Det er nå slutt

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvem jeg skal snakke med eller hvor jeg helt skal gjøre av meg akkurat nå.

Det er nå slutt mellom meg og min kjære! Jeg er både sint og lei meg samtidig, jeg knekker sammen om ikke hver time, så hver andre time. Jeg har ikke sagt noe til noen, men alle spør om det er noe som har skjedd. Jeg svarer at "alt er flott", men det er jo ikke det. Jeg har tårer i øynene når jeg kjører til og fra jobb og andre steder. Men en gang jeg låser meg inn døra så knekker jeg sammen og begynner å hyl gråte. Prøver å sove mest mulig for å ikke tenke, men det gjør så vondt med en gang jeg våkner og. Det går ikke å sove det bort, kanskje en time eller to, men det er like ille når jeg står opp igjen.

Jeg vet at det vil gå bra, jeg vet at jeg vil komme over det en eller annen gang. Men her nå så suger alt så veldig, jeg skjønner ingentig av det som har skejdd. Alt er så uklart på en måte. Ting gikk ikke videre, alt sto stille, og nå er det slutt.

Jeg synes ikke synd på meg selv, mange som har det verre enn meg. Men jeg følte bare for skrive noe her, jeg må få det ut. Jeg må nok forteller folk det etter hvert også, men jeg starter her på KG.

Anonym poster: d57023025d77a647fbe40a3d0eee357c

[Bollefisken]

klem!

Er ikke så lenge siden jeg var i samme situasjonen selv.. er som du sier, det blir bedre, men det tar tid!

Ta den tiden du trenger =) Prøv å fokuser på deg selv og ting du liker! Alltid like vondt ved brudd, og det hjelper og prate om det!

[AnonymBruker]

Huff! Jeg slo opp med min samboer for en måned siden og kjenner meg veldig igjen. Det er fremdeles tungt, men det er allerede blitt mye bedre for meg. Jeg også visste det kom til å bli bedre, men det gjør så vondt akkurat da at det egentlig ikke hjelper å vite..

Jeg fortalte det heller ikke til noen, tok to uker før jeg sa det til mine nærmeste.. Hvis du har det tungt, ville jeg fortalt det til noen - selv om det er vanskelig. Det er godt å få snakket med noen som kan trøste deg!

Klem til deg!

Anonym poster: a6144f0ef6c85458f556c6e46f8be321

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme situasjon. Har det så vondt, men ingen vet egentlig hvor vondt. Jeg finner trøst i det jeg leser her... Takk som deler.

[AnonymBruker]

Klemmer til deg! Det er forferdelig i begynnelsen, men det blir.... Littebitt bedre om en stund:-) Jobber med saken selv. Tips: Del med en nær venn eller to, samme med et familemedlem og be dem spre det videre. Så slipper du å fortelle det så mange ganger. Det hjalp i hvertfall meg:-)

Anonym poster: 982bedfee05e9efda21e063f058fbb6b

[Wonders]

au a meg, så trist å høre!

Det må da være så tungt å holde på!

Du bærer ensomme sorger som lever sine egene liv uten ord. Kan du dele en sorg blir tyngden den halve. Takk for at du delte her.

GI deg selv denne tiden hvor det raser. Si i fra til de som kan være til hjelp og støtte, ikke til de som vil si "hva var det jeg sa".

Skriv ned åssen du har det nå i en svart bok. Hva du tenker, føler, opplever. Det er god terapi, og godt å lese seinere. Så du ikke får hukommelsestap og vil oppleve samme ulykken igjen.

Og vær din egene beste venn!

[AnonymBruker]

Takk jenter

Nei det er ikke lett, og det er forferdelig når sånt skjer. Skjønner ikke hvorfor det må skje sånne ting, jeg vil ikke lære av det, jeg vil bare ikke oppleve det. Vet det ikke går, men føler jeg har lært nok tidligere. Men sånn er det, av og til blir resultatet av det man ønsker og håper på noe helt annet enn forventet. Noen sier "vi" uten å mene det, noen tror det å si "elsker deg" betyr bare glad i deg. Og så sitter man der og tror at man er litt spesiell, kanskje ikke for hele verden, men for akkurat den personen man ønsker å være spesiell for.

Anonym poster: d57023025d77a647fbe40a3d0eee357c

[Gjest LadySizz]

Kjenner meg veldig godt igjen. Er bare litt over en mnd siden jeg forlot min daværende forlovede,og det svir enda. Men det blir bedre får vi håpe. Ting bare tar tid.

Tror også du vil føle deg litt lettere når du begynner å fortelle det til dine nærmeste,som familie og venner,for de er veldig greie og ha i sånne tider.

En god klem til deg og alle andre som sliter med det samme for tiden

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det til min tante idag, greit å kunne snakke om det til noen. Men hun satt bare der å så like trist ut som meg

Idag så slettet han meg fra FB også, så det har vært en litt tøff dag. Tenkte ikke at han skulle slette meg, tenkte heller ikke at vi skulle fortsette å være venner. Men alt kommer liksom som et sjokk uansett om det som skjer er forventet.

Skal vi nå aldri snakke sammen igjen, og aldri se hverandre igjen? Plutselig så skal alt forandre seg mest mulig på kortest mulig tid.

Anonym poster: d57023025d77a647fbe40a3d0eee357c

[Gjest Elissima]

Trist å høre at du har det vondt. Men tro meg, det hjelper å snakke om det! Det er så mange av oss som opplever det samme for tiden, bare les flere av trådene her. Nå er tiden for å være 100% ego. For meg hjelper det mye å drømme meg bort i filmer (kan anbefale The Sapphires hvis du liker litt sånn girly syngefilmer) og fysisk aktivitet. Har aldri stått så mye på ski og trent så mye som de siste ukene.

Håper at du har noe koselig å se fram til og at du har gode venner nå