenger, er jo jeg som må jobbe rævva av meg for alt, og han bare jatter med eller ødelegger.. Men jeg vil bare at det her skal funke .....

[org]

*ding-ding* Her ringer varselklokkene mine, iallefall!

Han høres ikke mye moden ut - du gjør alt, sier du...

[AnonymBruker]

Det må være kjekt å være mann. Da får en gratis hushjelp. Enten i form av mamma eller i form av dame.

Anonym poster: 4d0487ff0ae75ae3baf8fc11227c7123