Håpløs situasjon '' du vet aldri var du har før du mister det''

[NicVic93]

Hei!

Dette er veldig nytt for meg, har aldri skrevet på et diskusjonsforum før, men kjenner jeg nå trenger noen ''skjulte fjes'' sin synspunkt. Merker at vennene mine har gått ganske lei av sytingen min, noe jeg ikke kan klandre dem for. Er jo direkte lei selv !

For ca 1 år siden så ble jeg kjent med en gutt på en fest, og vi fikk fort kontakt, begynte å prate, gikk ut sammen og vi begynte å holde på. Saken er, mens vi holdt på så var jeg ufattelig usikker på om jeg ønsket å holde på med han videre. Vi kommer fra 2 forskjellige kulturer i tillegg og måtte holde forholdet skjult. Jeg syntes det var veldig vanskelig å lyve for familien, samtidig som jeg var i tvil om jeg likte han eller ikke. På den tiden var det han som var veldig ''på'' ang meg. Vi holdt på i noen måneder, til jeg til slutt nådde et punkt hvor jeg ikke kalrte å lyve mer, vi hadde ingen steder å oppholde oss siden vi begge bor hjemme hos foreldrene våre. Jeg forklarte han at jeg syntes det var vanskelig å lyve og at vi ikke kunne fortsette sånn, utrolig nok så gråt jeg ufattelig mye da, jeg trodde det skulle være lettere siden jeg var så usikker på følelsene mine for han. Det resulterte i at jeg angrer som bare det dagen etterpå og ville ha han tilbake, men da hadde han tenkt over situasjonen og mente det ikke var smart. Vi fortsatte å holde kontakten, men det var/er nok jeg som har prøvd hardest, ringt, tekstet og konstant tatt kontakt med han.

Ved juletider angret jeg fortsatt på valget mitt, så jeg spurte han om han fortsatt likte meg. Da sa han ja, men at det var en håpløs kamp å kjempe med tanke på familiene våres, og han ville ikke kjempe. Da ble jeg kjempe lei meg ! Men vi fortsatte å holde kontakten, mest fra min side igjen

det har nå gått snart et halvt år siden jg endte det, men har fortsatt ikke klart å gå videre :S jeg var til og med dårlig samvittighet når jeg prater med andre gutter, fordi jeg føler jeg er '' utro'' enda vi ikke har noe på gang:/ vennene mine vet alt, fikk mye støtte i starten, men nå har de jo gått lei av maset, Jeg ser jo selv at situasjonen er dum og at jeg egentlig bare burde gå videre, men jeg har ikke klart det, føler jeg er opptatt men samtidig ledig.

[NicVic93]

Hadde virkelig satt pris på noen synspunkter. jeg er livredd for å se han med en annen jente, og jeg kommer meg virkelig ikke over han. hva skal jeg gjøre :S er det sånn at jeg bare vil ha han nå fordi jeg ikke kan få han ?

[Papirbit]

Du spør om du skal li eller gå,men egentlig er du ikke der du tror du er akkurat nå.

Han har jo sagt at han ikke er villig til å ofre det han må for å være med deg, og jeg skjønner han veldig godt. Dere er fortsatt veldig unge, og å måtte kanskje gi fra seg hele familien for et forhold er veldig vanskelig i lengden.

Kjærlighetssårg er vondt og jeg føler med deg, du har tenkt på denne gutten lenge og liker han.

Men samtidig så lurer jeg på om det er du som torturerer deg selv unødvendig. Du vet at forholdet ikke funker og at han ikke er villig, men samtidig stiller du deg spørsmål om du skal kjempe for han.

Og samtidig med det, prøver du å ikke like han lengre.

Det funker rett og slett ikke. Det er vondt,men mye i livet handler om å kunne slippe taket, og selv om det høres kaotisk,skummelt og trist ut, er det sånn det er av og til.

