Nesten deppa av karriere og lønn

[AnonymBruker]

Til sommeren blir jeg ferdig utdannet etter 2 år på høgskole. Tror jeg har valgt rett yrke og angrer ikke.

Men synes det blir mer og mer snakk om karriere og lønn og hvor kjipt det er å "bare" ha ei lønn på 400 000 i året og overtidsbetaling på mindre 450 kr/timen er bare latterlig. Gjerne 3 uker jobb og flere uker fri, men likevel klaging om at man ikke får sommerferie sånn som andre. Skulle gjerne tatt lavere utdanning og gått vidergående på nytt og valgt elektro, mekaniker eller brønn. Men hjernecellene er ikke skapt for den slags.

Men så sitter jeg der og tørr ikke nevne en gang at jeg kommer til å ha 280 000 i startlønn og liten sjanse for forfremmelse eller oppgradering i løpet av karrieren. Huslån er det bare å se langt etter selv om egenkapitalen har nådd maksgrensa på BSU, men man kan ikke akkurat tvinge noen til å bli samboer med deg for å kunne få råd til å finansiere boliglån heller. Er ingen garanti for at han ikke sier hasta la vista en dag og drar.

Så neida, det går seg vel til. Folk har overlevd før oss med mye mindre inntekt, og man må ikke nødvendigvis bli rik på penger her i livet

Men man trenger vel ikke briefe med superlønna si eller brette ut i det vide om den uten at noen har bedt om det. Eller se ned på oss med mindre lønn. - Gjør man vel?

Det var bare en utblåsning fra denne kanten.

Anonym poster: 2876e3a97fbbff0ad3998a9000cc8184

[Testosteron]

Det viktigste er ikke lønna, men hvorvidt man trives i jobben sin.

[Merete76]

nei du har ret. det virker som om mange har et behov for at vise hvad de tjener og skryte af dette... har vel ikke nadet at by på...

[Merete76]

andet skulle der stå.

[Gjest Bond]

For det første - jeg tror det henger også sammen med at også med lønn på ca 400 heller ikke har så mange muligheter for boliglån om man er singel og bor i de store byene.

I tillegg, grunnen til at noen klager henger sannsynligvis sammen med at de har faktisk tatt 4 år med høyere utdanning, sitter igjen med høy studielån, og har likevel mindre enn halvparten av inntekten noen som har gått på elektriker-linjen på videregående og ikke har noe studielån.

[AnonymBruker]

Lønn er ikke alt, trivsel er det viktigste som du sier. Hadde god jobb og lønn for noen år siden, i løpet av årene trivdes jeg etterhvert mindre. Endte med å si opp jobben for så å gjøre andre ting jeg hadde lyst til (0,- i inntekt, levde på sparepengene fra den jobben.) Nå har jeg en ny jobb jeg trives godt med, bonusen er høy lønn. MEN kommer mistrivselen igjen så nøler jeg ikke med å si opp å gjøre det samme en gang til :-) Kan ikke kaste bort livet på en jobb man ikke liker, kun for å tjene en masse penger.

Anonym poster: d11d3f40bec9b71949bbc0a5162f202c

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener! Er også lei av at folk rynker på nesen av lønna mi, men jeg elsker jobben min og ville ikke byttet den ut.

Bare dritt at jeg ikke får boliglån pga det da.

Anonym poster: 62ca64604853737cc6b963bb85652375

[AnonymBruker]

Får du virkelig ikke boliglån selv om maksgrensa på BSU'en er fyllt opp?

Anonym poster: f623dfe1899abcacd5a1db71a732663b

[AnonymBruker]

Får du virkelig ikke boliglån selv om maksgrensa på BSU'en er fyllt opp?

Anonym poster: f623dfe1899abcacd5a1db71a732663b

Man får også mindre og mindre i boliglån for hvert barn man får, har jeg hørt

hvilket betyr at jeg og sambo må spare opp MER i egenkapital enn de 15% prosentene..

Anonym poster: 49851bf3c97688651b24098dc2e006c8

[PrimoFanten]

Til sommeren blir jeg ferdig utdannet etter 2 år på høgskole. Tror jeg har valgt rett yrke og angrer ikke.

