Kjæresten min har problemer med broren sin - Hvordan forholde meg til dette?

[AnonymBruker]

Hei. Trenger litt råd om hvordan jeg skal forholde meg til denne situasjonen.

Kan starte først med å fortelle hvorfor dama mi har problemer med broren sin.

Det er egentlig ikke broren som er problemet, men kjæresten til broren. Hun er nå eks-bestevenninna til dama mi.

De to (dama og venninna hennes) var på hyttetur sammen med flere venninner og damas familie. Kort sagt, rota bestevenninna hennes med broren hennes, og oppførte seg som om de ikke visste at det var andre folk der engang så vidt jeg har forstått.

Etter denne hendelsen, fortsatte venninne og bror å møtes, og nå, 2-3 år senere, er de fortsatt sammen.

I starten følte kjæresten min at hun ble sveket av bestevenninna, da det å legge seg etter storebroren hennes i utgangspunktet er ganske dårlig gjort. Men det er ikke lenger dette som plager henne, for hun er voksen nok til å vite og forstå at man ikke velger hvem man forelsker seg i. Og det kunne jo faktisk vært en flott ting å få ei så god venninne inn i familien.

Det som plager henne er at venninna forandret seg umiddelbart. Hun tok aldri kontakt med kjæresten min for å snakke om forholdet, og på en måte få godkjenning fra bestevenninna si for at hun har et romantisk forhold til broren hennes.

Det skal også ha vært en episode på en bursdagsfest i ettertid, hvor "venninna" hadde begynt å gråte og skjelt ut dama mi for å være så lite forståelsesfull. I dette øyeblikket mistet kjæresten min flere venninner, som hun tror har blitt manipulert og løyet til av eks-venninna til å få henne til å se ut som "den slemme". (Jeg vet det blir mange venninner osv å holde styr på her, men prøver så godt jeg kan!)

2 år senere, har ikke venninna tatt kontakt med henne en eneste gang for å prøve å ordne et vennskapelig forhold mellom alle parter, og hele greia har resultert i at kjæresten min aldri snakker med broren sin lengre.

Familie og venner av henne, mener at det er min kjæreste som sitter på nøkkelen til å fikse alt ved å akseptere at de er sammen, men selv hvor hardt hun har forsøkt å bare "drite i det", i følge henne selv, klarer hun det bare ikke.

Jeg har ingen gode råd å gi henne, da jeg ikke har opplevd liknende selv, men jeg har sagt at hun kanskje burde prøve hardere å spille likegyldig i alle fall. Fikk da til svar at hun har forsøkt, men at det koker sånn inni henne når de møtes at hun ikke klarer å være i samme rom i noen minutter engang.

Til de som har giddet å lese ferdig og klart å få med seg alt: Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Grunnen til at jeg spør er at jeg skal være kavaler på bryllupet til deres kusine, og da vil jeg naturligvis måtte møte hele gjengen samtidig. Skal jeg late som at jeg ikke vet? Eller skal jeg spille skikkelig på lag med dama og hate henne også? Eller finnes det bedre alternativer jeg ikke ser?

Anonym poster: 62c6c12474258a8be4d5fcf868883946

[AnonymBruker]

Og hate noen bare fordi den du er sammen med hater en eller dem er idiotisk.

Anonym poster: 0a8b8f9eb949f998d96403d78faf4323

[Gjest]

Men herregud!

Hvordan hadde dama di reagert om noen spurte broren hennes om det var greit å prøve seg på henne? Det er to personer som skal være sammen, man må ikke søke i tre eksemplarer hos alle slektninger.

Hvorfor i all verden skulle din kjæreste ha noe å si på hvorvidt hennes venninne og hennes storebror fant tonen sammen?

Dama di er helt urimelig, og har ødelagt familieforholde på egen hånd. Hun bør gå i seg selv.

[Tidus]

Men herregud!

Hvordan hadde dama di reagert om noen spurte broren hennes om det var greit å prøve seg på henne? Det er to personer som skal være sammen, man må ikke søke i tre eksemplarer hos alle slektninger.

Hvorfor i all verden skulle din kjæreste ha noe å si på hvorvidt hennes venninne og hennes storebror fant tonen sammen?

Dama di er helt urimelig, og har ødelagt familieforholde på egen hånd. Hun bør gå i seg selv.

Synes det er helt rimelig jeg.

