Hva er poenget med BORGELIG konformasjon?

[Millimani]

Her var det mange interessante meninger. Selv er jeg konfirmert kristelig, og har alltid hatt et kristent livssyn, men jeg går svært sjelden i kirka pr i dag. Humanistisk konfirmasjon er et fint alternativ til kristelig konfirmasjon, men det har ikke "eksistert" så lenge som den kristne konfirmasjonen. Men jeg mener at er man døpt i kirka skal man også konfirmeres i kirka. Men jeg tror det er veldig ulikt fra menighet til menighet måten de "løser" undervisninga på. Det hører med til konfirmant-tida og delta på til sammen åtte gudstjenester. Dette er presentasjons-gudstjeneste, samtale-gudstjeneste og konfirmasjons-gudstjeneste, -samt fem gudstjenester som ligger på flyt for konfirmanten.

Da jeg ble konfirmert hadde vi såkalt "Alpha-kurs" første halvår, og noe tilnærmet humanistisk(!) andre halvåret. Hver gang andre halvåret var det besøk fra andre "instanser" hvor vi fikk høre foredrag. Dette handla om abort, fengsel, rus, toleranse, osv. Dette kunne være veldig lærerikt, men jeg tror faktisk det var mer for de som fikk kursene via HEF. Andre menigheter legger ofte opp til en musikal/drama-oppsetning andre halvår med fokus på den kristne tro.

Jeg tror det humanistiske kurset er veldig lærerikt. Men hva poenget er...jo det er vel bare at det skal være et alternativ til det kristne konfirmant-opplegget. Hva er greia med et etikk-kurs med seremoni og fest etterpå? Er man døpt i kirka forventes det kanskje at man skal konfirmeres i kirka også. Likevel er det mange av dem som konfirmerer seg humanistisk. Med andre ord er det "lettere" å velge for dem som ikke er kristne, det å konfirmere seg. Flere konfirmanter velger å la seg døpe i kirka før konfirmasjonen, da de ikke er døpt som barn, for å konfirmere seg i kirka.

[Jompa]

Men jeg mener at er man døpt i kirka skal man også konfirmeres i kirka.

Hvorfor det? Barna velger jo ikke selv å bli døpt, og det må vel være mulighet for å velge sitt eget livssyn når man blir eldre, uavhengig av hva foreldrene bestemte for en da en var fire måneder gammel?

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Barna velger jo ikke selv å bli døpt, og det må vel være mulighet for å velge sitt eget livssyn når man blir eldre, uavhengig av hva foreldrene bestemte for en da en var fire måneder gammel?

Dette er jeg veldig enig i. Dåpen er et valg foreldrene tar. Når barnet når konfirmasjonsalder er det voksent nok til å kunne ta dette valget selv. Grunnen til at de som ikke allerede er døpt velger å døpe seg før konfirmasjonen er vel bare at de må være døpt for å kunne konfirmeres? Eller har jeg misforstått noe?

Jeg synes det er helt greit at ungdommene velger humanetisk konfirmasjon. Overgangsriter har vært feiret til alle tider og på alle steder, og dette er ikke noe kristendommen har monopol på. Det er bare positivt at det finnes et formelt alternativ for de som ville føle seg som hyklere dersom de konfirmerte seg i kirken.

Anonym poster: fc716c9ea5b07724732062da135816f0

[AnonymBruker]

Veldig viktig å bekrefte at man ikke har gått og begynt å tro på guder. Meget viktig. Det trenges til og med et eget seremoni til det.

Anonym poster: 3d723b21d842ed97c664d97005071d10

[AnonymBruker]

- Overgangsritualet.

- Tradisjon

- festlig

- lærer mye om samfunnet

- fering

- penger

-standpunkt på der man står

- koselig for besteforeldre

- sammhold

Hva slags andre kriterier har ungdom fra valgene de tar? Tror ikke mange av de som konf. kristelig bryr seg om kristendom,men gjør det pga penger,så hva er vitsen da

Og hvis mange unge velger kristenlig pga troen, hva er listen da?

Nøyaktig det samme, + troen. Ikke den store forskjellen helt ærlig, det er jo det eneste mange fjortiser tenker på.

Anonym poster: 2e20ee2d79480a0e4eceb208f467fc82

[Vaffel]

Betydningen av konfirmasjon har naturlig nok endret seg sammen med resten av samfunnet. Idag konfirmeres man midt i ungdomsskolealder og det er da ikke mange årene siden man gikk fra barn til ungdom. Samtidig er det veldig mange år til man blir voksen, idet ungdomstiden har blitt betydelig lenger.

