Mamma har det ikke bra på jobben

[AnonymBruker]

Hei! Jeg kom i en litt vanskelig livssituasjon for en stund siden, noe som gjorde at jeg flyttet hjem til min mor for en periode, jeg er 21 år.

Mamma var etter evig jobbsøking overlykkelig over å ha fått jobben hun ønsket seg. Alt så ut til og gå bra i starten, hun uttrykte stor interesse for jobben og snakket ofte om hvor lykkelig hun var som hadde fått denne jobben.

Etter hvert begynte det og skrante, mamma virket sliten og lei når hun kom hjem fra jobb. Jeg hadde nok med meg selv en stund, så jeg tok det ikke så alvorlig, og spurte heller ikke om det var noe som plaget henne.

Etter hvert merket jeg at hun oftere begynte og ta opp jobbsituasjonen sin når venninnene hennes var på besøk. Jeg regner med at hun ikke tok det opp med meg fordi hun ikke ville belaste meg unødvendig, og det respekterer jeg.

Det handlet om at hun hadde kommet litt skjevt ut med noen av kollegene som allerede hadde jobbet der i mange år. De som hadde ansvar for og lære henne opp gjorde ikke jobben sin, og de fikk henne til og føle seg unødvendig dum når hun spurte om de kunne sjekke at hun gjorde oppgavene sine riktig. De snakket direkte stygt om henne rett bak henne mens hun hadde kunder, noe som gjorde at hun aldri hadde mulighet til og forsvare seg. Det gikk faktisk så langt som at hun fikk høre av en kollega at flere hadde sittet og snakket om henne når hun ikke var der. De hadde direkte rakket ned på væremåten hennes, de mente at hun lo for høyt, var for positiv og var for "frampå" til og være så ny i jobben. Dette er altså kvinner på over 40 år..

Etter hvert tok jeg dette opp med henne og sa at jeg gjerne ville snakke med henne om det. Vi har snakket en del om det nå og jeg kjenner at jeg blir mer og mer frustrert. Jeg vet at det ikke er mye jeg kan gjøre for og bedre jobbsituasjonen hennes, og jeg vet at hun prøver så godt hun kan.

Det er psykisk tærende på meg å se at hun har det så vondt. Min sterke, positive og omsorgsfulle mamma har blitt til en jeg ikke kjenner igjen. Hun er bare lei, trist og sint hele tiden. Jeg prøver så godt jeg kan og motivere og hjelpe henne, men jeg føler meg så maktesløs.

Mamma mener at hun syns det er vanskelig å få gjort noe siden de slemme damene er så integrert i systemet. Både hun og et par andre har prøvd å si ifra til ledelsen, men det virker ikke som om det hjelper så mye.

Selv er jeg bare 21 år og har opplevd at livet ikke alltid er så greit, men at godt voksne mennesker kan finne på og oppføre seg slik mot hverandre gjør at jeg mister litt troen på det meste.

Anonym poster: b2d23dc7a51d1949ca16220764fa4e48

[Gjest Sitrondrops]

Godt voksne damer kan faktisk være de slemmeste. Moren din burde bytte jobb for å bevare sin psykiske helse, det er dessverre det beste i noen tilfeller.

[LexSuperior]

Jobber hun i en jobb med mange damer og få menn? Da blir det fort sånn dessverre. Kan ikke helt fasiten på å få det til å stoppe. Selv sier jeg i fra tilbake hvis noen har sånn oppførsel. Enten den er rettet mot meg eller andre. Veldig direkte, men samtidig høflig. Passer også på å være smørblid.

Aller helst ville jeg rådet henne til å skifte jobb om mulig..

[Gjest Violetta]

Dette er grunnen til at jeg foretrekker å jobbe med menn. Man kan si hva man vil, å jobbe med bare kvinner blir bare krøll.

[AnonymBruker]

Det samme skjedde med min mamma, en ressurssterk og veldig tøff dame ble redusert til ingenting. "Heldigvis" fikk hun sparken og kom seg på bena, fikk seg ny jobb og er i dag den samme som tidligere. Men det tok tid, og det var veldig vanskelig for henne i en periode. Det var også vanskelig for oss å se på at hun var så fortvilet.

Håper du kan være en støtte for din mor, og fortelle henne at det hun opplever ikke er akseptabelt.

Enig med deg i at det er et sjokk å oppdage at voksne mennesker kan oppføre seg sånn. Det eneste man kan gjøre er å prøve å være en motvekt.

Anonym poster: fbbb9638026b554a5061f3381301be77

[AnonymBruker]

Det er fint at du har et godt forhold til moen din, men husk at du ikke har ansvaret for henne. Av og til er livet tøft, det gjelder å komme seg igjennom stormene og. Personlig synes jeg du har en litt stor innsikt i hennes problemer, selv ville jeg som mor ikke latt barna få den innsikten du har fått. Reflekter over dette selv når du selv for barn, og bestem deg for hva de skal få innsikt i. Jeg har ingen fasit, og sier ikke at det er feil. Når det er sagt, vil jeg tro at din mor har en sjef, en leder over seg som hun bør snakke med. Så lenge hun nå har en jobb hun fungerer i, er vel også mulighetene for henne større til å få en annen jobb. I dette tilfelle ville jeg nok gått for bytte av arbeidssted.