Endret 24. april 2013 av Tidus

[AnonymBruker]

Men herregud!

Hvordan hadde dama di reagert om noen spurte broren hennes om det var greit å prøve seg på henne? Det er to personer som skal være sammen, man må ikke søke i tre eksemplarer hos alle slektninger.

Hvorfor i all verden skulle din kjæreste ha noe å si på hvorvidt hennes venninne og hennes storebror fant tonen sammen?

Dama di er helt urimelig, og har ødelagt familieforholde på egen hånd. Hun bør gå i seg selv.

TS her

Til deg og alle som svarer slik. Jeg regnet med å få noen sånne her, så:

1. Det er vel ikke urimelig å ta en prat med bestevenninna di om at du går ut med broren hennes? Slik jeg forstod det, var disse såpass nære at de snakket om alt sammen. Til og med mannfolk! Man mister jo et bånd her. Ganske så kleint å snakke om forholdet til broren, eller? Hadde det vært en fyr som gikk ut med bestekompisens søster, uten å snakke om det engang, hadde han fått seg en på tryne skal jeg love deg.

2. Slike innlegg hjelper ikke meg en døyt, da jeg åpenbart er "på lag" med dama mi uansett, og trenger bare råd om hvordan jeg selv skal forholde meg til et eventuelt møte.

Anonym poster: 62c6c12474258a8be4d5fcf868883946

[AnonymBruker]

Og hate noen bare fordi den du er sammen med hater en eller dem er idiotisk.

Anonym poster: 0a8b8f9eb949f998d96403d78faf4323

Ikke hvis grunnen er god nok..

Anonym poster: 62c6c12474258a8be4d5fcf868883946

[AnonymBruker]

Jeg ville forholdt meg nøytral ved møter, det er ikke din konflikt.

Anonym poster: d8a3d1d49435ca2260f78a98022795b7

[Gjest]

Det er en stor grad av personlig frihet i Norge. Vi fatter som myndige personer de besluttningene som anngår våre liv.

Jeg ser på det som en arkaisk ordning at en interessert person må spørre om lov til å prøve seg på en person om han kjenner noen av personens slektninger på forhånd.

Hva om den som ble spurt sa nei? Skal man bare vandre vekk fra en person man er forelsket i da? Dere mener det ikke sliter på eventuelle vennskap?

Et forhold er en sak mellom de to personene som vurderer hverandre, ikke gud og hvermann som har en mening om der er OK eller ikke.

Dere som mener at man må spørre om lov, er dere i det hele tatt ferdige med grunnskolen?

[Gjest Gjest_Calavi]

Jeg synes begge parter har gjort ting "feil" i situasjonen, eksvenninnen til kjæresten din burde på et tidspunkt ha forhørt seg med kjæresten din, og kanskje forklart hva hun følte angående broren. Da hadde det kanskje vært lettere for kjæresten din å godta det, etter som venninnen faktisk gjorde en innsats å få det til å funke.

Når det kommer til bryllupet, så ville jeg i din situasjon holdt meg relativt nøytral. Å ikke hilse på de og liknende blir barnslig oppførsel, og om du er overhyggelig blir det falskt. Oppfør deg mot de, som du ville gjort med noen "fremmede".

Jeg håper kjæresten din, broren hennes og eksvenninnen finner ut av det. Synd at familien skal bli splittet av dette.

Endret 24. april 2013 av Calavi

[Gjest BettyBoop]

Hei. Trenger litt råd om hvordan jeg skal forholde meg til denne situasjonen.

Kan starte først med å fortelle hvorfor dama mi har problemer med broren sin.

Det er egentlig ikke broren som er problemet, men kjæresten til broren. Hun er nå eks-bestevenninna til dama mi.

De to (dama og venninna hennes) var på hyttetur sammen med flere venninner og damas familie. Kort sagt, rota bestevenninna hennes med broren hennes, og oppførte seg som om de ikke visste at det var andre folk der engang så vidt jeg har forstått.

Etter denne hendelsen, fortsatte venninne og bror å møtes, og nå, 2-3 år senere, er de fortsatt sammen.

I starten følte kjæresten min at hun ble sveket av bestevenninna, da det å legge seg etter storebroren hennes i utgangspunktet er ganske dårlig gjort. Men det er ikke lenger dette som plager henne, for hun er voksen nok til å vite og forstå at man ikke velger hvem man forelsker seg i. Og det kunne jo faktisk vært en flott ting å få ei så god venninne inn i familien.

