Om vennskap og tilgivelse

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt når det gjelder å tilgi en venninne som sviktet meg. Folk rundt meg forteller at det er viktig å tilgi og glemme, men jeg er veldig uenig. Når en venninne gjør noe som beviser at jeg verken kan stole på henne eller at hun bryr seg noe særlig om meg, hva er vitsen med å tilgi og bli venn med henne igjen? Jeg er et voksent menneske med lite tid til venner og vil da ikke bruke tiden min på sånne mennesker! Hva mener dere om vennskap og tilgivelse? Hvor viktig er det egentlig å tilgi folk...?

Anonym poster: 92f608fa1c47caf8080128f923a87e4e

[AnonymBruker]

Å tilgi noen er for ens egen del- ikke for den som har gjort deg urett. Det er ikke bra å bære nag til noen.

Du kan tilgi men du skal ikke glemme. Det ville vært idiotisk spesielt om du tar henne inn i varmen igjen.

Jeg klarte etter mange år å tilgi min overgriper men glemme gjør jeg aldri.

Det er blitt en del av meg på godt og vondt.

Anonym poster: 9aa2d2f38c1e9557377dafcd4413ef7d

[AnonymBruker]

Å tilgi noen er for ens egen del- ikke for den som har gjort deg urett. Det er ikke bra å bære nag til noen.

Du kan tilgi men du skal ikke glemme. Det ville vært idiotisk spesielt om du tar henne inn i varmen igjen.

Jeg klarte etter mange år å tilgi min overgriper men glemme gjør jeg aldri.

Det er blitt en del av meg på godt og vondt.

Anonym poster: 9aa2d2f38c1e9557377dafcd4413ef7d

Men hva er tilgivelse? jeg kommer aldri til å forstå at hun gjorde det hun gjorde og jeg kommer aldri til å ønsker å ha noe med henne å gjøre igjen. Så hvis jeg ikke klarer å finne forståelse eller å glemme, hva er da tilgivelsen verdt? Jeg kan godt skrive en tekstmelding til henne å si "jeg tilgir deg, men vi er ikke lenger venner og ønsker deg alt godt videre", men hvilken betydning har det? Er tilgivelse bare et ord?

Anonym poster: 92f608fa1c47caf8080128f923a87e4e

[AnonymBruker]

Det er bare du som kan vite om du kan tilgi henne eller ikke, hva andre måtte mene er irrelevant. Jeg synes det er viktig å tilgi småting, eller feil som ble gjort fordi noen var ubetenksomme, men dette er jo tydeligvis ikke tilfelle i din situasjon. Hvis du ikke føler for å tilgi henne, så ikke gjør det.

Anonym poster: 1b9779a52196309f08eb281fb5077808

[AnonymBruker]

Men hva er tilgivelse? jeg kommer aldri til å forstå at hun gjorde det hun gjorde og jeg kommer aldri til å ønsker å ha noe med henne å gjøre igjen. Så hvis jeg ikke klarer å finne forståelse eller å glemme, hva er da tilgivelsen verdt? Jeg kan godt skrive en tekstmelding til henne å si "jeg tilgir deg, men vi er ikke lenger venner og ønsker deg alt godt videre", men hvilken betydning har det? Er tilgivelse bare et ord?

Anonym poster: 92f608fa1c47caf8080128f923a87e4e

For meg personlig betyr det at jeg tilga min overgriper at jeg kunne samle restene og gå videre med mitt liv.

Å tilgi innebærer (for meg) å sette meg selv fri. Jeg ville ikke at personen skulle ha mer innvirkning på livet mitt enn han allerede hadde hatt.

For meg er ikke ordet "tilgi" bare et ord. For meg var det en livbøye- det som gjorde at jeg kom meg på land. Såret, skambanket men i live.

Det trenger ikke bety det samme for deg, ts. Du må finne din egen betydning for ordet tilgi. Du må selv finne ut hva det innebærer for deg om du velger å tilgi/ikke tilgi.

Anonym poster: 9aa2d2f38c1e9557377dafcd4413ef7d

[Gjest Gjest]

Hva med venninnen da, har hun bedt om unskyldning?