Anonym poster: 8c5ec78db932963d0136d1ac654763c6

[AnonymBruker]

Det er fint at du har et godt forhold til moen din, men husk at du ikke har ansvaret for henne. Av og til er livet tøft, det gjelder å komme seg igjennom stormene og. Personlig synes jeg du har en litt stor innsikt i hennes problemer, selv ville jeg som mor ikke latt barna få den innsikten du har fått. Reflekter over dette selv når du selv for barn, og bestem deg for hva de skal få innsikt i. Jeg har ingen fasit, og sier ikke at det er feil. Når det er sagt, vil jeg tro at din mor har en sjef, en leder over seg som hun bør snakke med. Så lenge hun nå har en jobb hun fungerer i, er vel også mulighetene for henne større til å få en annen jobb. I dette tilfelle ville jeg nok gått for bytte av arbeidssted.

Anonym poster: 8c5ec78db932963d0136d1ac654763c6

Jeg er enig i at man ikke skal la barn få for mye innsikt. Men det er bare vi to som bor sammen i øyeblikket og når jeg er såpass gammel så er det lett for meg og skjønne det når ting ikke er som de skal. Jeg bryr meg veldig mye om mamma og vi har kommet nærmere de siste årene. Jeg syns det er flott og ha en mamma som vil snakke med meg om mine problemer og som samtidig vil dele sine egne sånn at vi kan støtte hverandre i gode og dårlige tider :-)

Anonym poster: b2d23dc7a51d1949ca16220764fa4e48

[Gjest celine]

Jeg er enig i at man ikke skal la barn få for mye innsikt. Men det er bare vi to som bor sammen i øyeblikket og når jeg er såpass gammel så er det lett for meg og skjønne det når ting ikke er som de skal. Jeg bryr meg veldig mye om mamma og vi har kommet nærmere de siste årene. Jeg syns det er flott og ha en mamma som vil snakke med meg om mine problemer og som samtidig vil dele sine egne sånn at vi kan støtte hverandre i gode og dårlige tider :-)

Anonym poster: b2d23dc7a51d1949ca16220764fa4e48

Din mor er iallefall veldig heldig som har en datter som deg!

Ellers er det vel vanskelig å få gjort noe med jobbsituasjonen hennes der hun er nå, i og med at ukulturen er innarbeidet, og ledelsen blind. Her er det bare å komme seg vekk før hun mister seg selv helt.

(Har selv jobbet på et sånt sted, men min overlevelsesstrategi var å opptre iskaldt og ikke la noe gå innpå meg. Ikke alltid like lurt, det heller)

Det du kan bidra med, er å hjelpe henne å få lagt ut cv på finn, samt at hun får registrert seg hos seriøse bemanningsbyråer. Det er mye lettere å få en jobb, hvis man er i jobb, så hun har bedre sjanser nå, enn da hun sist søkte Lykke til - krysser fingrene og håper hun finner seg noe fort!

[AnonymBruker]

Moren din må nok skifte jobb,TS. Nå arbeider de andre damene der, og kulturen er slik, så da er det lurest å bare komme seg bort.

Anonym poster: 1e9577e2ff9c19115a852f953e7f6e98

[Kontormus]

Dessverre er det ofte slik på arbeidsplasser med mange kvinner. Og de voksne er de værste. Helt fryktelig egentlig. Og det du beskriver er typisk for misunelse og at de føler seg truet på noen måte.

Det er veldig lett og vike unna fordi en blir usikker og ikke minst skuffet. Men det din mor kan gjøre er å si ifra at hun ikke finner seg i denslags dritt. Ikke så lett kanskje, men hun har ingenting og tape på det. Kall dem sammen og få henne til å fortelle dem at hun har fått med seg hvordan de snakker om henne. Ganske tøft å gjøre, men dette skjønner de bedre enn om hun går til sjefene.

Jeg har vært der selv og vet alt om hvor fryktelig det er!

[AnonymBruker]

Det er fint at du har et godt forhold til moen din, men husk at du ikke har ansvaret for henne. Av og til er livet tøft, det gjelder å komme seg igjennom stormene og. Personlig synes jeg du har en litt stor innsikt i hennes problemer, selv ville jeg som mor ikke latt barna få den innsikten du har fått. Reflekter over dette selv når du selv for barn, og bestem deg for hva de skal få innsikt i. Jeg har ingen fasit, og sier ikke at det er feil. Når det er sagt, vil jeg tro at din mor har en sjef, en leder over seg som hun bør snakke med. Så lenge hun nå har en jobb hun fungerer i, er vel også mulighetene for henne større til å få en annen jobb. I dette tilfelle ville jeg nok gått for bytte av arbeidssted.

