Hvordan klare å ta det siste steget?

[AnonymBruker]

Vi er egentlig midt i et samlivsbrudd. Jeg VET at jeg bør gå, fordi jeg har vært ulykkelig i dette forholdet i flere år. Han har vært utro, han lyver, han trykker meg ned, vi kommuniserer ikke, vi har ikke sex. Lista er lang.

Han er ikke enig i at vi bør gå fra hverandre, og han gjør bruddet så vanskelig som overhodet mulig og vil ikke snakke med meg. Han mener vi bør være sammen for barnas skyld, men han sier selv at han ikke hadde vært sammen med meg om vi ikke hadde barn.

Men allikevel sitter jeg her, føler meg som en jævla egoist (han forteller meg at jeg er det) fordi jeg bryter opp familien. Nå har det endelig kommet en leilighet jeg kan kjøpe (bor på et lite sted, og må bli her pga skolen til barna), og jeg gruer meg til å ringe for å få komme på visning. Føler at det er spikeren i kista, selv om jeg VET at dette ikke er bra for meg (eller barna, i det lange løp).

Hvorfor er det så vanskelig å ta det steget, når jeg VET hva som egentlig er best.

Anonym poster: e6fa58f4b1faeeefa2dbc822ab720d9d

[AnonymBruker]

Noen?

Anonym poster: e6fa58f4b1faeeefa2dbc822ab720d9d

[lancome.]

Hvordan skal du fungere for barna når du ikke har det bra med deg selv? Altså, du er på ingen måte en egoist!!

Du må ha det bra med deg selv for å kunne være bra for andre og det blir du jo ikke om du blir hos han. Sånne mennesker sier bare alt for å trykke deg ned fordi de har et problem selv de ikke klarer å ta tak i. Kjenner jeg blir så frustrert over mennesker når de oppfører seg sånn.

Det er vanskelig å ta steget fordi selvom han er helt blåst i hue er han likevel en slags trygghet. Det er ikke lett å gå fra en som du har hatt så mye med. Du må bare manne deg opp og gjennomføre dette! Tenk på deg selv ts og på barna! De trenger en glad og fungerende mor i livet sitt!

[Gjest navnelapp]

Finn ein person du stolar på som kan støtte deg. Ei venninne, ein slektning eller ein på familievernkontoret som du veit vil sjå di side oppi dette. Du treng støtte no, be om den!

[AnonymBruker]

Dette er jo vanlig. Man tenker på om singeltilværelsen egentlig blir bedre, om man finner en ny, om man takler å være alene etc. Men når han sier at han ikke ville vært sammen med deg hvis dere ikke hadde barn, er det jo ikke annet å gjøre. Jeg hadde blitt kjempesåret hvis noen hadde sagt noe slikt til meg, og dette må jo tære på selvtilliten din? Du må bare gå videre, og tenke positivt. Tror uansett ikke dette er noe bra for barnet, selv om dere ikke krangler vil jo barn oppleve stemningen i hjemmet som ubehagelig.

Anonym poster: 8b44de5a0587fbedc594c8fb7c407fb8

[AnonymBruker]

Takk for svar. Hele forholdet har vel egentlig tæret på selvtilliten, og det er vel derfor det er ekstra vanskelig å gjennomføre nå. Han forteller meg at jeg er en egoist, at jeg ødelegger hans og barnas liv, og jeg tror på han, selv om jeg vet at situasjonen er uholdbar som den er nå.

Jeg har vært i terapi hos familievernkontoret og psykologen anså situasjonen som alvorlig, at jeg ikke overdrev (sliter med de tankene, fordi han forteller meg hele tiden at jeg overdriver), og han sa at det ikke virker som om det er noe å bygge videre på (forholdet altså), men at jeg bør komme meg ut. Det er bare så forbanna vanskelig.

Anonym poster: e6fa58f4b1faeeefa2dbc822ab720d9d

[AnonymBruker]

Takk for svar. Hele forholdet har vel egentlig tæret på selvtilliten, og det er vel derfor det er ekstra vanskelig å gjennomføre nå. Han forteller meg at jeg er en egoist, at jeg ødelegger hans og barnas liv, og jeg tror på han, selv om jeg vet at situasjonen er uholdbar som den er nå.

Jeg har vært i terapi hos familievernkontoret og psykologen anså situasjonen som alvorlig, at jeg ikke overdrev (sliter med de tankene, fordi han forteller meg hele tiden at jeg overdriver), og han sa at det ikke virker som om det er noe å bygge videre på (forholdet altså), men at jeg bør komme meg ut. Det er bare så forbanna vanskelig.