Det som plager henne er at venninna forandret seg umiddelbart. Hun tok aldri kontakt med kjæresten min for å snakke om forholdet, og på en måte få godkjenning fra bestevenninna si for at hun har et romantisk forhold til broren hennes.

Det skal også ha vært en episode på en bursdagsfest i ettertid, hvor "venninna" hadde begynt å gråte og skjelt ut dama mi for å være så lite forståelsesfull. I dette øyeblikket mistet kjæresten min flere venninner, som hun tror har blitt manipulert og løyet til av eks-venninna til å få henne til å se ut som "den slemme". (Jeg vet det blir mange venninner osv å holde styr på her, men prøver så godt jeg kan!)

2 år senere, har ikke venninna tatt kontakt med henne en eneste gang for å prøve å ordne et vennskapelig forhold mellom alle parter, og hele greia har resultert i at kjæresten min aldri snakker med broren sin lengre.

Familie og venner av henne, mener at det er min kjæreste som sitter på nøkkelen til å fikse alt ved å akseptere at de er sammen, men selv hvor hardt hun har forsøkt å bare "drite i det", i følge henne selv, klarer hun det bare ikke.

Jeg har ingen gode råd å gi henne, da jeg ikke har opplevd liknende selv, men jeg har sagt at hun kanskje burde prøve hardere å spille likegyldig i alle fall. Fikk da til svar at hun har forsøkt, men at det koker sånn inni henne når de møtes at hun ikke klarer å være i samme rom i noen minutter engang.

Til de som har giddet å lese ferdig og klart å få med seg alt: Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Grunnen til at jeg spør er at jeg skal være kavaler på bryllupet til deres kusine, og da vil jeg naturligvis måtte møte hele gjengen samtidig. Skal jeg late som at jeg ikke vet? Eller skal jeg spille skikkelig på lag med dama og hate henne også? Eller finnes det bedre alternativer jeg ikke ser?

Anonym poster: 62c6c12474258a8be4d5fcf868883946

Jeg ser virkelig ikke problemet med at bestevenninna er sammen med broren hennes. Da blir de jo som søstre? mener hun at bestevenninna ikke er bra nok for broren hennes? hva er egentlig problemet til dama di. Skjønner godt at hun eksvenninna ikke vil snakke med henne. det er jo dama DI som er urimelig her.

[Tidus]

Det er en stor grad av personlig frihet i Norge. Vi fatter som myndige personer de besluttningene som anngår våre liv.

Jeg ser på det som en arkaisk ordning at en interessert person må spørre om lov til å prøve seg på en person om han kjenner noen av personens slektninger på forhånd.

Hva om den som ble spurt sa nei? Skal man bare vandre vekk fra en person man er forelsket i da? Dere mener det ikke sliter på eventuelle vennskap?

Et forhold er en sak mellom de to personene som vurderer hverandre, ikke gud og hvermann som har en mening om der er OK eller ikke.

Dere som mener at man må spørre om lov, er dere i det hele tatt ferdige med grunnskolen?

Det er ikke Gud og hvermann det er snakk om her, men hennes beste venninne.

Om hun sa nei, så har hun i alle fall prøvd. Her forsøker man ikke å skape en vennlig stemning engang.

[Gjest BettyBoop]

TS her

Til deg og alle som svarer slik. Jeg regnet med å få noen sånne her, så:

1. Det er vel ikke urimelig å ta en prat med bestevenninna di om at du går ut med broren hennes? Slik jeg forstod det, var disse såpass nære at de snakket om alt sammen. Til og med mannfolk! Man mister jo et bånd her. Ganske så kleint å snakke om forholdet til broren, eller? Hadde det vært en fyr som gikk ut med bestekompisens søster, uten å snakke om det engang, hadde han fått seg en på tryne skal jeg love deg.

2. Slike innlegg hjelper ikke meg en døyt, da jeg åpenbart er "på lag" med dama mi uansett, og trenger bare råd om hvordan jeg selv skal forholde meg til et eventuelt møte.

Anonym poster: 62c6c12474258a8be4d5fcf868883946

er du allti på lag med dama di uansett hvor idiotisk hun oppfører seg?