Anonym poster: 8c5ec78db932963d0136d1ac654763c6

Jeg er ikke helt enig i dette, annet enn når det gjelder barn. Men TS er voksen, ikke et barn som må skjermes. For meg er det slik at familiemedlemmer støtter hverandre og er der for hverandre. Når man er barn går denne støtten én vei, fra foreldre til barn, men når man blir voksen går den begge veier. (Forutsatt, selvsagt, at man har et godt forhold. Og det virker det som TS og moren har.)

Anonym poster: 5221bd7677b4ee1312c51a84655622af

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt enig i dette, annet enn når det gjelder barn. Men TS er voksen, ikke et barn som må skjermes. For meg er det slik at familiemedlemmer støtter hverandre og er der for hverandre. Når man er barn går denne støtten én vei, fra foreldre til barn, men når man blir voksen går den begge veier. (Forutsatt, selvsagt, at man har et godt forhold. Og det virker det som TS og moren har.)

Anonym poster: 5221bd7677b4ee1312c51a84655622af

Jeg ser dette innlegget mitt kan misforstås. Det jeg er uenig i er at TS har for stor innsikt i morens problemer, og at moren skulle skjermet henne mot dette.

Anonym poster: 5221bd7677b4ee1312c51a84655622af

[AnonymBruker]

Mobbing er lovbrudd og kan anmeldes. Moren din burde kontakte Arbeidstilsynet og få råd når ledelsen på jobben ikke griper inn. NAV kan også hjelpe i slike tilfeller (da kan man visst slippe karantene på 8 uker for å få hjelp til å finne ny jobb samt ledighetstrygd selv om man selv sier opp). Hun burde notere og dokumentere mobbingen så langt det lar seg gjøre.

Utrolig hvor indskapsfulle noen mennesker er. I alle aldre, dessverre. Men heldigvis er det gode mennesker innimellom også. Håper dere får hjelp! Man lider jo når ens nærmeste lider. Har selv hatt en mor som ble mobbet på jobb.

Anonym poster: 69776837f292fde3a195aacf2b48fbcc

[Norbertine]

Tråden er ryddet for personangrep.

Alice i Eventyrland, mod

[AnonymBruker]

Jeg ville ha oppfordret henne til å slutte i jobbe og finne noe annet. Ingenting er verdt det der.

Anonym poster: 9f57fc669aaa421adfb64107580d2d79

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en sånn situasjon. Jeg elsket jobben min, men en ny avdelingsleder gjorde arbeidsdagene til et helvete. Han gikk kun på noen få av oss. Vi som var dyktige, men kom fra et oppkjøpt firma. Vi holdt på med ting vedkommende ikke hadde noe kunnskap om. Jeg tok det opp med ledelsen, verneombudet, bedriftshelsetjenesten og arbeidstilsynet. Når jeg ikke fikk forståelse hos ledelsen så valgte jeg å søke andre jobber. Heller en mindre utfordrende jobb og godt arbeidsmiljø enn drømmejobben hvor noen av kollegaene er fra hell.

Snakk med mammaen din og hør hvilke tanker hun har omkring jobbsituasjonen. Fortell om de endringene ved henne som du ser og erfarer. Back henne opp sånn at hun søker nye jobber.

Anonym poster: f8b86ce01f68d916f2e65001e3b9a439

[AnonymBruker]

Jeg ser dette innlegget mitt kan misforstås. Det jeg er uenig i er at TS har for stor innsikt i morens problemer, og at moren skulle skjermet henne mot dette.

Anonym poster: 5221bd7677b4ee1312c51a84655622af

Man klarer ikke å skjerme voksne barn som bor hjemme. Det går greit når barna er mindre. En dag er barnet ditt voksent og ser og forstår mye. Du klarer ikke å dekke over lenger. TS ser at mammaen sin er blitt forandret. Mammaen trenger ikke å si et ord. Det voksne barnet forstår. Jeg ser ingenting galt i det.

Jeg synes TS høres ut som en flott datter.

Anonym poster: f8b86ce01f68d916f2e65001e3b9a439

[Gjest]

Det er lettere å få en ny jobb mens man allerede er i jobb.

Be henne sette seg ned og freshe opp CV (eller be en av hennes venninner om å hjelpe henne, fortrinnsvis noen med litt peiling på jobbsøking) og så får hun søke alt hun kommer over av stillinger som hun kan fungere i.

Man kan selvsagt gå tjenestevei med problemer, men det kommer skjelden noe godt ut av det. Kulturen er slik den er fordi ledelsen er inkompetent, og det får man gjort fint lite med. Best å komme seg vekk.

[AnonymBruker]

Ts det er faktisk slik at voksne mennesker kan være drittsekker. Men husk de dummer seg ut når de baksnakker moren din, og alle andre ser Også det ..Oppegående mennesker skjer igjennom slik oppførsel.

Moren din trenger ikke bry seg med damene, og hun kan sikkert finne en annen måte å forsikre seg om at arbeidet hennes er korrekt. Det er Kansje andre hyggelige folk der som hun kan alliere seg litt med og få støtte av?

Om det ikke går an, så er Kansje løsningen å jobbe et sted med bra miljø. Det er ikke et tap å finne et bedre sted å jobbe..

Anonym poster: c0f94f06069ee22f6c29aa4cc83572a2