Tok han seg nær av det jeg sa?

[Gjest Gjest]

Kjæresten og jeg hadde et uhell ved at kondomet sprakk. Jeg sa med en gang at da måtte vi kjøre angrepille, for å være sikre. Og så begynte vi å prate litt rundt det.

Han sa, i en litt spøkefull tone, at vi kunne jo bare vente og se da. Jeg sa at nei, jeg skal ikke ha noe barn nå. Så begynte vi å prate litt, om hva som ville skje hvis jeg skulle bli gravid. Han sa at han ville blitt veldig glad for det, at det ville blitt et vakkert barn. Jeg spurte han hva han hadde tenkt hvis jeg hadde tatt abort, han sa han hadde respektert det men at det ville vært trist. Jeg sa og at jeg absolutt ikke vil ha noe barn nå, at jeg hadde vært redd for at han skulle "stikke av", og hvordan jeg ikke har fullført utdannelse, hvor skal vi bo osv. Tror jeg på et tidspunkt og sa noe som "Nei, æsj!"... Fikk lettere panikk.

Jeg fikk litt dårlig samvittighet etterpå, for at jeg reagerte såpass, i stedet for å prate rolig om det. Jeg er ung, men ikke for ung til å ta ansvaret, så jeg hadde ikke tatt abort om jeg hadde blitt gravid nå. Men jeg har tenkt litt på det i ettertid, kanskje han oppfattet det som at jeg absolutt ikke vil ha barn med HAN.

Hadde dere reagert om deres kjære sa noe slikt til dere? Uten å utdype det mer, at det er alder og situasjon i livet som gjør at jeg ikke vil ha barn. Føler jeg burde be om unnskyldning og forklare hva det var jeg mente, og det skal jeg. Jeg bare lurer på hva andre her hadde tenkt?

[Gjest navnelapp]

Kor lenge har du og han vore saman? Kor gamle er dokke?

[AnonymBruker]

Hvis du er redd for at han har misforstått situasjonen ville jeg tatt det opp med ham. Det er jo vanskelig å si hvordan han har oppfattet situasjonen. Hvis du ikke har fullført utdannelsen er jo det grunn til å vente med å få barn.

Anonym poster: 3c16857f8530114d71a62838f472fc97

[Notisblokk]

Hvis du er usikker på om han tok seg nær eller ikke hadde jeg uansett snakket med han.

Fortalt at du ikke mente at du aldri ville hatt barn med han, men at du fikk litt hetta når dere pratet sammen og at det kom ut litt feil. Det du mente var at du ikke ønsket barn akuratt nå.

Han vil nok forstå, og han blir nok glad for at du tar det opp igjen selv om han ikke har tenkt noe mer på det

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg har blitt fornærmet i sånne samtaler, men 5 minutter seinere gidder jeg ikke å være det lenger. Hadde han blitt såret, hadde han vel sagt det.

[Gjest Jean Valjean]

Jeg vet ikke...men her er en tanke...........hva med og spør han om det og ikke en gjeng fremmede på et forum som umulig kan vite om han tok seg nær av det.

[Gjest Gjest]

Jeg har tenkt å prate med han om det, uansett. Han virketlitt småtrist resten av dagen, men det kan jo bare ha vært at han var sliten eller noe. Selv hadde jeg blitt litt lei meg.

Vi er begge i begynnelsen av tyveårene, han et par år eldre enn meg. Vi har vvært sammen i to år.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal jeg prate med han om det, det skrev jeg da også i hoved innlegget mitt. Dere kan jo selvfølgelig ikke vite hva han tenker. Jeg bare lurte på om andre ville tatt seg nær av det, eller om jeg overtenker det.

[Agathe]

Hvis han satt og så for seg hvor vakkert barn dere to ville få, og din generelle holdning var "nei æsj" så tror jeg vel egentlig han tok seg litt nær av det. Kanskje han tror du ikke tar forholdet like seriøst som han, ....eller kanskje han ikke bryr seg Uansett en prat om det er nok en fin ting

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok tenkt på det og kanskje begynt å tvile litt på forholdet hadde min kjæreste sagt noe sånn (nå er jeg ikke mann da, men likevel). Kanskje han egentlig ønsker seg barn og dermed tenker at du ikke gjør det?

Anonym poster: 53bfb8ce6653565d5d84bf2df5e48726