blir så lett sjarmert...

[Gjest Anonymous]

Jeg er gift, og veldig glad i mannen min! Vi har vært gift i 2 år, og jeg kunne ikke tenke meg livet uten ham. Likevel klarer jeg ikke å la være å flørte (det er jo i grunne ikke så farlig). Problemet er at jeg blir så lett sjarmert av andre gutter....

Fysisk sett klarer jeg (stort sett) å holde meg på matta (det har blitt et par små kyss, men ingenting mer!!), men jeg tar meg i å tenke på andre gutter mer enn jeg burde. Ikke sånn å forstå at jeg er forelsket, men jeg syns det er litt ekstra spenning i hverdagen å fantasere litt om hva som kunne skjedd hvis.... Ikke bra! Jeg vet det.

Selvfølgelig hadde jeg ikke likt det hvis mannen min tenkte likedan (kanskje han gjør det for alt jeg vet). Men jeg er jo ikke så naiv at jeg tror at man skal kunne være sammen med samme menneske hele livet, og aldri bli betatt av andre. Men allerede nå, da. Og så lett. Håpløst!!!

Hva gjør jeg med dette, da? Ja ja, jeg vet, jeg holder meg mer sammen med mannen min og gjør gøye ting med ham. Slutter å flørte og unngår dermed å treffe gutter jeg kan bli sjarmert av. Men jeg klarer liksom ikke heller. Blir nesten litt "avhengig" av bekreftelsene jeg får fra andre... Og det skulle da vel ikke være nødvendig når jeg er gift, eller hva?

Nei, dette ble mye rot, men jeg er omtrent akkurat så rotete oppe i hodet nå. Egentlig ikke vits i å spørre om råd, for jeg vet jo hva jeg burde gjøre... Noen som har vært i samme situasjon? Hvordan endte det???

[blåveis]

Dersom du er "avhengig av bekreftelse fra andre", synes jeg du skal ta en grundig gjennomgang av hva du baserer selvfølelsen din på..

Jeg synes det er helt OK å flørte selv om du er i et forhold, men det må holde seg innenfor visse grenser; "småkyss" er for meg langt over disse grensene.

Selv tillater jeg meg å flørte, men det er fordi jeg er trygg på meg selv. Jeg vet at jeg kan stole på at jeg selv ikke går utover mine grenser..

Dersom du ikke klarer å begrense deg eller stole på deg selv, bør du kanskje droppe "flørtinga" også?