Utbrent - hva skjer nå?

[AnonymBruker]

jeg driver i disse dager og avslutter utdannelsen, er alenemor til to flotte gutter. nå er jeg så utrolig sliten at jeg ikke vet om jeg orker mer. Barnas far er dessverre ute av bilde, min familie er liten, så jeg har aldri avlastning. er redd jeg ikke orker denne karusellen mer, jeg er så sliten nå. det verker i kroppen, jeg vil ingenting, det er ingenting jeg gleder meg til, jeg har ikke lyst til noe ting, gleder meg ikke engang til å jobbe, er ikke glad for at jeg snart er ferdig med tre års hard jobbing på skolen. det eneste jeg vil er å sove, sove og sove. melde meg ut, jeg fatter ikke hvordan jeg skal orke sommeren og en lang sommerferie med guttene. jeg kjenner meg bare frustrert og irritert hele tiden. for noen år tilbake var jeg hos lege fordi jeg var sliten, men det var ikke noe han kunne gjøre. nei, jeg tror ikke en avlastningsfamilie en gang i måneden vil hjelpe, jeg ser jeg burde jobbet hardere for det, men nå kjenner jeg at jeg er helt kjørt, jeg vil ikke mer, det butter, alt butter. orker ikke vaske klær, orker ikke spise, orker ingenting. hva vil skje nå? har ingen til å ta hånd om barna hvis kroppen streiker helt nå. jeg er så lei meg.

Anonym poster: 4473cbc55e38f8790747bb1498cf4551

[Gjest Gjest]

den lille familie du har må da kunne hjelpe til litt?

avlastningshjem en helg i måneden kan også være nok selv om det ikke føles sånn nå

[AnonymBruker]

Bytt fastlege og forklar akkurat det du skriver i tråden. Eventuelt print det ut og ta det med deg. Synd ikke din lege tok deg på alvor. Ikke la det gå enda lenger. Om man tøyer strikken for langt, ryker den, som kjent.

Anonym poster: db5e7303a459aac62abaf9e142aead55

[AnonymBruker]

Enig med vedkommende over her. Skift fastlege eller gå til privatlege. Dette må du ta tak i raskt så det ikke eskalerer. Har du venner du kan alliere deg med mtp avlastning? Vil du få råd til å ha barnevakt en gang i uken (eller mer) når du kommer deg ut i arbeid?

Anonym poster: dce95adef1a4e8eb83df1e50795c592a

[AnonymBruker]

Har du sjekket om kroppen er fysisk i god form? Om du mangler vitaminer, jern osv? Har du sjekket stoffskiftet ditt? (Google lavt stoffskifte f eks)

Anonym poster: dce95adef1a4e8eb83df1e50795c592a

[Gjest]

I enkelte tilfeller kan det at man kjører seg selv for hardt føre til at kroppen ikke tåler ting man ellers tåler nokså greit. Som igjen gjør deg enda mer sliten.

Du kan prøve å legge om maten din et par uker og se om det har noe å si. Drop alt som heter gluten og laktose. Veldig mange som ikke tåler det. Se det an noen dager. Jeg kjente en forskjell etter tre dager, og var utrolig mye bedre etter en uke. Men det var jo min case. Mulig det ikke har så mye å si for deg.

Ellers er spørsmålet hvor du kan få hjelp. Er det noen som kan ha guttene dine noen dager så du får sovet og hvilt deg ut? Noen du kjenner godt nok til å be om hjelp? Hva med din tidligere svigerfamilie? Selv om faren har meldt seg ut, så er de jo fortsatt barnas slektninger.

Uansett, lykke til

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du?

Anonym poster: 895001a639995c019c0cfff505af6365

[Rotemor]

Du skriver at du var hos lege for noen år siden fordi du var sliten.

Dvs du har fullført utdanningen etter dette

Du har bevist for deg selv at du kan komme deg igjennom slike faser.

Tillat deg å være sliten en stund, og vit at du kommer deg igjen som før.

Det hjelper ikke å grave seg ned, det hjelper å jobbe med å snu trenden.

Finn positive ting eller fake it til u make it!

Lykke til.

Endret 26. april 2013 av Rotemor

[Sidsel]

Jeg synes du skal forsøke å kontakte barnevernet i kommunen din og be om hjelp. Det er grenser for hva du kan klare alene, og du må passe på helsa di om du skal være der for barna i årene som kommer. Forsøk eventuelt å få en sykemelding fra legen på at du er utbrent, så er det sikkert lettere å få hjelp. Jeg synes også du må legge skolearbeidet på hylla for nå, slik at du ikke graver deg for dypt inn i utbrentheten. Det er veldig tøft å komme seg ut av utbrenthet, så ikke gå for langt!

Du vil oppdage at det er først når du får tid til å slappe av at du merker hvor sliten du faktisk er. Antagelig kommer det til å kjennes veldig mye verre med en gang, men etter en stund blir det langsomt bedre.

Lykke til, og gjør noe *nå*, ikke vent til du har gravd deg dypere ned!

[Frøken eple]

Som andre skriver over; oppsøk en annen lege. Forklar problemet. Jeg synes det virker som om du er deprimert. Fokuser på å bli bra - ta i mot tiltak/ forslag. Være seg hvile, psykolog, antidepressiva for en periode?

[Rotemor]

Rådet over å kutte ut skolen nå synes jeg er dårlig gjennomtenkt. Du nærmer deg målet og det er kanskje nå eller aldri.

Frøken Eple sitt råd om lege og medisin kan gi en god quick-fin til bedringens vei!