Men synes det blir mer og mer snakk om karriere og lønn og hvor kjipt det er å "bare" ha ei lønn på 400 000 i året og overtidsbetaling på mindre 450 kr/timen er bare latterlig. Gjerne 3 uker jobb og flere uker fri, men likevel klaging om at man ikke får sommerferie sånn som andre. Skulle gjerne tatt lavere utdanning og gått vidergående på nytt og valgt elektro, mekaniker eller brønn. Men hjernecellene er ikke skapt for den slags.

Men så sitter jeg der og tørr ikke nevne en gang at jeg kommer til å ha 280 000 i startlønn og liten sjanse for forfremmelse eller oppgradering i løpet av karrieren. Huslån er det bare å se langt etter selv om egenkapitalen har nådd maksgrensa på BSU, men man kan ikke akkurat tvinge noen til å bli samboer med deg for å kunne få råd til å finansiere boliglån heller. Er ingen garanti for at han ikke sier hasta la vista en dag og drar.

Så neida, det går seg vel til. Folk har overlevd før oss med mye mindre inntekt, og man må ikke nødvendigvis bli rik på penger her i livet

Men man trenger vel ikke briefe med superlønna si eller brette ut i det vide om den uten at noen har bedt om det. Eller se ned på oss med mindre lønn. - Gjør man vel?

Det var bare en utblåsning fra denne kanten.

Anonym poster: 2876e3a97fbbff0ad3998a9000cc8184

Du kan aldri jobbe deg rik her i landet. Du tilpasser forbruket ditt etter inntekten. Om du tjener 280k, 400k eller 800k så er du like langt.

Skal du gjøre det bra så må du starte å jobbe for deg selv ...du må produsere noe *magi*.

Da kan det bli høye nok summer av at du slipper å bekymre deg over penger og alle timer du må jobbe i løpet av en måned for å betale for tak over hodet.

[AnonymBruker]

Burde du ikke tenkt på dette før du valgte utdanning?

280k er ingenting. Selv 400k er ikke spesielt BRA betalt, det er helt gjennomsnittlig.

Anonym poster: dcd853a3b88ea498dcdca876a981d5af

[Gjest Skogmann]

Får du virkelig ikke boliglån selv om maksgrensa på BSU'en er fyllt opp?

Anonym poster: f623dfe1899abcacd5a1db71a732663b

Hvorfor i all verden skulle DET ha noe med saken å gjøre? Du får cirka 3 ganger inntekt i lån. Om du tjener 300.000 får du maksimalt 900.000 i lån. Har du da 150.000 på BSU, kan du kjøpe noe til 1,150 millioner. Hvor mange leiligheter til en million vet du om?

Mitt tips er at du jobber med noe du trives med, ts, uansett lønn. Det spiller liten rolle om du tjener 600.000 og hater livet ditt. Det går fint an å komme seg inn på boligmarkedet i Norge på sikt,så lenge du har en jobb. Det handler om gode rutiner, sparing og en og annen sikker investering.

Nå har boligmarkedet uansett snart nådd sin topp. http://e24.no/makro-og-politikk/dnb-boligprisene-stagnerer-neste-aar/20360593 Og om 4-5 år kan du kanskje få kjøpt en fin liten toroms til 2/3 av prisen i dag. Men skal du ha råd til det, så må du begynne å spare, nå!

[Gjest Skogmann]

Du kan aldri jobbe deg rik her i landet. Du tilpasser forbruket ditt etter inntekten. Om du tjener 280k, 400k eller 800k så er du like langt.

Skal du gjøre det bra så må du starte å jobbe for deg selv ...du må produsere noe *magi*.

Da kan det bli høye nok summer av at du slipper å bekymre deg over penger og alle timer du må jobbe i løpet av en måned for å betale for tak over hodet.

Godt sagt. Nå er riktignok 280.000 svært lite penger, men selv med den inntekten (utbetalt 16?) kan du om du går inn for det spare 6-7 tusen i mnd. Høres ikke så mye ut, men på f.eks fem år er det nesten 500.000 kroner. Jeg tjener mindre enn mange av min venner, men jeg har likevel finere bil, spiser bedre mat, eier hus OG har mer fritid. Det handler om hvordan du forvalter spenna dine. Folk som tjener mye har en tendens til å sløse, uten at de blir noe lykkeligere av det.