[AnonymBruker]

Jeg ser virkelig ikke problemet med at bestevenninna er sammen med broren hennes. Da blir de jo som søstre? mener hun at bestevenninna ikke er bra nok for broren hennes? hva er egentlig problemet til dama di. Skjønner godt at hun eksvenninna ikke vil snakke med henne. det er jo dama DI som er urimelig her.

TS her igjen.

Søstre som tidligere har kunnet snakket om alt fra sex og problemer med forhold i følge dama. Du synes heller ikke at hun skulle tatt opp samtalen engang? Ikke forsøkt å berolige henne? Hva visste hun om at det var snakk om forelskelse?

Anonym poster: 62c6c12474258a8be4d5fcf868883946

[Gjest]

Det er ikke Gud og hvermann det er snakk om her, men hennes beste venninne.

Om hun sa nei, så har hun i alle fall prøvd. Her forsøker man ikke å skape en vennlig stemning engang.

Hvofor skal man spørre om noe der hvor svaret ikke har noen betydning for handlingene som kommer i etterkant?

I min bok er det værre å spørre om noens mening og så gå på tvers av den, enn å ikke forhøre seg om denne meningen.

[Tidus]

er du allti på lag med dama di uansett hvor idiotisk hun oppfører seg?

Tipper du ikke har en bror som har knulla bestevenninna di.

[Gjest BettyBoop]

TS her igjen.

Søstre som tidligere har kunnet snakket om alt fra sex og problemer med forhold i følge dama. Du synes heller ikke at hun skulle tatt opp samtalen engang? Ikke forsøkt å berolige henne? Hva visste hun om at det var snakk om forelskelse?

Anonym poster: 62c6c12474258a8be4d5fcf868883946

selvsagt vil ikke dama di høre om sexen venninna har med broren hennes. Og venninna ville jo ikke snakke med henne sikkert av den grunn at hun ble så sur for det.

Om dama di hadde problemer med det så får HUN ta det opp med venninna si

[Tidus]

Hvofor skal man spørre om noe der hvor svaret ikke har noen betydning for handlingene som kommer i etterkant?

I min bok er det værre å spørre om noens mening og så gå på tvers av den, enn å ikke forhøre seg om denne meningen.

Jeg tror ikke det å spørre om lov er problemet her, men det å ikke snakke om det.

I min bok er det forresten svært dårlig gjort å gå etter søsknene til venner.

[Gjest BettyBoop]

Tipper du ikke har en bror som har knulla bestevenninna di.

nei, men jeg hadde ikke brydd meg for jeg legger meg ikke opp i sexlivet til broren min. Og om broren min hadde blitt sammen med en venninne av meg så hadde jeg blitt glad, for jeg hadde visst at de begge hadde behandlet hverandre bra fordi de er fine mennesker.

[Gjest Gjest_Calavi]

Hvofor skal man spørre om noe der hvor svaret ikke har noen betydning for handlingene som kommer i etterkant?

I min bok er det værre å spørre om noens mening og så gå på tvers av den, enn å ikke forhøre seg om denne meningen.

Det å spørre om lov blir likegyldig ja, men eksvenninnen kunne jo spurt hva kjæresten til TS følte om at det to ble sammen. Om de to er gode venninner og eksvenninnen har lyst til å fortsette vennskapet med kjæresten til ts, så skjønner jo hun også at hun bør ta en prat. Når det er sagt er det barnslig av dem begge, at ingen av de har tatt initiativ til å prøve å ordne opp i dette. Men da er nok ikke vennskapet viktig nok for noen av de.

[Gjest]

TS her igjen.

Søstre som tidligere har kunnet snakket om alt fra sex og problemer med forhold i følge dama. Du synes heller ikke at hun skulle tatt opp samtalen engang? Ikke forsøkt å berolige henne? Hva visste hun om at det var snakk om forelskelse?

Anonym poster: 62c6c12474258a8be4d5fcf868883946

Jeg mener dama di har et usunt kontrollbehov.

Var det vanlig for henne å godkjenne brorens potensielle kjærester?

Var det vanlig for henne å godkjenne venninens potensielle sådanne?

Stolte hun ikke på at to av de som var nærmest i livet hennes var modne nok til å ta selvstendige besluttninger om sex og forhold?

Hva du skal gjøre opp i det hele er vel å engasjere deg minimalt i konflikten, gi tydelig uttrykk for at du ikke gidder å høre på klaging om dette, og ellers oppføre deg som et voksent menneske.