Likevel synes jeg konfirmasjon er en positiv tradisjon, uavhengig av hvilken form man velger. Konfirmasjonen markerer ikke lenger overgangen til voksenlivet, men den fungerer som en markering av konfirmantens posisjon i en familie og et samfunn. Dette gjelder uavhengig av om man velger kristen eller borgerlig.Størsteparten av nordmenn er ikke personlig kristne, og for de som ikke er det er tro verken det eneste eller det viktigste aspektet ved konfirmasjonen. Synes derfor det er rart med folk som velger å la være å konfirmere seg siden de ikke er kristne, og det fremstår ikke som gjennomtenkt/modent om det er dette man tar et standpunkt mot.

Fest og gaver er uten tvil viktige trekkplastre for de fleste konfirmanter, og jeg kan gjerne være enig i at gavefokuset og kravene har blitt for store. Det samme kan sies om den norske julefeiringen, men jeg mener likvel at begge er positive og viktige tradisjoner. Konfirmanten er kanskje ikke i sin mest artikulerte eller sjarmerende alder, men ungdomsårene er avgjørende for fremtiden. Derfor synes jeg det er bra med en markering hvor man samler familie og venner, ser tilbake på barndommen og samtidig retter fokuset mot årene som kommer. Forventer ikke at 14-15 åringen plutselig skal bli moden av å få på seg dress/bunad for en dag, dog det kan stå som et tegn på at man er på vei.

[Gjest Riskjeks]

Konfirmasjon er ingen bekreftelse på dåpsløftet.

Selv synes jeg konfirmasjon i det hele tatt er noe tull. Litt som jula - en gang betydde det noe, men nå har komersielle krefter tatt over Ungdom var nok ikke nødvendigvis mer kristne før i tiden, men konfirmasjon var nødvendig mht at man som regel måtte være konfirmert for å få jobb (og enda tidligere måtte man være konfirmert for å få gifte seg), ergo "måtte" man konfirmeres. I dag har konfirmasjonen ingen praktisk funksjon, og jeg ser dermed heller ingen grunn til å fortsette en slik tradisjon, når det bare utvikler seg til en større og større gavefest til kravstore og bortskjemte ungdommer, godt hjulpet av curlingforeldre med for mye penger

[Gjest Riskjeks]

Hva er vitsen med "borgerlig" bryllup eller hva det heter? (ikke i kirka) Det er jo samme prinsipp, bare at man ikke gjør det foran gud... er jo samme greia med konfirmasjon. Man trår inn i de voksnes rekker.

Og for de som ikke er kristne så går det jo an å ha navnedag istedenfor dåp (det hadde jeg), så det blir jo litt samme greia der og:)

La nå gutten få velge selv, det er ikke opp til dere om han skal være kristen eller ikke.

Det er det ikke. Når man gifter seg, gir man hverandre løfter, ikke Gud. Presten skal bare velsigne vielsen. Vielse i kirke/for en prest er faktisk ikke en spesielt gammel handling (litt avhengig av perspektiv da ). Det var vel først i senmiddelalderen at man ble viet av prester. Tidligere var det bare en avtale mellom to familier.

[Gjest]

Når jeg ble konfimert husker jeg flertallet valgte kristelig, ikke fordi de var kristne, de fleste drakk hver helg, bannet, trodde ikke på noe som helst kristent e.l., men de sa ærlig at konfirmerer vi oss kristelig så får vi mye mer penger av foreldrene og familie! Eksen min valgte også på den tid å konfimere seg kristelig, og kan love dere at han aldri hadde vært, aldri vært og kommer aldri til å bli kristen på noen måte, men han valgte kristelig for han fikk beskjed at valgte han ikke det kom slekta til å minst halvere summen på gavene hans!

[Gjest Gjest]

Husker at jeg vurderte å konfirmere meg borgerlig. Men da måtte jeg brukt fritiden min på konfirmasjonsundervisning, og det gadd jeg ikke (den kirkelige gikk i stor grad i skoletida). Og å droppe det helt slik at jeg gikk glipp av gavene syntes jeg var uaktuelt som 15 åring Så da ble det kristelig konfirmasjon, til tross for at jeg ikke stod for det i det hele tatt.

[Bollocks]

Jeg ser på min avgjørelse om å konfirmere meg kirkelig som min mest umodne avgjørelse. Min mest modne avgjørelse tok jeg da jeg meldte meg ut av statskirka tre år senere. Det handler om velge sitt livssyn, noe jeg ser på som en viktig markering, uavhengig om man er kristen eller ei. Man kan riktignok velge å ikke konfirmere seg, men for mange ungdommer er det kanskje ikke like kult å være blakk mens vennene dine har fått store pengebeløp og gaver.

