Vil bare avlyse hele festen

[AnonymBruker]

Må få blåse litt ut. Dette bruker så mye av den positive energien min at nå er jeg på bristepunktet..

Vi ønsket begge en liten feiring med kjernefamiliene og besteforeldre samt faddere og forloverne. Bare dette ville blitt nesten 30 stk.

Men nå har vi begge fått syret inn ønsker og "foredrag om skikk" om hvem som blir så lei seg om de ikke får invitasjon over så lang tid, at vi sitter nå med en fest ingen av oss ønsker; og da jeg minst.

Det de absolutt færreste i familien og slekten vet, er at jeg ble utsatt for en voldtekt som har gitt meg sterk sosial angst, så dette å skulle gifte seg ene og alene, er en stor fremgang for meg. Men nå har angstanfallene kommet tilbake, og jeg gruer meg noe helt hinsides til denne feiringen.

Kan jeg ta beroligende medisiner for å kunne komme meg gjennom? Må være avholds i disse tider, ettersom alkohol kan forsterke angsten i slike situasjoner.

(Egentlig lurer jeg ikke på noe, det viktigste for meg nå var å lufte ut sannheten et sted.)

fra juli-brud.

Anonym poster: 94424a147340d32b5f331162f384d381

[Semydfe]

Har dere sendt ut invitasjoner? Hvis dere ikke har det så syntes jeg at dere gjør som dere ønsker. Ikke ta hensyn til alle andre sine forventninger. Dette er deres dag!

[LA14]

Synes det hørtes ut som en fin feiring av deres dag Gjør som dere har lyst!!

Jeg og min mann giftet oss uten at noen viste det og ikke har vi hatt fest heller. Og ingen har klaget på det enda

[Gjest dette]

Enig - det er absolutt deres dag.

Og ja, du kan ta angstdempende, enten sånne som er ment for enkeltsituasjoner innimellom, eller noe du kan bruke for en stund. Evt. kan det kanskje hjelpe å ta rosenrot, som ikke bare er det den er kjent for, men også gir energi og humør.

For å prøve å dele en tankegang som har hjulpet meg: I bryllupet har du mulighet til å møte frykten din (den sosiale situasjonen, pga. sosial angst), og å kjenne at du takler det:) planlegg hva du ønsker å tenke, hva du ønsker å føle og hva du ønsker å si og gjøre i de situasjonene du frykter at skal oppstå. Øv på det mentalt, og ha disse tankene klare i bakhodet, så du kan bruke dem når du står oppi det.

[Gjest vilma2000]

Ditt eget bryllup er så viktig at jeg syntes du skal gå tilbake til den første planen. Drit i hvem som blir såret og be gjerne mannen din ta seg av å forklare til resten at dere vil ha et mindre bryllup. Lykke til:)

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner som er skikkelig plaget med stressmigrene tok akkupunktur regelmessig før bryllupet, vet ikke om det kunne vært noe for deg.

Forøvrig enig med de andre som har svart.

Forresten, selv om bruden jeg nevnte er en nervøs og stressa person i utgangspunktet, hadde hun ikke snev av migrene på dagen!

Anonym poster: 3b2bbf682f3d5fe950e70670c669b94a

[kisskissbangbang]

Huff, kan umulig være godt å se tilbake på bryllupsdagen sin og tenke på at en trengte angstdempende for å komme seg gjennom den.

Jeg hadde kommet alle i forkjøpet og giftet meg med mannen i all stillhet, ikke sagt noe til noen før etterpå.

Det er DERES dag, det er DERE som skal se tilbake på det som noe dere ønsket og koste dere med.

Det blir sikkert noen sure miner, men jeg hadde tatt det over vonde følelser for bryllupsdagen i ettertid anyday.

[AnonymBruker]

Og så kan du jo vise de som kommer med ønsker om flere gjester denne!

Anonym poster: 3b2bbf682f3d5fe950e70670c669b94a

[Gjest snoopy_93]

Huff, kan umulig være godt å se tilbake på bryllupsdagen sin og tenke på at en trengte angstdempende for å komme seg gjennom den.

Jeg hadde kommet alle i forkjøpet og giftet meg med mannen i all stillhet, ikke sagt noe til noen før etterpå.

Det er DERES dag, det er DERE som skal se tilbake på det som noe dere ønsket og koste dere med.

Det blir sikkert noen sure miner, men jeg hadde tatt det over vonde følelser for bryllupsdagen i ettertid anyday.