Det betyr ikke at det dere hadde ikke er "ekte", det betyr ikke at du har gitt opp og det betyr ikke at du aldri kommer til å få et bra forhold igjen, det betyr bare at det dere har ikke funket og at man må gå videre.

uff, trist er det da:/

[NicVic93]

huff, det er sant, det er harde fakta, enda er det noe inni meg som vil bli og kjempe for han. Og det gjør jeg ved å snakke masse til han og vise at jeg fortsatt liker han. ejg er faktisk livredd for å miste han fra livet mitt O.o det er gjort at selvtilliten min har gått i mange små biter og jeg sammenligner meg selv med alle jentene han har blitt kjent med i løpet av den siste tiden. Det er utrolig slitsomt.

jeg vil gi slipp, men samtidig vil jeg ikke. Men hvis han ikke har ombestemt seg etter så lang tid, så skjer det nok ikke heller nå (?) ..Og må si ejg er kjempe flau nå over hvor mye jeg har skrevet og tatt kontakt med han, og ikke alltid fått tilbakesvar..

[Papirbit]

huff, det er sant, det er harde fakta, enda er det noe inni meg som vil bli og kjempe for han. Og det gjør jeg ved å snakke masse til han og vise at jeg fortsatt liker han. ejg er faktisk livredd for å miste han fra livet mitt O.o det er gjort at selvtilliten min har gått i mange små biter og jeg sammenligner meg selv med alle jentene han har blitt kjent med i løpet av den siste tiden. Det er utrolig slitsomt.

jeg vil gi slipp, men samtidig vil jeg ikke. Men hvis han ikke har ombestemt seg etter så lang tid, så skjer det nok ikke heller nå (?) ..Og må si ejg er kjempe flau nå over hvor mye jeg har skrevet og tatt kontakt med han, og ikke alltid fått tilbakesvar..

Du er ikke alene i den situasjonen, jeg vet hvordan det føles! For meg var det utrolig vanskelig å gå videre fra et forhold som har vart i mange år, mye pga jeg allerede hadde investert så mye i det og fordi jeg var så vandt til det og mye fordi jeg hadde sett for meg denne fremtiden og den var klar, plutselig er den borte.

Det jeg kan trøste deg med er at positiv tenkning kommer man langt med og tiden er den største helbrederen. Du har opplevd noe fint og vet at du er i stand til å være glad i et annet menneske og at det menneske er glad i deg, bra!ha det med videre i livet som erfaring og trygghet.

Det er ikke flaut eller dumt å kjempe for det man vil i livet( i dette tilfelle hvor du følte deg litt masete i perioder),men det er heller ikke flau eller dumt å gi slipp, det gjør deg sterkere og fører deg videre.

Sånn kommer du også til å bygge opp din selvtillit som du sier blir brutt ned pga usikkerhet om han er med andre eller ikke

[Nettinettet]

jeg vil gi slipp, men samtidig vil jeg ikke. Men hvis han ikke har ombestemt seg etter så lang tid, så skjer det nok ikke heller nå (?) ..Og må si ejg er kjempe flau nå over hvor mye jeg har skrevet og tatt kontakt med han, og ikke alltid fått tilbakesvar..

Det er på tide å gi slipp. La han være og aksepter det som har vært. Når du ikke får de tilbakemeldingene du ønsker og ikke en gang alltid svar så er det på tide å ikke la han få noe av deg mer. Vet det er vanskelig, har vært der selv, men det er godt å komme videre. Kanskje vil han savne deg når han ikke hører noe fra deg!

[NicVic93]

takk for svar! jeg setter veldig stor pris på det ! er veldig ekkelt å ikke ha kontroll over situasjonen, og en forferdelig følelse å miste han helt, det er jo derfor jeg har tatt kontakten så ofte, det er det jeg har av mulighet for å ikke miste han, men det er også veldig slitsomt, og det er jo ikke sånn det skal være.

[Ferny]

takk for svar! jeg setter veldig stor pris på det ! er veldig ekkelt å ikke ha kontroll over situasjonen, og en forferdelig følelse å miste han helt, det er jo derfor jeg har tatt kontakten så ofte, det er det jeg har av mulighet for å ikke miste han, men det er også veldig slitsomt, og det er jo ikke sånn det skal være.

Jeg tror også at du bør gå videre. Selvfølgelig er det kjipt og slitsom å ikke få de tilbakemeldingene og svarene du ønsker - og du kommer til å bli helt utslitt om du drar det ut mer. Hvis du ikke allerede er det.

Og hvis du tenker tilbake. Du ville gi slipp du også. Prøv å tenke på grunnene til dette, og fokuser heller på at du valgte å avslutte ting. Det er jo ofte sånn at man vil ha ting som er litt "forbudt" eller "uoppnåelige". Og når han ikke vil lengre heller, så fyrer det opp ønsket ditt om at du vil ha mer likevel.