[Gjest ***]

Det at hun svek deg og ikke er til å stole på, viser hvor verdig hun er at du tilgir henne. Jeg trodde at tilgivelse var veldig viktig i en svært opprivende sak, hvor en venn svek meg. Faktisk var det min unge datter som da kom med ovenstående betraktning. Virkningen av tilgivelse er sterkt overdrevet. Det viktigste for deg er at du etterhvert som tiden går, finner ut at dette er noe tilbakelagt. Hva hun føler etter dette, bør ikke ha noen betydning for deg. Jeg tror at mennesker som tror de må tilgi, har en urealistisk forestilling av svikerens følelsesdybde. Folk som sviker nære relasjoner alvorlig, har ingen samvittighet, følgelig har de heller ikke bruk for å bli tilgitt. Om du gir en tilgivelse muntlig eller skriftlig og deretter ikke får respons, kan det føles som å bli sviktet på nytt.

I mitt tilfelle hendte det for 5 år siden. Vedkommende kommer aldri til å få høre at jeg tilgir henne, men hun ser ut til å ha et ypperlig liv allikevel. Det jeg angrer mest på, er at jeg ikke lot henne smake sin egen medisin. Men da hadde hun kanskje vært lengre i livet mitt og det ønsket jeg ikke. Ønsker deg lykke til.

[Gjest ***]

Ps, føler absolutt at det er greit å gå videre uten å gi tilgivelse. Tror det er viktig at folk innser virkningen av handlingene sine, så kanskje de avstår fra å være forrædere ved en senere anledning. Blir du tilgitt hver gang, så er det ingenting som stopper deg. Blir som bikkja mi, må være konsekvent. Håper flere forstår at mennesker er svært lik hunder, det eneste de forstår er konsekvente eiere.

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt når det gjelder å tilgi en venninne som sviktet meg. Folk rundt meg forteller at det er viktig å tilgi og glemme, men jeg er veldig uenig. Når en venninne gjør noe som beviser at jeg verken kan stole på henne eller at hun bryr seg noe særlig om meg, hva er vitsen med å tilgi og bli venn med henne igjen? Jeg er et voksent menneske med lite tid til venner og vil da ikke bruke tiden min på sånne mennesker! Hva mener dere om vennskap og tilgivelse? Hvor viktig er det egentlig å tilgi folk...?

Anonym poster: 92f608fa1c47caf8080128f923a87e4e

Etter min mening kommer det veldig an på hvordan hun har sviktet deg. Kan det være at du selv overreagerer, eller har hun virkelig gjort noe helt utilgivelig? Jeg har opplevd å være i motsatt ende av en situasjon - være den som ble oppfattet som sviker - og det i en situasjon hvor jeg ikke hadde noen forutsetning for å handle annerledes enn jeg gjorde. Jeg ba om unnskyldning mangfoldige ganger, jeg påtok meg ansvar og jeg innrømmet hennes rett til å være skuffet og sint på meg. Å da oppleve at venninnen er fullstendig kompromissløs tilbake, var et slag i ansiktet. Vårt vennskap vil aldri bli det samme igjen. Når hun om en stund har glemt hele greia, sitter jeg igjen og husker hvor kompromissløs hun var, hvordan hun indirekte kalte meg en løgner, hvordan hun overhodet ikke var interessert i å forsøke å se ting fra min side.

Men som sagt, det kommer helt an på hva denne venninnen gjorde som du ser på som utilgivelig og uforglemmelig. Kan du utdype?

Anonym poster: 3f8358770ef1d0fce177e07d6702cb20

[Gjest Gjest]

For meg er det veldig enkelt. En har tilgivelige handlinger og utilgivelige handlinger og ett sted går grensen.

Jeg tror at tilgivelse er "oppskrytt", det er helt riktig at mennesker er som hunder og en som alltid blir tilgitt lærer aldri. For meg er det ikke viktig å tilgi noen for å komme meg videre på egenhånd, det holder å bare kutte de ut av livet og ikke tenke mer på de. Det att en ikke tilgir noen trenger ikke bety at en ikke klarer å gi slipp på det som skjedde eller går rundt og er bitter, det betyr bare at den utilgivelige handlingen aldri kan "forsvares" og at en velger, på grunn av den handlingen, og ikke lenger ha noen medmenneskelig kontakt med det nevnte individet.

Hvorfor kaste vekk tid på noen som har sviktet deg eller gjort noe mot deg som du ikke er sikker på om du vil tillgi når det er så mange mennesker der ute som ikke har gjort den handlingen mot deg? For meg kommer vennskap/forhold med noen "terms and conditions" som har øvre grenser for hvor langt en kan tøye det før jeg har mistet så pass mye respekt for individet att jeg rett og slett ikke ser poenget med å holde kontakt eller medmennskelige rellasjoner, grove svik eller utnyttelse av min tilitt går under dette.