Ønsker meg så sårt et barn!

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg utrolig mye et barn, men samboer vil vente litt! Han har veldig lyst på å i flere sammenhenger merker jeg at han er der liksom men likevell vente litt! Hva kan jeg gjøre for å gjøre interessen større? Smøre meg med tålmodighet og vente? Jeg er foresten 21 og han 27

Anonym poster: 0618502dab8d00b96dfda9f82653d4a8

[Gjest Adera]

Smør deg med tålmodighet og vent til begge er klare.

[Charlene87]

Du er jo forsatt ung. Burde du ikke tenke på en utdannelse sånn at du har gode rammer for ungen først? Nyt livet mens du kan, ihvertfall litt til før du får barn, fest , reis , studerer før du får barn. det blir vanskligere å gjøre alt det der da.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min var i akkurat samme situasjon som dere for to år siden. jeg ville ha barn og han ville vente litt.. Jeg var tålmodig og ventet på han og vi var/er mye sammen med et vennepar av oss som nettopp hadde fått en liten jente. Han ble helt starstruck av denne lille skapningen og det tok ikke lange stunden før han ombestemte seg og ville veldig gjerne ha små sammen med meg Nå har vi vært prøvere i over 1,5 år og han er veldig klar til å bli pappa <3

Lykke til, håper han snur snart har dere vert sammen lenge?

Anonym poster: 2c4853fd91420bc6e07a32b0566224ed

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min var i akkurat samme situasjon som dere for to år siden. jeg ville ha barn og han ville vente litt.. Jeg var tålmodig og ventet på han og vi var/er mye sammen med et vennepar av oss som nettopp hadde fått en liten jente. Han ble helt starstruck av denne lille skapningen og det tok ikke lange stunden før han ombestemte seg og ville veldig gjerne ha små sammen med meg Nå har vi vært prøvere i over 1,5 år og han er veldig klar til å bli pappa <3

Lykke til, håper han snur snart har dere vert sammen lenge?

Anonym poster: 2c4853fd91420bc6e07a32b0566224ed

har vert sammen nermere 3 år! bodd sammen i 2 år. Jeg håper virkelig han er der snart!!!

TS

Anonym poster: 4ffdad8a0e629ed5e5fd7a6a983588cd

[AnonymBruker]

Du er jo forsatt ung. Burde du ikke tenke på en utdannelse sånn at du har gode rammer for ungen først? Nyt livet mens du kan, ihvertfall litt til før du får barn, fest , reis , studerer før du får barn. det blir vanskligere å gjøre alt det der da.

jeg har et år igjen med utdannelsen så det tenker jeg ikke på! Folk er forskjellige! Jeg har ikkeddtbehovet for fest lenger! Om jeg hadde fått et barn betyr ikke det at jeg aldri kan kose meg lenger! Man er så klart mye mer låst å har plutselig et barn som kommer i første rekke men livet stopper ikke av den grunn!

TS

Anonym poster: 4ffdad8a0e629ed5e5fd7a6a983588cd

[AnonymBruker]

TS: du snakker til andre som har barn som om du har det selv - vel det har du ikke. Du har ingen anelse om hva det innebærer å ha et barn.

Hvordan går det om du kun får et par timer søvn hver dag? Om barnet får kolikk? Om du får fødselsdepresjoner? Ikke klarer å fullføre skolegangen?

Oppussing og det første barnet er den største utfordringen for par. Spesielt om noen er vedig unge slik du selv er. Du er 8 år yngre enn snittalderen hos førstegangsfødende. Sannynligheten for at det kan bli slutt mellom dere pga kranglingen som garantert vil komme når barnet er der - vil derfor være svært stor. Hvordan ser du for deg å evt være alenemamma? Hvordan vil økonomien din da være?

Får du barn i tidlig alder før du har fullført utdannelse og før du har skaffet deg arbeidspraksis vil du bli plassert nederst i bunken hos de fleste arbeidsgivere av naturlige årsaker.

Hilsen noen som faktisk har barn.

Anonym poster: 92317a358d3e6e2c3d605486a808b182

[AnonymBruker]

TS: du snakker til andre som har barn som om du har det selv - vel det har du ikke. Du har ingen anelse om hva det innebærer å ha et barn.

Hvordan går det om du kun får et par timer søvn hver dag? Om barnet får kolikk? Om du får fødselsdepresjoner? Ikke klarer å fullføre skolegangen?

Oppussing og det første barnet er den største utfordringen for par. Spesielt om noen er vedig unge slik du selv er. Du er 8 år yngre enn snittalderen hos førstegangsfødende. Sannynligheten for at det kan bli slutt mellom dere pga kranglingen som garantert vil komme når barnet er der - vil derfor være svært stor. Hvordan ser du for deg å evt være alenemamma? Hvordan vil økonomien din da være?