Anonym poster: e6fa58f4b1faeeefa2dbc822ab720d9d

Han sier at du er en egoist?? Hva er han da som sier at han ikke ville ha vært sammen med deg hvis det ikke hadde vært for barnet? Nei, kom deg vekk, start et nytt liv og bygg opp selvtilliten din igjen!

Anonym poster: 8b44de5a0587fbedc594c8fb7c407fb8

[RoH]

Gitt at dere ikke er en dysfunksjonell familie.

Dere har barn sammen. Dette er noe dere selv har valgt, dette kommer dere til og ha ansvaret for i felleskap resten av livet. Hvordan dere innretter deres liv fremover nå som en splittet familie kommer til å påvirke barna sterkt. Barna har det skjelden bra i denne perioden, de blir ofte utviklingsmessig satt tilbake, blir sosialt utrygge osv osv.

Om du har bestemt deg og gubben ikke er enig, vel så har du tatt et valg på veiene av familen. Det må du leve med og det må resten av familien leve med, det er ditt valg og ditt ansvar. Lista er sikkert lang om hans feil, men det er sikkert forklaringen også. Å prøve og legge dette ansvaret annet sted hen er bare dumt. Han får jobbe med sine feil og du må jobbe med dine.

Den splittedefamilien, hvordan er denne tenkt løst. Jeg mener at det er her du bør ha fokus. Er det slik at du ønsker og vil ha et vennskaplig forhold til mannen til barna dine, eller ønsker du at strengen kappes direkte av. Dette bør du nok tenke gjennom grundig. At han føler at han ikke er tatt med i avgjørelsen, at hans argumenter og tanker, synspunkter osv. ikke har blitt hørt før avgjørelsen er tatt. Dette er viktige ting som avgjør deres felles samarbeid i familien (eller manglende samarbeid).

Mitt forslag er at du sier, jeg føler at dette ikke går lenger. At du kommer til å flytte ut for en kortere, lengre, eller permanent periode. Og gå bak ryggen hans og kjøpe leilighet uten at han er informert tror jeg bare kommer til å eskalere konflikten, det bidrar også til at han oppfatter som sviket større. Jeg anbefaler sterkt at dere går i terapi i en perioden fremover slik at samtalen ledes av trygg tredje person. Dette vil garantert gi en mildere overgang mot en selvstendig tilværelse for din del, samtidig som han får mulighet til å komme seg gjennom det på en anstendig måte (og forstå). Hastigheten i bruddet må du nødvendigvis definere selv, men gubben er vel vært et par kalorier all den tid du har valgt å få barn med han. Denne fremgangs metoden fordrer sef. at det ikke står en ny mister høy, mørk og kjekk i kottet (som må ut fort).

Lykke til og håper dere kommer ut av det med beina på golvet.

Endret 24. april 2013 av RoH

[Gjest navnelapp]

Kva om du tek eit ark og teiknar eller skriv (gjerne berre ei stikkordsliste) korleis han og forholdet til han får deg til å føle deg? Det kan ofte vere nyttig å visualisere kjenslene sine, uttrykke dei skriftleg i stikkordsform, som dikt eller som eit eventyr for den del. Eg huskar eg i 2005 skreiv inni ei notatbok eg hadde, langt bak i boka, dette: Om fem år skal eg bu åleine. Eg hadde mange grunnar til at eg satte datoen så langt fram i tid, mellom anna fordi eg akkurat då var utan arbeid. Fem år etter budde eg åleine, og var lykkeleg med det. Boka står framleis i bokhylla, eg har ikkje opna den sidan 2005, men eg veit at den ber på tankar som eg klarte å sette ut i livet.

Og RoH: Har ho sagt at ho skal gå bak ryggen hans?

[RoH]

Svar til Alt godt. Nei. det har hun ikke.

Men vet hvordan jeg ville blitt behandlet / eller ville ha gjort det om jeg skulle gå på et nytt brudd.

[AnonymBruker]

Svar til Alt godt. Nei. det har hun ikke.

Men vet hvordan jeg ville blitt behandlet / eller ville ha gjort det om jeg skulle gå på et nytt brudd.

Hei R

Anonym poster: e6fa58f4b1faeeefa2dbc822ab720d9d

[AnonymBruker]

Hei R

Anonym poster: e6fa58f4b1faeeefa2dbc822ab720d9d

Trykket litt for fort på svarknappen, gitt.

Hei RoH.

Jeg har ikke gått bak ryggen. Jeg har fortalt han i fire år om ting jeg syns vi må jobbe med. For to år siden sa jeg at det var blitt så ille at jeg ville gå. For tre måneder siden sa jeg at jeg faktisk går fra han. Vi har vært til mekling, men ble ikke enige, og han nekter å bli med videre, og nekter å snakke med meg om dette.

Det er absolutt ingen mann som lurer i buskene.

