Sønnen min er så redd!

[Gjest Gjest]

Sønnen min på snart 4 er så redd! Da han var to var han utsatt for en ulykke som gjorde at han havnet tre uker på sykehus. Jeg tror det er etter dette at han har blitt så skeptisk, han skjønner liksom at han kan slå seg! Men til tider føler jeg det hindrer han i å gjøre ting andre 4-åringer gjør. Noen eks. Han tør ikke ake, men mindre han sitter på akebrett på flatmark.. Alt med fart er spesielt skummelt. Han er livredd fluer, mener livredd.. Hylskriker når vi skal vaske håret, sette på fake-tatoeringer på huden første gang(frem til mormor tok en først), i dag blåste det fælt og da ble han kjempe redd! Spurte hvorfor, han sa han var redd for at trærne skulle dette ned. Tannlegekontrollen var helt håpløs, enda hun bare skulle kikke.. Og om han slår seg.. Ja da kan han hyle i evigheter... Sist slo han seg i barnehagen rett før jeg hentet han og det var bare noe smågreier, ingen kul, ikke blod, da skrek han i en halv time... Noen tips til hva jeg kan gjøre?? Føler jeg må pushe han litt.. Prøvde det i en vannsklie for litt siden, da tok jeg han på armen og satte utfor. Han klamret seg til meg og hylskrek, men så fort vi satte utfor var alt greit og til og med litt gøy! Jeg passer på å skryte veldig når han gjør noe han har vært litt redd for..

[Camsim]

Uff stakkars liten:( høres ut som han har utviklet angst. Kanskje du skal få henvisning til barepsykolog?

[Camsim]

Barne*

[lillevill]

Hvorfor stresse med å tørre så mye? Han er jo bare 4 år. Det kommer med tiden.

[AnonymBruker]

Min samboers 7år gamle sønn er akkurat lik. Her er det riktignok mest fordi mammaen i all tid har dullet med han og latt han slippe unna med ting fordi han har sagt at han ikke tør osv. Blandt annet i sommer så fikk han en bitteliten-mini flis i fingeren, først så hylte han i fullstendig krampegråt i en time, så når han endelig roet seg og vi ble enige om å fjerne den så så han pinsetten og satt igang igjen, fordi pinsetten visstnok var så skummel! Han har en del allergier, men de får ikke testet hva han er allergisk mot fordi han nekter å ta blodprøve og mor lar han slippe unna. Han ramlet og slo hodet i sommer, og legen mente at han måtte (!) sy et par sting, ungen slo seg fullstendig vrang, mor gav klar beskjed om at legen bare kunne plastre, og det var det. Sånn er det hele tiden! Han er livredd for monstere og tør ikke å sove alene, mor har vært på familievernkontoret for å få hjelp til hvordan hun skal håndtere det at han er så redd for de, de gav beskjed om at hun måtte bare pushe han og jobbe for at han skulle tørre men det nekter hun fordi hun ikke vil tvinge han til noe! Far (og jeg) er heldigvis flinke til å pushe han til å gjøre ting han ikke vil, enten at vi gjør det sammen med han, eller at vi nesten "tvinger/overtaler" han. Som med flisa, tilslutt satt jeg ned beinet og sa at den flisa skal ut, enten du vil eller ikke! Jeg kan godt stå her og pirke lenge mens du gråter og vrir deg, eller så kan du la meg få lov i et minutt og den er ute! Han holdt øye med klokka og flisa var ute på under et minutt, uten at han merket den minste lille ting!

Jeg tror at det viktigste du gjør er å fortsette med å utfordre grensene hans. Men det er viktig at dere samarbeider om det. Feks; han tør ikke å gå lengre, da blir dere enige om at dere går et skritt til, også et lite skritt til osv. Når han da oppdager at det ikke er farlig så er det enklere å gjøre det, eller noe annet, neste gang

Anonym poster: ace40b476dad05caf72fafb3e7b269e6

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med gutten om sykehusinleggelsen og ulykken.

Om han var redd, om det var vondt å bli skadet osv. Eller be han fortelle litt om hva som skjedde.

Når han svarer ja, eller forteller, så speile følelsene hans.

Eksempel:" Du: fikk du veldig vondt når... Han: Ja, det var kjempevondt å...

Du: Oj. Det må ha vært fælt å få så vondt. Ble du redd eller lei deg? Han: ja, jeg ble veldig redd. Du: Ja, jeg skjønner godt at du ble redd da. og så videre."

Kanskje dere må gjøre det flere ganger. Et stort traume må ofte snakkes om mange ganger for å gå over. Og det var det jo for ham.

Å snakke om ting, og å speile følelsene er den beste måten å hjelpe et barn å roe seg, og å komme over noe vondt.

Det hjelper enten det gjelder noe som skjer der og da, og for å hjelpe barnet med noe som har skjedd for lenge siden, men som plager barnet enda.

Et barn klarer ikke å roe seg selv, slik vi voksne kan. De må ha hjelp.

Når dere har snakket om ulykken og sykehuset og han vil gjøre noe annet, la ham gjøre det.

Ved en annen anledning tar du opp temaet igjen, med samme teknikk, men da med temaet vind og trær eller lignende.

Når han har uttrykket redselen for at trærne skal blåse ned, og du har speilet følelsene hans, så prøv med logikk.Forklar hvor godt trærne sitter fast, og at de ikke blåser ned.

De råtne trærne vil dere voksne si ifra at han ikke skal leke i/ ved. Så han behøver ikke være redd.

Ta ham med på ting han er redd for, men gjør det sammen med ham. Som med vannsklien. Ta ham med bort til en flue. Fortell at den bare spiser bæsj, og fleip gjerne litt med det. Og hvor stor og skummel fluen synes gutten din er.

Blir han redd, så trøste, og speile følelsene.

Får han snakket seg ferdig om ulykken og sykehuset, tror jeg redselen hans sakte forsvinner.

Anonym poster: 4ae257c872a424d027b77692d084df2f

[leirbål]

Jeg kom borti anonym bruker knappen, det er jeg som har skrevet innlegget over her.

[Gjest Gjest]

TS her, takk for gode svar:) jeg har i grunn gjort alt dere skriver.. Foruten om hjelp utenfra. Vi har snakket og snakker mye om ulykken, og jeg er flink til å forklare sånne ting som om flua.. Det meste går jo over og blir greit, men så dukker det opp noe nytt, eller som med fluer, så forklarer jeg, plukker de opp og viser. Da er det greit der og da, men neste gang han ser en er det på'n igjen. Som dere sier så kommer det seg vel etterhvert da. Så får jeg bare fortsette som jeg har gjort.. Synes på en måte det er tidlig og skulle kalle inn hjelpeinstanser siden han bare er fire år, men vil jo heller kalle inn føre enn sent:) men ingen grunn til det da, enda:)