AnonymBruker Skrevet 22. april 2013 #1 Skrevet 22. april 2013 Det sa han. I natt, da vi helt plutselig kom inn på temaet om ekteskapet vårt og hvordan vi har det sammen. Det var jeg ikke forberedt på. Det kom ut av det blå. Jeg mener ikke vi har det perfekte ekteskap, og ting går jo opp og ned, men er det ikke slik det er for de fleste? Så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Sitter bare i stua og glaner i veggen. Klarer ikke sove, klarer ikke spise, klarer ikke gjøre noe jeg bør. Bare sitter her å lar tårene strømme fritt når de kommer. Han har det bra for nå, sa han. Han trives med meg, men føler ikke at vi har noen gnist eller at han er tiltrukket av meg på et fysisk eller psykisk nivå. Han vil fortsette å bo og være sammen. Intil videre. Han føler ikke det er noe vi kan gjøre noe med. Jeg er bare ikke den rette for han lenger. Jeg føler selvsagt at jeg ikke har noe liv uten han. Han er min store kjærlighet. Heldigvis har vi ingen barn oppi det hele. Har ingen å snakke med dette om, så jeg måtte bare få det ut før jeg sprekker... Anonym poster: b52b35952eab40be554e58c298e3dcce
Gjest Gjest Skrevet 22. april 2013 #2 Skrevet 22. april 2013 Da hadde jeg begynt å pakke og avgjort saken. Fremfor å sitte og vente til han plutselig erklærte at han har funnet sin sjelevenn..
Gjest Mann Skrevet 22. april 2013 #3 Skrevet 22. april 2013 Trist sak for deg, føler med deg! Men vil tro at når det er slik han føler det, så er det beste for deg å bare få han bort asap. Ikke la han utnytte deg til det passer han som best å flytte! Han vil neppe kunne gi deg den kjærligheten du sikkert fortjener, uansett om han måtte "ombestemme" seg når han ser du ikke vil ha han lengere. Ut med han!
Gjest Magdalene Skrevet 22. april 2013 #4 Skrevet 22. april 2013 Da hadde jeg like godt gjort det slutt nå, og kommet videre, i stedet for at han skal kunne få være hos deg til han finner noe bedre... 1
Jens Skrevet 22. april 2013 #5 Skrevet 22. april 2013 Hadde gjort som de andre sier og pakket og dratt. Så lenge dere ikke har barn er det jo bare dere som rammes av dette gudskjelov. 1
La Guapa Skrevet 22. april 2013 #6 Skrevet 22. april 2013 Vil bare gi deg en klem Så totalt ufølsomt sagt, om enn ærlig.... Denne mannen ville nok ikke vært der for deg i nødens stund er jeg redd. Se for deg hvordan det cille vært om du ble svært syk og avhengig av ham.....ville han blitt eller dratt hvis han har det synet på ekteskapet sitt som han har nå ? Det spørs om du må fokusere på hva du synes du er verdt fremover og forberede deg på å bli singel. 1
Gjest Gjest Skrevet 22. april 2013 #7 Skrevet 22. april 2013 Skill deg, han kommer til å såre deg! Kanskje har han allerde møtt en han liker bedre... Har nettopp vært gjennom det samme selv.
Madison_00 Skrevet 22. april 2013 #8 Skrevet 22. april 2013 Herregud, så leit. Men sett iallefall pris på at han er ærlig og sier det til deg i stedet for å kanskje gå bak ryggen din og er utro i stedet. Ville nok forberedt meg på skilsmisse ganske raskt om jeg var deg, men vet det kan være enklere sagt enn gjort, spesiellt om du elsker han fortsatt. God klem
Gjest navnelapp Skrevet 22. april 2013 #9 Skrevet 22. april 2013 Eg trur vel kanskje dokke ville ha glede og nytte av å snakke med nokon profesjonelle om samlivet og kommunikasjonen? Det er stort sett alltid nyttig, uansett om ein skal gå frå kvarandre eller ikkje. Lykke til!