[AnonymBruker]

"Alle" tjener ikke 400000 i året. Veldig mange har normale lønninger. Vi må slutte å tro at alle tjener så fett og er så rike. De aller fleste er lånt opp til ørene, det er bankene som eier biler, hus, hytter og betaler for feriene 2 ganger i året.

Lev etter det du tjener, du får en normal lønn, du skal ikke skamme deg. Jeg tjener 315 000 og skammet meg før jeg forstod hvor normalt det er. Drit i kommentarer som nr 11 over her, det viser bare en umoden holdning til penger og livet. Slutt så sammenligne deg med andre og bli mer happy.

Anonym poster: 03d01ba042781a268a73737e9b19eb03

[Gjest Katten.]

Jeg ligger på rundt 300 000 i året og ville overhodet ikke byttet liv med kamerater som ligger på 600 000.

[TMB]

280 000 i startlønn? Jeg er fremdeles lærling og ligger på rundt 330 000 i år. Og det er lærlinglønn uten overtid i beregningen. Er 21 år.

[AnonymBruker]

Jeg blir litt oppgitt av sånne tråder, det blir som regel alltid en diskusjon om lønn versus trivsel. Jeg har en jobb jeg trives godt i. Det er ikke drømmejobben, men det er ikke mulig å leve av det jeg ønsker å jobbe med, og inntil karrieren til samboeren min slår ut i blomst (vi er begge nyutdannet), må jeg jobbe for at vi skal ha råd til å leve. Jeg tjener knappe 500.000 og jeg skal være ærlig: for en fem år lang masterutdannelse, relevante tilleggsfag og praksis opparbeidet i studietida, synes jeg ikke at jeg tjener godt. Lønn var av stor betydning da jeg valgte arbeidsgiver fordi jeg har over 300.000 i studielån i tillegg til 1,6 mill i boliglån.

Jeg synes ikke at jeg har superlønn, og ikke ser jeg ned på folk som tjener mindre heller.

Det finnes faktisk de av oss som trives godt, men likevel er opptatt av lønn, uten å se ned på andre. Så, kanskje du bør se deg selv i speilet TS, og tenke på om du skjærer alle som klager over "superlønna" si under en kam. Til informasjon er gjennomsnittslønna på snart 500.000, så 400.000 i lønn er virkelig ikke superlønn.

Anonym poster: 8770894ca6d15cbe059e67762d62cfb3

[TMB]

Skulle til å si det jeg også. Faren min plukker varer på lager og tjente 500k i fjor. Så det går oppover.. men det gjør jo prisene på alt mulig også.

[Gjest Dianna]

God lønn avhenger også av antall timer og ubekveme arbeidstider / ansvar.

Hvis man ikke har noe slags ansvar utover å gjøre sin egen jobb og jobber 35-37 timer i uka er 400.000 ganske grei lønn. Har man derimot ansvar eller særdeles uavhengig stilling og mye ansvar er det ganske dårlig.

[Gjest Dianna]

Godt sagt. Nå er riktignok 280.000 svært lite penger, men selv med den inntekten (utbetalt 16?) kan du om du går inn for det spare 6-7 tusen i mnd. Høres ikke så mye ut, men på f.eks fem år er det nesten 500.000 kroner. Jeg tjener mindre enn mange av min venner, men jeg har likevel finere bil, spiser bedre mat, eier hus OG har mer fritid. Det handler om hvordan du forvalter spenna dine. Folk som tjener mye har en tendens til å sløse, uten at de blir noe lykkeligere av det.

Synes du nevner deg selv som eksempel i nesten hver eneste tråd om dette temaet, men du glemmer å nevne at du, i motsetning til mange, har en ressurssterk familie i ryggen. Det er enklere å troppe ned på jobbing og investere når en vet at en er sikret.

Misforstå meg rett, jeg fordømmer ikke, jeg er vel den siste personen som har mulighet til å gjøre det, men synes det er viktig å påpeke at ikke alle har mulighet til å satse så mye