Dilemma: et barn har det vondt hjemme. Vil du hjelpe, selv om barnet ditt blir negativt påvirket?

[leirbål]

Dette dilemmaet hadde jeg for en del år siden. Barnet mitt gikk i klasse med en gutt som ikke hadde det greit hjemme.

Barnevernet var involvert, men jeg så ikke at han fikk det bedre allikevel.

En periode oppmuntret jeg barnet mitt til å leke en del med denne gutten hjemme hos oss for å gi ham noe av det han ikke fikk hjemme.

(Grei mat, grenser og kjærlighet.) Jeg ønsket virkelig å hjelpe denne gutten, og det finnes utrolig mange historier hvor mennesker har fortalt at de ble "reddet" av en besteforelder/ nabo/ venns familie eller lignende ved at de fikk være der mye.

Men jeg valgte til slutt å nekte barnet mitt å leke med denne gutten fordi den negative påvirkningen var så sterk.

Barnet mitt begynte å bli like frekk og ufyselig som denne gutten. Jeg tok det opp med dem begge flere ganger (et barn av gangen), uten at det hjalp.

Barnet mitt ble også sakte frosset ut i nærmiljøet, fordi det lekte med denne gutten som de andre ikke ville leke med pga. oppførselen hans.

Alt dette gikk over ganske fort etter at de sluttet å leke sammen.

Det andre dilemmaet var bursdager.

Vi hadde en fast regel på å invitere alle av samme kjønn, eller hele klassen.

Men denne gutten ødela alle bursdager han var på.

(Ødela gaver, kastet mat utover, slo de andre barna, mobbet dem osv.)

Ingen i klassen ønsket å ha ham der på grunn av dette. Foreldrene til de andre barna ønsket det heller ikke, for selv om vi hadde en ekstra voksen kun til å passe på ham, oppførte han seg ikke greit.

Foreldrene hans gjorde kun ting verre hvis de så noe av denne oppførselen.

Ingen av oss ønsket å utestenge et barn, men vi følte vi måtte velge imellom å gjøre det, eller la dagen til bursdagsbarnet bli ødelagt. Hele klassen var redd for gutten.

Oppførselen var jo innerst inne ikke hans skyld, men var et resultat av omsorgssvikt i hjemmet hans. Og mye kan bedres for disse barna av å ha en eller flere personer utenfor hjemmet som gir dem det de trenger.

Hva ville dere ha gjort i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

Jeg ville heller ikke ha ofret mitt barn for å hjelpe ham.

Jeg tror nok jeg ville ha kontaktet barnevernet så de får flere opplysninger og da kanskje kan sette inn hjelpetiltak som passer gutten bedre.

Anonym poster: 569301bf64b2879afbe0c258f8cdb76e

[leirbål]

Jeg kontaktet både barnevernet og skolen. De sa bare at de var klar over alt jeg fortalte.

Veldig fortvilet situasjon.

[AnonymBruker]

Flink du er, leirbål. Synes du har gjort alt riktig. jeg ville heller ikke ofret mitt eget barn, eller latt ham bli påvirket. I allefall siden mitt barn er litt sosialt usikker og trenger ikke enda flere hinder eller usikkermomenter på skolen eller i det sosiale livet.

Finnes det ikke "storebror"-ordninger, mon tro? Der litt eldre ungdommer kan fungere som en slags sosial støttekontakt eller hjelpe gutten på rett lei? Ser for meg at hvis han hadde noen litt eldre, som han kanskje så litt opp til, som kunne ta ham med på kino el.l. og komme litt under huden hans, så kunne de påvirket ham litt... men slikt finnes kanskje ikke i barnevernets regi...

Anonym poster: fe940d080bf06cf43917c67e9dac5a0a