Gjest Kathinka Skrevet 22. april 2013 #10 Skrevet 22. april 2013 litt rart at han ikke har tatt det opp med deg før nå da egentlig. Er vel litt med tiden vi lever i, eller ikke vet jeg , men ekteskap ER en alvorlig forpliktelse! Når man gifter seg så bør det være med en man føler man har en fremtid sammen med - og da selvfølgelig også på det kommunikative plan.. Så enten så har du vært litt "blind" for det som har skjedd mellom dere den siste tiden, eller så ble ekteskapet inngått på litt umodent grunnlag tror jeg. Nå er det vel best å få snakket ordentlig ut med ham. Er han som en vegg som ikke ønsker å åpne seg så bør du kanskje innstille deg på at han har bestemt seg. hvis DU også føler at du kunne hatt noe igjen for å snakke med en profesjonell så er kanskje det en idè. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 22. april 2013 #11 Skrevet 22. april 2013 Han har ingen problemer med å snakke om det med meg, men vet ikke om jeg hadde fått han med til noen pofesjonelle. Nei, jeg har jo ikke vært blind for at ting kanskje har vært litt kjipere enn før, men vi har et sterkt vennskap i bunnen som har fått oss gjennom tunge perioder før. Vi ler og har det fint sammen nesten utelukkende hele tiden, men kjemien og gnisten er ikke alltid like sterk. Jeg trodde ikke at det var noen sjangse for at vi er så nære "slutten". Han skal reise bort nesten to uker med jobben fra og med onsdag, så da får jeg litt tid til å samle tankene osv. Takk for alle støttende kommentarer og klemmer. Det setter jeg veldig stor pris på. Men som Madison_00 sa, det er litt enklere sakt enn gjort å bare dra min vei. Dette er livet mitt. Akkurat nå er alt litt kaos, så jeg må prøve å la det synke inn. TS Anonym poster: b52b35952eab40be554e58c298e3dcce
Gjest Gjest Skrevet 22. april 2013 #12 Skrevet 22. april 2013 Han har ingen problemer med å snakke om det med meg, men vet ikke om jeg hadde fått han med til noen pofesjonelle. Nei, jeg har jo ikke vært blind for at ting kanskje har vært litt kjipere enn før, men vi har et sterkt vennskap i bunnen som har fått oss gjennom tunge perioder før. Vi ler og har det fint sammen nesten utelukkende hele tiden, men kjemien og gnisten er ikke alltid like sterk. Jeg trodde ikke at det var noen sjangse for at vi er så nære "slutten". Han skal reise bort nesten to uker med jobben fra og med onsdag, så da får jeg litt tid til å samle tankene osv. Takk for alle støttende kommentarer og klemmer. Det setter jeg veldig stor pris på. Men som Madison_00 sa, det er litt enklere sakt enn gjort å bare dra min vei. Dette er livet mitt. Akkurat nå er alt litt kaos, så jeg må prøve å la det synke inn. TS Anonym poster: b52b35952eab40be554e58c298e3dcce Jeg hadde ikke sett bort fra at han allerede har en annen...
Havbris Skrevet 22. april 2013 #13 Skrevet 22. april 2013 Du er sikkert i sjokk, og dette er ikke tidspunktet for å ta alle avgjørelser. La dette synke inn. Vet du om han mener at han har gitt deg signaler på dette tidligere?
AnonymBruker Skrevet 22. april 2013 #14 Skrevet 22. april 2013 Du er sikkert i sjokk, og dette er ikke tidspunktet for å ta alle avgjørelser. La dette synke inn. Vet du om han mener at han har gitt deg signaler på dette tidligere? Du er sikkert i sjokk, og dette er ikke tidspunktet for å ta alle avgjørelser. La dette synke inn. Vet du om han mener at han har gitt deg signaler på dette tidligere? Jeg hadde ikke sett bort fra at han allerede har en annen... Kall meg gjerne naiv, men det er jeg faktisk ganske sikker på at han ikke har. Han er veldig ærlig og "rettferdig" av seg, i alle typer situasjoner og settinger. Men, men. Du er sikkert i sjokk, og dette er ikke tidspunktet for å ta alle avgjørelser. La dette synke inn. Vet du om han mener at han har gitt deg signaler på dette tidligere? Han sier at han har sagt noe om dette før, og det husker jeg at han har, men ikke på en måte slik at jeg har forstått det slik som i går. Vi har jo hatt noen samtaler om hvorfor vi i perioder har mindre sex og er mer venner enn kjærester og ektefolk, på en måte, men han har ikke gitt uttrykk om at det er noe har ser på som et problem i den forstand at han vil skilles. Jeg mener at de fleste ekteskap har oppturer og nedturer, men at når man i bunn og grunn har et sterkt vennskap, respekt og elsker hevrandre som familie, så er det slik et eksteskap skal være. I mine øyne har vi et godt ekteskap. Vi hører sammen. Vi fjoller og ler, diskuterer ivrig om livet, politikk og alt vi bryr oss om, er flinke til å gjøre fine ting for hverandre osv. Og han har ikke endret seg noe i hvordan han oppfører seg ovenfor meg, i det hele tatt. Derfor skjønner jeg at han er glad i meg og sikkert elsker meg som en "venn" eller kall det hva man vil. Han er kjempelei seg i dag, og skifter raskt mellom å prøve å få meg til å le, og å hinte om at han angrer på det han sa osv. Det gjør meg nesten bare mer forvirret. TS Anonym poster: b52b35952eab40be554e58c298e3dcce