Anonym poster: e6fa58f4b1faeeefa2dbc822ab720d9d

[Gjest Fruella]

Huff, kjenner jeg får vondt i magen. Du høres ut som meg for 7 år siden. Jeg tror jeg kan klare å relatere til problemstillingen din. Du trenger å komme i kontakt med magefølelsen igjen. Det er den du skal høre på! En mann som påstår at han er sannheten in person er ingen bra mann. Det er du som kjenner din sannhet.

Det er så mye jeg skulle sagt til deg...

Benytt deg av alle som har en positiv innvirkning på selvtilliten og egenverdet ditt. Du trenger å lære å tro på deg selv igjen!

Stor klem fra fruella

[AnonymBruker]

Huff, kjenner jeg får vondt i magen. Du høres ut som meg for 7 år siden. Jeg tror jeg kan klare å relatere til problemstillingen din. Du trenger å komme i kontakt med magefølelsen igjen. Det er den du skal høre på! En mann som påstår at han er sannheten in person er ingen bra mann. Det er du som kjenner din sannhet.

Det er så mye jeg skulle sagt til deg...

Benytt deg av alle som har en positiv innvirkning på selvtilliten og egenverdet ditt. Du trenger å lære å tro på deg selv igjen!

Stor klem fra fruella

Tusen takk for svar. "Godt" å høre at noen andre har følt det på samme måte.

Hadde dårlig magefølelse fra begynnelsen egentlig, men valgte å ikke høre på den. Dumt. Nå er jeg bare forvirra fordi han forteller meg at det jeg føler er usant, og selv om jeg vet at det ikke er det så blir jeg usikker.

Anonym poster: e6fa58f4b1faeeefa2dbc822ab720d9d

[Gjest Fruella]

Hei igjen,

Skjønner altfor godt hva du mener. Du er blitt formet av han for å passe inn i hans liv uten å ha egne meninger og for Guds skyld ikke være kritisk til han og hans meninger. Som selvfølgelig er de eneste riktige.

Jeg hadde god nytte av samtaler med en saksbehandler på FVK som forsto hva jeg hadde med å gjøre. Han stilte meg en del kritiske spørsmål om ting jeg på det tidspunktet innså som sannheter.

Har du familie og venner som står deg nære og kan bidra? ( min ex hadde sørget for at jeg hadde skjøvet alle mine nærmeste fra meg..... For det var jo noe galt med dem alle, og jeg som var hjernevasket trodde på alt han sa)

Jeg også angrer bittert på at jeg ikke fulgte magefølelsen. Og jeg får betale dyrt.

Men jeg har det fint i dag og jeg tør påstå at jeg har en selvinnsikt som ikke mange er forunt. Så i enden av tunnelen er belønningen!

Klem fra ei som tror på deg!

[RoH]

Jeg har ikke gått bak ryggen. Jeg har fortalt han i fire år om ting jeg syns vi må jobbe med. For to år siden sa jeg at det var blitt så ille at jeg ville gå. For tre måneder siden sa jeg at jeg faktisk går fra han. Vi har vært til mekling, men ble ikke enige, og han nekter å bli med videre, og nekter å snakke med meg om dette.

Det er absolutt ingen mann som lurer i buskene.

Anonym poster: e6fa58f4b1faeeefa2dbc822ab720d9d

Jeg har ingenting med hvordan du løser din situasjon og gjøre, jeg har heller ikke noen forutsetning for å mene noe om hverken det ene eller andre i en slik situasjon du er oppe i. Så langt jeg kan bedømme fins det egentlig bare tapere når en familie går i oppløsning, men i en rekke forhold er dette faktisk det eneste rette og da må en forholde seg til realiteten. At personligheten til mannen din ikke stemmer overens med dine forventninger er selvfølgelig en legitim grunn. Det er tragisk når det er barn inne i bilde, men heller ikke det er verdens undergang. Det virker som meg som om du har prøvd å snu de fleste stener uten åt dette har hatt nødvendig effekt, enten fordi mannen din ikke skjønner, eller evner og forandre det som skal til. Jeg tenker at når det virker som om du har de fleste argumentene du føler er nødvendige for deg selv og at du har prøvd de alternativer du ser som mulig. Da må du rette blikket fremover, hvordan få overgangen for familien så lite smertefull som mulig. Hvordan trygge din og deres tilværelse. Dette handler ikke om å gå på akkord med egne prinsipper, holdninger, men å være åpen å ærlig om sin hensikt og hva en tenker og gjøre og i vilken fart en tenker seg dette gjennomført.

Din man må selv ta ansvar for seg selv, sine handlinger.

Lykke til, og som sagt over håper dere kommer gjennom dette på en best mulig måte alle sammen.

Endret 25. april 2013 av RoH