[Kjempeliten]

Det er det ikke. Når man gifter seg, gir man hverandre løfter, ikke Gud. Presten skal bare velsigne vielsen. Vielse i kirke/for en prest er faktisk ikke en spesielt gammel handling (litt avhengig av perspektiv da ). Det var vel først i senmiddelalderen at man ble viet av prester. Tidligere var det bare en avtale mellom to familier.

det kan godt hende, jeg er ikke så bevandret i bryllups-historie

Men i sammenheng med denne saken så er det vel bare snakk om et religiøst eller ikke-religiøst alternativ, og ikke noe annet. Jeg ser liksom ikke noe særlig forskjell mellom de to måtene å konfirmere seg på annet enn at gud er med i bildet hos den ene

[Gjest Riskjeks]

det kan godt hende, jeg er ikke så bevandret i bryllups-historie

Men i sammenheng med denne saken så er det vel bare snakk om et religiøst eller ikke-religiøst alternativ, og ikke noe annet. Jeg ser liksom ikke noe særlig forskjell mellom de to måtene å konfirmere seg på annet enn at gud er med i bildet hos den ene

Forskjellen er jo at når man inngår ekteskap, lover man hverandre troskap, men konfirmasjon er en kirkelig velsignelseshandling, omtrent som dåpen. I dåp og konfirmasjon lover man ingenting, hverken til verdslige eller religiøse instanser. I et ekteskap lover man den andre parten troskap, mens en prest evt velsigner det hele.

Endret 24. april 2013 av Riskjeks

[Kjempeliten]

Forskjellen er jo at når man inngår ekteskap, lover man hverandre troskap, men konfirmasjon er en kirkelig velsignelseshandling, omtrent som dåpen. I dåp og konfirmasjon lover man ingenting, hverken til verdslige eller religiøse instanser. I et ekteskap lover man den andre parten troskap, mens en prest evt velsigner det hele.

ja jeg vet den forskjellen tenkte mer på forskjell mellom borgerlig og kirkelig konfirmasjon, der er det egentlig ikke noe forskjell annet enn at den ene er kristen... så til ts sitt problem så.. ser jeg ikke helt problemet. bør være lov å ikke tro på gud hvis man ikke vil!

[Rufsehue]

Jeg synes Humanistisk konfirmasjon er helt topp. Jeg ble selv borgerlig konfirmert for bjørti år siden, og syntes opplæringen i forkant var av veldig positiv karakter. Den understreket mye av det at vi var begynt å bli unge voksne med ansvar for våre egne handlinger og valg. At vi hadde lov til å velge selv, men også verdien av å tenke kritisk.

Vi diskuterte reiligion, etikk, livssyn, ekstremisme og andre viktige temaer. Bevisstgjøring av unge på at deres valg er viktige og at de har samfunnsansvar og muligheten til å gjøre frie valg, men samtidig må stå for konsekvensen av valgene er noe jeg synes alle ungdommer burde få mer opplæring i.

Omtrent alle kulturer og religioner har overgangsriter som markerer overgangen fra barn til voksen, og at de som ikke bekjenner seg til en religiøs tro allikevel ønsker et slikt alternativ er ikke rart, det er vel heller ganske naturlig.

[AnonymBruker]

Selv valgte jeg å ikke konfirmere meg. Ikke kristen, så jeg konfirmerer meg ikke i kirken, og jeg så ikke poenget med noen liksom-overgang til voksenlivet, da den funksjonen ved konfirmasjon er forlatt og utdatert for lengst.

Anonym poster: 78fec6a8f7d6087ce6f0891d9ad0c083

Signerer. Akkurat de samme grunnene for meg+sterk sosial angst som gjorde at jeg ikke orket å måtte være midtpunkt mellom jevnaldrende og slektninger på en konfirmasjonsdag.

Synes det er bedre med ungdom som har tenkt gjennom hva de vil og står for(enten de velger kristelig eller borgelig) enn de som står kristelig for pengene/"alle andre gjør det".

Anonym poster: 92d26ae06e9df7a02fbe580fd8506bc6

[Trollmortil3]

Jeg har ei som skal konfirmeres neste år, og hun velger borgelig. Jeg synes det er helt greit, det er hennes valg. Og jeg ser det på som overgang til det voksne liv

Ho nr 2 skal 2 år etter og hun vil kristelig