Får du barn i tidlig alder før du har fullført utdannelse og før du har skaffet deg arbeidspraksis vil du bli plassert nederst i bunken hos de fleste arbeidsgivere av naturlige årsaker.

Hilsen noen som faktisk har barn.

Anonym poster: 92317a358d3e6e2c3d605486a808b182

og du snakker som at å få barn var en feiltagelse i ditt i liv!

Jeg ser konsekvensene, og ha jeg er mye enig! Men det virker som du snakker av egne erfaringer, og at sannsynligheten for at forholdet ikke vil var er stor kan du faktisk ikke uttale deg om! Økonomien er det siste jeg kan bekymre meg over! (Desverre;)

TS

Anonym poster: 4ffdad8a0e629ed5e5fd7a6a983588cd

[AnonymBruker]

Ditt liv, din kropp, ditt valg. Gjør det som føles riktig for deg, TS.

Anonym poster: 6bd845eeb5bd29a401b50990caf327d0

[AnonymBruker]

og du snakker som at å få barn var en feiltagelse i ditt i liv!

Jeg ser konsekvensene, og ha jeg er mye enig! Men det virker som du snakker av egne erfaringer, og at sannsynligheten for at forholdet ikke vil var er stor kan du faktisk ikke uttale deg om! Økonomien er det siste jeg kan bekymre meg over! (Desverre;)

TS

Anonym poster: 4ffdad8a0e629ed5e5fd7a6a983588cd

og om man skal tenke på våkne netter/ kolikk og depresjoner hvorfor få barn da når det kan komme i hvilken som helst livsituasjon! Jeg er ung frisk og sprek, i min beste alder!

TS

Anonym poster: 4ffdad8a0e629ed5e5fd7a6a983588cd

[AnonymBruker]

Ditt liv, din kropp, ditt valg. Gjør det som føles riktig for deg, TS.

Anonym poster: 6bd845eeb5bd29a401b50990caf327d0

Mannen vil ikke. Du kan da ikke oppriktig mene at hun bare skal bli gravid mens mannen ikke ønsker det fordi det er "hennes liv, hennes kropp, hennes valg".

Du kan snakke med ham, ellers må du nesten bare vente, bare gjøre ham mest mulig klar over at ønsket ditt om barn er sterkt. Du kan naturligvis ikke bare slutte på piller eller noe i den dur.

Anonym poster: 91585769ee5bdedef6d842fa0ae9ed6a

[AnonymBruker]

Mannen vil ikke. Du kan da ikke oppriktig mene at hun bare skal bli gravid mens mannen ikke ønsker det fordi det er "hennes liv, hennes kropp, hennes valg".

Jo, det mener jeg seriøst. Hvis hun vil så er det opp til henne. Så lenge det er hennes kropp så er det hennes valg. Hun trenger jo ikke få barn med han om han ikke vil. Hun kan jo feks dra til Danmark. Eller dra på byen, hvis hun er virkelig desperat etter barn. Det er nok av mannfolk som er dumme nok til å ikke bry seg.

Anonym poster: 6bd845eeb5bd29a401b50990caf327d0

[AnonymBruker]

Mannen vil ikke. Du kan da ikke oppriktig mene at hun bare skal bli gravid mens mannen ikke ønsker det fordi det er "hennes liv, hennes kropp, hennes valg".

Du kan snakke med ham, ellers må du nesten bare vente, bare gjøre ham mest mulig klar over at ønsket ditt om barn er sterkt. Du kan naturligvis ikke bare slutte på piller eller noe i den dur.

Anonym poster: 91585769ee5bdedef6d842fa0ae9ed6a

sluttet på pillen uten hans godkjenning av det ville jeg aldri gjort, da kunne jeg bare sakt velkommen til tilværelsen som alenemamma! Dette skal være like mye hans ønsket som mitt! Jeg er ikke alene om dette!

TS

Anonym poster: 4ffdad8a0e629ed5e5fd7a6a983588cd

[AnonymBruker]

sluttet på pillen uten hans godkjenning av det ville jeg aldri gjort, da kunne jeg bare sakt velkommen til tilværelsen som alenemamma! Dette skal være like mye hans ønsket som mitt! Jeg er ikke alene om dette!