[AnonymBruker]

Tusen takk for oppmuntrende ord

Invitasjonene ble sendt forrige uke, og de fleste visste om dette da familiene våre har lovet innbydelser til "alle"

Ikke en god følelse å være en brudedukke. Så derfor utrolig fint å lese deres råd og tanker.

Ts

Anonym poster: 94424a147340d32b5f331162f384d381

[kisskissbangbang]

Tusen takk for oppmuntrende ord

Invitasjonene ble sendt forrige uke, og de fleste visste om dette da familiene våre har lovet innbydelser til "alle"

Ikke en god følelse å være en brudedukke. Så derfor utrolig fint å lese deres råd og tanker.

Ts

Anonym poster: 94424a147340d32b5f331162f384d381

Husk at du har lov til å angre deg. Det er liv til å si at det endte opp med å bli mer enn dere ønsker og er komfortable med. Ikke bry deg om å tekkes familien din, det er du og mannen som skal ha en fin dag som dere kan se tilbake på og minnes med gode følelser.

Lykke til med den store dagen din.

[Trollmortil3]

Jeg heller ønsket ikke stort bryllup og masse oppmerksomhet. Jeg liker ikke å få all oppmerksomhet rettet mot meg. Er litt sjenert av meg. Så her blir det middag med foreldre,søsken med familie og forlovere..34stk

Fant ut vi skulle ha en enkel vennefest istedet, men var litt fram og tilbake der også.

Ingen onkler, tanter og søskenbarn blir invitert. Og jeg har ikke hørt noen klager fra familien. Og mine foreldre og hans synes det er en grei måte vi gjør det på

Hadde de begynt som med dere, trur jeg hadde avlyst hele greia så fikk ikke de middag engang:) det er deres dag og det er dere som bestemmer hvordan dere vil feire.trur faktisk jeg hadde avlyst og giftet meg i det stille og dratt på ei reise. Så fikk de bomba når vi kom hjem igjenn synes iallefall det er dumt for deres del at det har blitt sånn

[Gjest Adriane]

Kjenner at jeg blir lei meg, og litt sint, på dine vegne

Vi har også følt på presset om å invitere fler enn vi har gjort. Svigermor blant annet er i harnisk over at ikke tanter, onkler og søskenbarn er invitert. Enkelte av nevnte tanter og onkler har også ymtet innpå om at de syns det er trist at de ikke får invitasjon. Men for oss, som startet med å ville ha et "stikk av med forlovere og barn"-bryllup, men har latt oss overtale til et allerede større bryllup, har det vært helt uaktuelt å gi etter for ytterligere krav.

Utrolig vondt å lese at du har blitt utsatt for voldtekt! Det må ha kostet deg mye å komme deg videre, og til det skrittet at du er klar for å gifte deg.

Dette er jo lett for meg å si, som ikke er i dine sko, men... Jeg tror jeg ville tatt en prat med min kjære. Han vet jo hva du har gjennomgått. Kanskje kan dere bli enige om å stikke av og gifte dere i all stillhet, med kun forloverne tilstede - gjerne få noen til å filme seansen, slik at kjernefamilien kan få se video av vielsen i ettertid. Og så avlyse festen etterpå. Reaksjoner vil det bli, men det er kanskje allikevel bedre enn å tvinge seg gjennom en dag som du føler er så utrolig feil for deg, at du trenger medisinsk hjelp til å komme deg gjennom den. En sånn bryllupsdag skal ingen ha!

[AnonymBruker]

Skal innrømme at jeg er i tenkeboksen for å faktisk gjøre som noen av dere foreslår, enten avlyse alt og gifte seg i hemmelighet (hvorfor tenkte vi ikke på den før? Hadde vært så fint og giftet seg, for så å spist en bedre middag sammen med forloverne senere den dagen.) eller og kutte ned på feiringen- middag og dessert, så drar brudeparet på "reise"

TS

Anonym poster: 94424a147340d32b5f331162f384d381

[Pinkee]

Uff, får helt vondt av deg her jeg sitter, er jo dere som skal giftes, ikke slekta.

Avlys hele opplegget, dra vekk med forlovere, å ha en koslig dag. Få alt på film, så kan hele slektskostebinderiet sitte å glane på en dvd til øynene er såre og røde. Faktisk er den filmen fin som julegave, der sparte dere de pengene

Uffåuff, alt hva slik slekt kan finne på!!

Men, god å høre at du har kommet deg på rett vei etter et stygt traume, viser at du egentlig er ganske sterk. Ønsker deg lykke til som frue

[Tallulah]

..

Endret 9. november 2015 av Tallulah