AnonymBruker Skrevet 22. april 2013 #15 Skrevet 22. april 2013 Beklager, der kom det noen sitater for mye med. Anonym poster: b52b35952eab40be554e58c298e3dcce
Havbris Skrevet 22. april 2013 #16 Skrevet 22. april 2013 Kall meg gjerne naiv, men det er jeg faktisk ganske sikker på at han ikke har. Han er veldig ærlig og "rettferdig" av seg, i alle typer situasjoner og settinger. Men, men. Vi har jo hatt noen samtaler om hvorfor vi i perioder har mindre sex og er mer venner enn kjærester og ektefolk, på en måte, men han har ikke gitt uttrykk om at det er noe har ser på som et problem i den forstand at han vil skilles. Jeg mener at de fleste ekteskap har oppturer og nedturer, men at når man i bunn og grunn har et sterkt vennskap, respekt og elsker hevrandre som familie, så er det slik et eksteskap skal være. I mine øyne har vi et godt ekteskap. Vi hører sammen. Vi fjoller og ler, diskuterer ivrig om livet, politikk og alt vi bryr oss om, er flinke til å gjøre fine ting for hverandre osv. Og han har ikke endret seg noe i hvordan han oppfører seg ovenfor meg, i det hele tatt. TS Anonym poster: b52b35952eab40be554e58c298e3dcce Er det sextørke som er barrieren her? Ja, mange forhold kan oppleve sextørke og det kan oppleves som vanskelig. Men det er da ikke bare sex som er skillet mellom "vanlig vennskap" og "vennskap i et forhold". Vennskap i et forhold er for meg en bærebjelke, men for at det byggverket skal holde i evigheter så må det noen erotiske skruer til. Hvordan har dere hatt det på dette området de siste årene?
AnonymBruker Skrevet 22. april 2013 #17 Skrevet 22. april 2013 Mener han seriøst at man skal ha den forelskelses-gnisten hele livet? Fulgte han ikke med da dere lovte hverandre å holde sammen i gode og onde dager? De onde dagene er jo blant annet når gnisten ikke er der lengre. Anonym poster: b5e9c0facb35e2fde7ddf7b75012a3ef
AnonymBruker Skrevet 22. april 2013 #18 Skrevet 22. april 2013 Er det sextørke som er barrieren her? Ja, mange forhold kan oppleve sextørke og det kan oppleves som vanskelig. Men det er da ikke bare sex som er skillet mellom "vanlig vennskap" og "vennskap i et forhold". Vennskap i et forhold er for meg en bærebjelke, men for at det byggverket skal holde i evigheter så må det noen erotiske skruer til. Hvordan har dere hatt det på dette området de siste årene? Det er bare det siste drøye året som kanskje kan kalles "tørke". Noen ganger 3 ggr i uken og andre et par mnd mellom hver gang. Men mindre enn før, ja. Trodde ikke det var pga. hans følelser at vi ikke hadde sex, men nå skjønner jeg jo at det sikkert er derfor. Han sier at det ikke er nyforelskelsen som har avtatt (og om det hadde vært bare det, hadde han fortjent en gullmedalje for å holde på den i så mange år) så jeg antar at han eller jeg har vokst eller forandret oss på en eller annen måte. Jeg kan ikke se noen annen årsak. Han vet ikke selv, men sier at gnisten bare ikke er der lenger, og det kan ingen av oss gjøre noe med. Det har vært en tung dag, for å si det sånn. Har aldri følt meg så fortapt eller ensom noen sinne. Hele livet står på hodet og jeg aner ikke hva som skal skje, hvem jeg er og hva meningen med livet er lenger. Anonym poster: b52b35952eab40be554e58c298e3dcce
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2013 #19 Skrevet 23. april 2013 Det er bare det siste drøye året som kanskje kan kalles "tørke". Noen ganger 3 ggr i uken og andre et par mnd mellom hver gang. Men mindre enn før, ja. Trodde ikke det var pga. hans følelser at vi ikke hadde sex, men nå skjønner jeg jo at det sikkert er derfor. Han sier at det ikke er nyforelskelsen som har avtatt (og om det hadde vært bare det, hadde han fortjent en gullmedalje for å holde på den i så mange år) så jeg antar at han eller jeg har vokst eller forandret oss på en eller annen måte. Jeg kan ikke se noen annen årsak. Han vet ikke selv, men sier at gnisten bare ikke er der lenger, og det kan ingen av oss gjøre noe med. Det har vært en tung dag, for å si det sånn. Har aldri følt meg så fortapt eller ensom noen sinne. Hele livet står på hodet og jeg aner ikke hva som skal skje, hvem jeg er og hva meningen med livet er lenger. Anonym poster: b52b35952eab40be554e58c298e3dcce Men du må presse han mer på det at følelsene er borte. Min mann ville også skilles fordi følelsene var borte, nærheten og intimiteten var borte... Jeg forsto ingenting og mente vi kunne jobbe med forholdet. Men så etter en god stund kom det fram at han hadde en annen. Det kom fram etter at jeg sa at jeg nektet at vi splittet opp og at jeg kom til å bestille time på familievernkontoret til oss til parterapi...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå