Hvordan få slutt på sutring

[AnonymBruker]

Vi har ei lita jente på 18 mnd. Hun er stort sett enkel å ha med å gjøre, og hører på oss. Hun hører når vi sier nei til å ta på f.eks pynteting/åpne skuffer osv. Hun hører på oss om vi ber henne rydde bort noe, eller hente noe.

Men hun sutrer veldig noen ganger. Vi forsøker å si at hun ikke må sutre. Vi sier nei. Vi har også forsøkt å overse sutringen, men det har ikke hjulpet. Jeg antar at vi ikke tar fatt sutringen på noen god måte, og lurer på om noen har noen tips? Vi vil gjerne ha slutt på denne sutringen, for vi vil ikke ha en sutrete borskjemt unge, men nå føler vi det er veldig vanskelig å få slutt på den sutringen.

Anonym poster: f203d3a99df06f1db171cf5aac01e354

[Harlekin]

Hvorfor skulle hun bli bortskjemt fordi hun sutrer? Jeg tror det er ganske normalt at et 1,5 år gammelt barn sutrer, så jeg tror ikke du trenger å være redd for at hun dermed kommer til å bli bortskjemt.

Det jeg har gjort er stort sett å overhøre sutringen (da min jente var yngre), og avlede med forskjellige ting. Nå når hun er større, sier jeg rett og slett at jeg ikke forstår hva hun sier når hun sutrer, hun er nødt til å bruke skikkelige ord. Det funker her, så lenge jeg gir henne tid til å omstille seg og finne ut hva hun egentlig vil si.

Endret 24. april 2013 av Harlekin

[Gjest Gjest]

Jeg klikket på denne tråden, fordi jeg prøver å venne min 4 åring av med å sutre. Jeg ble overrasket over at det handlet om et så lite barn. Så små barn gråter og sutrer da mye.

Min 4 åring behandler jeg forøvrig som Harlekin, og forklarer at det skjer ikke noe av at han sutrer. Om han ønsker noe, så må han fortelle meg om det med ord.

[AnonymBruker]

Urimelig Og Urettferdig å omtale barnet ditt slik.. stakkars liten! 1,5 År gammelt og du sier hun sutrer..hun vil kanskje ha kos, oppmerksomhet osv osv. Du Kan ikke forvente at hun skal rydde og være "dressert" !? Ble provosert og får vondt av vesla.. Skjerp deg. Gjør noe med dere selv som foreldre, legg fra dere data,tlf osv Og aktiviser sammen med barnet.

Anonym poster: 40dbb6b741255d5c2ceba95083d24216

[Gjest Riskjeks]

Når det dreier seg om et så lite barn, er det nok uttrykk for at hun ønsker oppmerksomhet. Gi henne det

Med større barn er det noe annet, da må man bare si at man ikke forstår hva han/hun sier når de snakker med sutrestemme, og be dem bruke vanlig stemme.

[Gjest Gjest]

Sutring er en måte å uttrykke at man er trist og lei på. Er vel ikke noe galt i det, uansett om man er liten eller stor. Omsorg og mye kos er det beste...

[AnonymBruker]

Jeg reagere IKKE på at hun er1,5 år. Jeg har også en 1,5 åring og jeg synes ikke de trenger å sutre.

Anonym poster: 97f27f3317f2aa846a6492741ff9019c

[AnonymBruker]

Jeg reagere IKKE på at hun er1,5 år. Jeg har også en 1,5 åring og jeg synes ikke de trenger å sutre.

Anonym poster: 97f27f3317f2aa846a6492741ff9019c

signerer denne!!

Anonym poster: f460f2ddb9ffc1da9ed861d2088c9062

[Vera Vinge]

Men hva er det hun vil da? Forsøker hun å si at hun vil ha oppmerksomhet eller at hun vil ha tak i noe? Sønnen min er et par mnd yngre enn din, og han vil stadig mer. Og språket er jo ikke akkurat på plass, dermed litt sutring når det er noe han vil. Men jeg har ikke sett på det som noe problem, bare som en måte å be om ting på, som han ikke klarer å si med ord. Jeg skjønner jo at det kommer an på mengde og hva det sutres om. Men jeg tenker at det er normalt i den alderen, siden de ikke klarer å uttrykke seg så mye ennå. Det betyr ikke at jeg etterkommer alt det sutres om, men om han vil ha oppmerksomhet, pleier jeg å gi ham det. Tenker ikke at han blir bortskjemt av det, så lenge han også viser evne til å leke alene.

Om det skulle sutres mye pga. trøtthet eller sykdom, hender det jeg gir smokken, selv om han ikke egentlig pleier å få ha den på dagtid.

[Gjest Marmot]

Jeg husker da sønnen min var i den alderen, at han sa ting med sytestemme fremfor å "snakke" ordentlig, og det gidder ikke jeg heller hører på. Det er mulig vi legger forskjellige ting i sutring, for jeg synes ikke det er noe i veien for å prøve å venne dem av med det i den alderen. For å si det sånn; en treåring som fremdeles snakker på den måten er IKKE særlig sjarmerende.

Jeg har hele tiden gitt beskjed om at jeg ikke skjønner hva han sier når han sutrer og nå er det lenge siden det har vært et problem.

[Vera Vinge]

Jeg husker da sønnen min var i den alderen, at han sa ting med sytestemme fremfor å "snakke" ordentlig, og det gidder ikke jeg heller hører på. Det er mulig vi legger forskjellige ting i sutring, for jeg synes ikke det er noe i veien for å prøve å venne dem av med det i den alderen. For å si det sånn; en treåring som fremdeles snakker på den måten er IKKE særlig sjarmerende.

Jeg har hele tiden gitt beskjed om at jeg ikke skjønner hva han sier når han sutrer og nå er det lenge siden det har vært et problem.

Men det er jo veldig stor forskjell på et barn med språk og et barn med lite språk. Syns ikke man kan sammenligne de to egentlig.

Og så er det selvsagt mulig man legger ulikt i sutring her.

[Gjest Marmot]

Sønnen min hadde ikke mye språk i den alderen, men det er forskjell på å peke på det han vil ha og si: "Uææææh, vrææææl!" og å si det ordet han kan eller lage en annen lyd. Det handler om tonefall, stemmeleie og slike ting. Veldig vanskelig å forklare forskjellen skriftlig, merker jeg.

Hverken gråt eller smågråt fordi man vil ha oppmerksomhet kalles sutring hos meg, det er fullt lov.

[Teriyaki]

Enig med marmot. Hvis gutten min sutrer så kommer jeg ikke akkurat springende, men jeg kan spørre hva det er han vil for noe. Hvis det for eksempel er at han vil ha banan 5 min før middag så forklarer jeg kort at vi skal spise middag snart så han kan ikke få banan. Fortsetter han da med sutrelydene så ignorerer jeg han.

Gråter han for noe, ønsker oppmerksomhet eller lignende så får han selvsagt dette, men jeg ser ingen grunn til å lære han at det bare er å sutre så får han det som han vil. Det er lett å høre forskjell på lyder og tonefall og hva som er reelt og ikke.

[Gjest mamme]

Sutring er et uttrykk for noe - jeg er helt sjokkert over at så mange mener barnet skal straffes for dette ved å bli ignorert eller kritisert. De vokser det av seg etter hvert som de lærer å uttrykke seg bedre. Det er helt vanlig at fireåringer sutrer, og ikke noe å henge seg opp i. Forståelse og kos hjelper bedre enn straff. Å gjøre sutring til noe galt barnet gjør, skaper mer sutring fordi barnet blir redd for de voksnes reaksjon, og det forteller dessuten barnet at dere ikke bryr dere om hans/hennes følelser. Voksne er heller ikke perfekte hele tiden, skal barnet da la være å høre på dere fordi dere ikke snakker med riktig toneleie?

[Teriyaki]

Sutring er et uttrykk for noe - jeg er helt sjokkert over at så mange mener barnet skal straffes for dette ved å bli ignorert eller kritisert. De vokser det av seg etter hvert som de lærer å uttrykke seg bedre. Det er helt vanlig at fireåringer sutrer, og ikke noe å henge seg opp i. Forståelse og kos hjelper bedre enn straff. Å gjøre sutring til noe galt barnet gjør, skaper mer sutring fordi barnet blir redd for de voksnes reaksjon, og det forteller dessuten barnet at dere ikke bryr dere om hans/hennes følelser. Voksne er heller ikke perfekte hele tiden, skal barnet da la være å høre på dere fordi dere ikke snakker med riktig toneleie?

Barnet mitt klarer helt fint å fortelle meg at han vil ha banan. Hvis han begynner å sutre når jeg har sagt nei, så gjør jeg ikke alt i min makt for å få slutt på sutringen nei. Han har ikke vondt av å lære at han av og til må vente litt.

Hvis han ikke slutter å sutre så avleder jeg han med ett eller annet. Men han får ikke bananen som er årsaken til at han sutrer, og han får ikke masse trøst og kos fordi han blir sint og sutrer fordi han ikke fikk det han ville.

Ser ingenting galt i det.

[Gjest Marmot]

Alt barnet kommuniserer er jo et uttrykk for noe, men det er da virkelig ikke slik at de kan få det de ønsker seg hele tiden. Jeg vet av erfaring at å tilby kos og trøst ikke funker om han sutrer fordi han vil ha godteri, og jeg ser heller ingen grunn til å belønne den oppførselen. Om han godtar det nei'et han får, får han kos og ros i massevis!

[AnonymBruker]

Urimelig Og Urettferdig å omtale barnet ditt slik.. stakkars liten! 1,5 År gammelt og du sier hun sutrer..hun vil kanskje ha kos, oppmerksomhet osv osv. Du Kan ikke forvente at hun skal rydde og være "dressert" !? Ble provosert og får vondt av vesla.. Skjerp deg. Gjør noe med dere selv som foreldre, legg fra dere data,tlf osv Og aktiviser sammen med barnet.

Anonym poster: 40dbb6b741255d5c2ceba95083d24216

Oi, hvordan fikk du så mye informasjon ut av innlegget jeg skrev?

Hun får masse av kos og oppmerksomhet. Hvor har du lest at jeg mener hun skal være dressert? Jeg forklarte at på andre ting vi sier nei til så hører hun stort sett. Hun hørte selvsagt ikke første gangen vi sa hun ikke skulle ta pyntetingene i vinduskarmen, men etter noen runder så hørte hun. De samme med skuffer hun ikke får åpne. Men sutringen gir seg altså ikke selv om vi sier nei, og forklarer hvorfor vi sier nei.

Det er ikke sutring for oppmerksomhet ifom av kos jeg tenker på, men sutring fordi at maten ikke kommer fort nok på bordet. Hun kan sitte å sutre og jamre seg, mens jeg skjærer opp middagen f.eks. Jeg forklarer at hun må slutte å surve, og at maten kommer snart. Men hun gir seg ikke likevel. Det er slik unødvendig sutring jeg tenker på.

Jeg vil også ha meg frabedt at du antar at jeg sitter på rævva med data/mobil hele dagen og forventer at jenta skal klare seg selv. Det gjør jeg ikke.

Anonym poster: f203d3a99df06f1db171cf5aac01e354

[AnonymBruker]

Oi, hvordan fikk du så mye informasjon ut av innlegget jeg skrev?

Hun får masse av kos og oppmerksomhet. Hvor har du lest at jeg mener hun skal være dressert? Jeg forklarte at på andre ting vi sier nei til så hører hun stort sett. Hun hørte selvsagt ikke første gangen vi sa hun ikke skulle ta pyntetingene i vinduskarmen, men etter noen runder så hørte hun. De samme med skuffer hun ikke får åpne. Men sutringen gir seg altså ikke selv om vi sier nei, og forklarer hvorfor vi sier nei.

Det er ikke sutring for oppmerksomhet ifom av kos jeg tenker på, men sutring fordi at maten ikke kommer fort nok på bordet. Hun kan sitte å sutre og jamre seg, mens jeg skjærer opp middagen f.eks. Jeg forklarer at hun må slutte å surve, og at maten kommer snart. Men hun gir seg ikke likevel. Det er slik unødvendig sutring jeg tenker på.

Jeg vil også ha meg frabedt at du antar at jeg sitter på rævva med data/mobil hele dagen og forventer at jenta skal klare seg selv. Det gjør jeg ikke.

Anonym poster: f203d3a99df06f1db171cf5aac01e354

Glemte noe. Slik sutring/surving er det også dersom det er noe jeg bare må gjøre ferdig. Hvis jeg f.eks lager mat, og må røre for at noe ikke skal brenne seg så kan hun stå å dra i benet mitt og surve. Jeg forklarer at hun må bare vente en pitte liten stund, at mamma bare skal røre ferdig, så skal jeg ta henne opp. Likevel fortsetter hun mer surving helt til jeg tar henne opp. (Er dette eksempelet jeg tenker på da jeg "frykter" hun blir bortskjemt)

Anonym poster: f203d3a99df06f1db171cf5aac01e354

[AnonymBruker]

Akkurat denne typen sutring "sliter" vi også med! Barnet er snart 2,5 år. Han er fæl til å sutre mens jeg lager middag, og spesielt mens jeg driver å lager maten klar på fatet hans. Skjønner ikke hvordan trøst og kos skal gjøre saken bedre, for det eneste jeg oppnår med det (i denne situasjonen) er å utsette sutringen. Med en gang jeg slutter å trøste/kose så er det tilbake til sutringen, fordi han vil ha maten NÅ.

Anonym poster: 5fe9230c34c59b5cd159e7f3dfe54260

[Gjest Sunheart]

Barnet mitt klarer helt fint å fortelle meg at han vil ha banan. Hvis han begynner å sutre når jeg har sagt nei, så gjør jeg ikke alt i min makt for å få slutt på sutringen nei. Han har ikke vondt av å lære at han av og til må vente litt.

Hvis han ikke slutter å sutre så avleder jeg han med ett eller annet. Men han får ikke bananen som er årsaken til at han sutrer, og han får ikke masse trøst og kos fordi han blir sint og sutrer fordi han ikke fikk det han ville.

Ser ingenting galt i det.

Helt enig i dette