Gjensidige følelser?

[AnonymBruker]

Hei!

Håper virkelig noen tar seg tid til å lese, og kanskje hjelpe meg med dette :-)

Greia er at for godt over et år siden begynte en flørt med en som bor 1t unna meg. På den tiden var jeg på i kommunen der han bor i forbindelse med jobb, var der halve året. Vi flørtet og tullet mye med hverandre, møttes hver uke, fant på ting sammen, det ene førte til det andre. Vi sendte sms hele tiden og snakket på facebook. Da jeg var ferdig med jobben og dro hjem hadde vi god kontakt en stund, før det dabbet av. Vi møttes av og til. Jeg vil møte han, og han vil tydligvis det samme siden han inviterer meg. Vi sender mindre meldinger nå enn før, men vi har ganske god kontakt alikevel, vil jeg si.

For min del har jeg falt pladask for denne mannen! Det oppdaget jeg først i fjord da jeg fikk han på avstand. Hva han følger og tenker vet jeg ikke, jeg vil fortelle han hva jeg føler, men samtidig ikke. Er redd for å ødelegge alt dersom hans følelser ikke er gjensidige? Han er 10år eldre enn meg, og en god venn, vil derfor ikke miste vennskapet. Og jeg overbeviser stadig meg selv om at det bare må gå, for så å se an om det blir noe.

I starten, etter jeg dro derfra møttes vi først 1mnd etter, jeg dro til han. Alt virket som at det bare handlet om sex, men nå, de siste gangene har vi funnet på ting sammen. Vi har vært på trening, vi har vært på offentlige plasser sammen, til og med har jeg en gang vært sammen med han og kompisene hannes på en uteplass.

Noen som har gode tips om hva jeg bør gjøre? Fortelle han hva jeg føler og kanskje ødelegge et godt vennskap, ikke si noe og se hvordan det går? Virker som han tenker mye på aldersforskjellen.

Det som forvirrer meg veldig er hvertfall alt det fine han sier til meg, jeg er nydelig, søt, deilig, han åpner seg litt mer, vi tuller, har det veldig bra når vi er sammen. Men for min del er det tungt å være fra han. Vi kjøper gaver til hverandre når vi er ute på reise, til bursdager og jul.

Anonym poster: ca499f38421d8e2e40499fc5328baeb7

[AnonymBruker]

Det virker jo som han har gode følelser for deg, men for å være sikker må du nok snakke med han om det;)

Anonym poster: a100279a2891a825e43e532780f55553

[wildfire]

Det virker jo som han har gode følelser for deg, men for å være sikker må du nok snakke med han om det;)

Anonym poster: a100279a2891a825e43e532780f55553

Som jeg sa, jeg vil jo egentlig snakke med han. Er bare så redd for at han kanskje ikke føler det samme, og kanskje skyver meg unna når han vet hvordan jeg føler det overfor ham. Å miste han ville vært det værste som kunne skjedd, vi har tross alt holdt på godt over 1år nå. Er så usikker, han er mystisk og det liker jeg. Men dette ble for mye egentlig. Ene dagen kan han være veldig på, mens andre dager totalt fraværende. Hvordan kan man egentlig få dette frem på en god måte? Kan jo ikke dunge han ned med alle følelsene jeg sitter inne med på en gang. Kanskje det bare er sex fra hannes side, har jeg tenkt, men samtidig tenker jeg ikke det i og med alt annet vi gjør sammen. Tingene han sier og alt han gir meg.

[Gjest Gjest]

Aldersforskjellen er i hvert fall ingenting å snakke om, ti års forskjell er helt vanlig.

Dere har møtt hverandre et år, da er det ikke rart om du ber om en prat der du spør hva han vil, og forteller om hvordan du føler.

[Gjest Gjest]

Dere har truffet hverandre i ett år. Funnet på masse ting sammen og hatt sex. Ville definert det som ett forhold for lenge siden jeg. Synes godt du kan kreve å få en status på forholdet jeg. Hvis han har holdt på med deg så lenge, uten å ville ha ett forhold til deg vil jeg ikke si at det er noe særlig vennskap å beholde med han heller. Venner har ikke sex.

[wildfire]

Aldersforskjellen er i hvert fall ingenting å snakke om, ti års forskjell er helt vanlig.

Dere har møtt hverandre et år, da er det ikke rart om du ber om en prat der du spør hva han vil, og forteller om hvordan du føler.

Jeg har så lyst å fortelle han hva jeg føler, har prøvd å vist det, og da gjengjelder han det jo. Men de er kanskje ikke så god til å ta hint, så om det går slår han hva jeg egentlig hinter frem til vet jeg ikke. Er bare så redd for å miste han dersom jeg forteller hva jeg føler, og det ikke er gjensidig. At han trekker seg unna å stenger meg ute for ikke å såre meg liksom. Er utrolig dårlig på følelser, så budskapet mitt kommer ikke helt frem til dere nå

[wildfire]

Aldersforskjellen er i hvert fall ingenting å snakke om, ti års forskjell er helt vanlig.

Dere har møtt hverandre et år, da er det ikke rart om du ber om en prat der du spør hva han vil, og forteller om hvordan du føler.

Kanskje bedre jeg forteller han hva jeg føler, og finner ut hvor vi står. Istede for å bekymre meg, og stadig gå med tanker om hva han gjør, hvem han er sammen med, om det er bare meg, eller om det er flere. Er det ikke gjensidig vet jeg jo det, men hvordan jeg reagerer da er jeg spent på. Jeg liker han virkelig, og vil ikke miste han. Blir snart sprø, blir deppa av dette jeg