Gir så mye i venninneforhold, men får lite igjen...

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst, som har gjort meg svært hensynsfull og forstående overfor andre som har det vondt. Selv om de ikke direkte ber om hjelp, så stiller jeg alltid opp. Kan bruke lang tid på å trøste, sympatisere og komme med råd. Bare i dag brukte jeg godt over en time på facebookchatten for å trøste en venninne over noe jeg egentlig mener ikke er noe å være opprørt over. Men det sier jeg selvsagt ikke, og jeg trøster og hjelper henne. Hun ble heldigvis glad til slutt.

Det er alltid sånn, uansett hva venninnene mine går gjennom: Jeg er der. Oftest kommer de til meg og vil ha hjelp, enten det er om gutter, familie, venner, følelser, triste dager, skole... Om de virkelig er nedfor, tilbyr jeg meg å besøke dem. Føler jeg bruker ufattelig mye tid på dem, og det synes jeg er helt greit, for jeg vil jo at andre skal ha det bra.

Men jeg får så lite igjen... For noen måneder siden gikk jeg gjennom et tillits- og kjærlighetsbrudd, som sendte meg rett i kjelleren. Ingen av dem har tilbudt seg å snakke om det, så jeg har jo oppsøkt dem litt, og sagt for eksempel at jeg har en dårlig dag eller føler meg så ufattelig trist. Svarene jeg får er "" "Huff da " eller "Ikke bry deg om han drittsekken!"

Lite konstruktive svar i mine øyne. Jeg merker også at de trekker seg unna meg når de vet at jeg har en av de "dårlige dagene" mine. Jeg er verken sur eller deppa, men bare snakker mye mindre enn vanlig. Føler meg som en byrde nå for tiden, enda jeg klager og sutrer langt mindre enn dem, og det handler ikke bare om eksen min, det kan være alt fra mye stress på skolen, problemer med foreldre eller usikkerhet nå som jeg holder på med en ny fyr.

Det er snakk om to venninner og vi er en slags trekløver. Føler også at de to finner på mye uten meg og snakker mye seg i mellom. Jeg er vel litt femte hjul på vogna og de er vel egentlig ikke såå interesserte i å ha meg som venn: Med mindre de trenger å snakke ut og få trøst. Hun ene er i tillegg sånn som ikke vil finne på noe med meg alene, først når jeg nevner at andre skal være med på planene, så sier hun ja.

Har i dag en dårlig dag igjen, og hun ene har "sett" hva jeg skrev på facebookchatten men ikke svart og hun andre begynte heller å snakke om sine egne problemer (som, som nevnt tidligere, egentlig ikke var så mye å bry seg om i mine øyne) og det ble til slutt det vi fokuserte på.

Jeg vet jeg burde skaffe meg nye venninner og så videre, men jeg har veldig vanskelig for det...

Anonym poster: 9e9f7da7e3df1d944737a4621b6c3f51

[AnonymBruker]

Det er akkurat som jeg skulle skrevet det selv. Har akkurat samme problemet, og jeg ønsker meg så sykt en ordentlig bestevenninne. Det har jeg aldri hatt Kanskje vi to skulle blitt venner?

Anonym poster: 968a78962f83696c4fd10a91e3085d33

[AnonymBruker]

Det er akkurat som jeg skulle skrevet det selv. Har akkurat samme problemet, og jeg ønsker meg så sykt en ordentlig bestevenninne. Det har jeg aldri hatt Kanskje vi to skulle blitt venner?

Anonym poster: 968a78962f83696c4fd10a91e3085d33

Gjerne! Haha. Kan foreløpig bare drømme om en likeverdig rang og status mellom venninnene mine og meg...

Anonym poster: 9e9f7da7e3df1d944737a4621b6c3f51