TS

Anonym poster: 4ffdad8a0e629ed5e5fd7a6a983588cd

Godt å høre. Et egoistisk og hensynsløst menneske over her (med mindre vedkommende mener du skal bryte ut av forholdet for å få barn, men det er det jo åpenbart at du ikke ønsker), men godt å høre du ikke er slik selv

Men som sagt - du er nok dessverre pent nødt til å vente. Jeg tror ikke menn flest er særlig lette å overtale til å få lyst på barn, det er heller en trang som kommer etter hvert. Han synes sikkert unger er søte, men det finnes neppe noen hokus-pokus-løsning, ei heller får du ham særlig mer interessert ved å diskret dytte inn mer og mer baby i hverdagen. Gjør ham ettertrykkelig klar over ønsket, og minn ham litt på det. Utover det er det bare å ta tiden til hjelp.

Anonym poster: 91585769ee5bdedef6d842fa0ae9ed6a

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, men jeg er 28, mannen er 30. Han vil kjøpe leilighet før vi får barn, og det er ikke bare bare i en av norges dyreste byer. Jeg har sagt at noe bør skje før jeg er 30. Vi er på utkikk etter leilighet, håper det ordner seg snart. Men jeg har hatt lyst på barn i over 1 år nå.

Anonym poster: b2e6ae6ea369242cc571e6ab6e50e77e

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, men jeg er 28, mannen er 30. Han vil kjøpe leilighet før vi får barn, og det er ikke bare bare i en av norges dyreste byer. Jeg har sagt at noe bør skje før jeg er 30. Vi er på utkikk etter leilighet, håper det ordner seg snart. Men jeg har hatt lyst på barn i over 1 år nå.

Anonym poster: b2e6ae6ea369242cc571e6ab6e50e77e

jeg ser den med og komme seg inn i noe eget, som jeg også ville prioritert! Vi kjøpte en helt ny og stor leilighet for ikke lenge siden, så alt ligger egentli godt til rette her for å få et barn! Det er noe ting som må være på plass før et barn skal komme, så føler egentlig nå er en bra tid. Akuratt nå vil han egentlig bare være oss to en liten stund til før noe skjer.. Men jeg klarer liksom ikke å vente... og ja du er en del år eldre, sett i gang og spar så blir det sikkert fart på han også

TS

Anonym poster: 4ffdad8a0e629ed5e5fd7a6a983588cd

[Nilla-Jo]

Skjønner deg godt TS. Det værste folk sier til meg er " slapp av og nyt livet, du er jo så ung"... Alder har ikke så mye å si syns jeg altså.. Ønsker man seg noe så ønsker man seg noe. Og da er man som regel klar for litt utfordringer også! Men kanskje lurt å benytte tiden til reise og kos.. Og kanskje bemerke han på hvor søt små babyer er..dagdrømme litt høyt, sånn at du mykner han sakte men sikkert opp;-)

[AnonymBruker]

Stol på oss som er litt eldre og sier at det bare er bra å bli litt eldre enn du er nå. Og vent på samboeren din. Dere er begge så unge ennå..

Anonym poster: 35aa15cf0265a16cf6388cbcf920aa91

[Sola^]

jeg har et år igjen med utdannelsen så det tenker jeg ikke på! Folk er forskjellige! Jeg har ikkeddtbehovet for fest lenger! Om jeg hadde fått et barn betyr ikke det at jeg aldri kan kose meg lenger! Man er så klart mye mer låst å har plutselig et barn som kommer i første rekke men livet stopper ikke av den grunn!

TS

Anonym poster: 4ffdad8a0e629ed5e5fd7a6a983588cd

Personlig så var eg fryktelig trøyt i fyrste trimester. Eg var 40% sjukemeldt i frå jobb og ser ikkje korleis eg skulle klart å følge eit studie med forelesninger og eigenstudie. Eg hadde seriøse problemer med å halde augene oppe på jobb. Så eg jobba korte dager, sov 2-3 timer da eg kom heim, og sov like godt til natta. Så eg hadde i det minste venta til siste studiedag var over.

[Hopee]

Alder har selvfølgelig noe å si med tanke på å få barn. Men bare man er over 18, helst nærmer seg 20 og har gode mål for utdanning ser jeg ingen problem med å få barn tidlig. Jeg er selv 19 og samboer er 22. Vi bor i firemannsbolig i et rolig nabolag. Han har fast jobb med god inntekt og jeg studerer. Vi prøver å få barn, og jeg er også fast bestemt på at jeg skal studere medisin i Oslo. Jeg har reist så utrolig mye over hele verden med familien og festet flere ganger på byen allerede (noe jeg egentlig kan holdd med foruten), så jeg føler absolutt ikke at jeg går glipp av noen ting. Jeg har opplevd traumatiske ting i livet som har gjort meg sterker og veldig voksen og moden, så jeg føler meg absolutt klar til å få barn med samboereb min