Psykisk ustabil svigermor?

[AnonymBruker]

Dette høres nok innmari rart ut, men jeg tror min svigermor lider av vrangforestillinger. Jeg tror faktisk hun har en psykisk lidelse som verken hun eller familien er klar over.

Nå tenker du sikkert "alle svigermødre er sånn", men jeg begynner oppriktig å tro at det er tilfellet.

Svigermor har ikke snakket til meg eller min mann på ca 8 mnd nå. Når vi kommer til henne og svigerfar så går hun vekk, titter i bakken og unngår å hilse på oss eller se på oss. Vi snakker helt fint med svigerfar, så vi ser jo at hun er der, men hun unngår oss. Dette har gått ganske langt. Vi kan stå 3 meter unna henne, og hun demontrativt unngår øyekontakt. Så kan hun ringe mannen min etterpå og først virke til at hun har tenkt at dette var dumt (ikke det hun sier, men jeg kan ikke gjengi samtalen, da det blir for lett gjenkjennelig), men så brått snur hun midt i setningen og roper og skriker til mannen min at hun aldri skal se han igjen.

Det har skjedd flere episoder (med vitner) der det er helt klart at damen ikke ser seg selv overhodet. Hun kan "klikke" helt, uten at noen egentlig skjønner hvorfor. Hun går fullstendig i vranglås og skyver alle vekk med setninger som f.eks "nei, da trenger jeg ikke å være moren din mer.". Hun kan be andre om å ryke og reise, ikke blande seg, holde kjeft etc. Men dersom noen sier til henne at dette ikke er riktig, så går hun rett i angrep igjen. Med andre ord, det er umulig å konversere med damen, fordi du må tilpasse hver setning til å "jatte" med henne for at hun ikke skal klikke. Sier du noe som overhodet kan tolkes som noe negativt mot henne, så er samtalen avsluttet, for da bare roper hun.

Jeg tenkte lenge at damen bare var en real bitch, men nå begynner jeg faktisk å tenke at hun har en psykisk lidelse.

Skal jeg forholde meg til svigermor som om hun er syk? Skal jeg bare "jatte med", la henne rope og skrike og skjelle meg ut og bare dulle med henne for at vi overhodet skal ha noe kontakt, eller skal jeg bare fortsette å ikke ha noe forhold til henne? Jeg synes situasjonen er skikkelig vanskelig. Jeg er ordentlig glad i svigerfar, og synes det er trist at han blir satt i mellom i situasjonen, og jeg ser at svigermor aldri kommer til å bli "en normal fornuftig dame". Hun kommer aldri til å se andre enn seg selv, og hun kommer aldri til å bli ydmyk på noen som helst måte. Mannen min bekrefter at hun alltid har vært slik, og at hun aldri har sagt unnskyld i hele sitt liv.

Hun kunne for eksempel brått finne på å anklage mannen min for å prøve å spolere ekteskapet hennes. Helt uten grunn.

Det er ganske vanskelig å forholde seg til..

Hva gjør man?

Anonym poster: 71be01433ad1610759a20ee94dca9cd2

[Ciara]

Jeg tenker at man ikke gjør noe. Det er din mann eller far som burde foreta seg noe eventuelt, og det gjør de ikke selv om hun tydeligvis har vært slik i alle år. Dette høres veldig, veldig leit ut, men jeg tviler dessverre på at det vil komme noe som helst godt ut av at du tar det opp. Det eneste du får gjort her tenker jeg er å være en hyggelig svigerdatter for din svigerfar

[AnonymBruker]

Høres ut som at hun lever i sin egen verden ja. Trist, og hun må nok ha det tøft. Jeg tror det er viktig at de som er i familie med p-syke snakker sammen og finner en god måte å forholde seg til den syke.

Anonym poster: 80b98de85d9a85f8daecb81b9aecbc7d

[AnonymBruker]

Hun kan være hypnotisert.

Anonym poster: e0b4c68d948538d13531f862be9e0778

[Gjest Gjest]

Snakke med mannen din om å høre med sin far.. og så gå sammen til fastlegen hennes og uttrykke bekymring. Slikt kan også være starten på demens, og da er det viktig at hun får riktig hjelp fortest mulig.

http://no.wikipedia.org/wiki/Demens

Hvis hun har vært slik "hele livet" så kan det være bipolar ellre andre ting. Hun bør til lege. https://no.wikipedia...Bipolar_lidelse