Kjærlighetssorg - hvor lang tid tar det?

[AnonymBruker]

Kjæresten slo opp for tre dager siden. Jeg har det helt jævlig. Spiser knapt. Har vondt i magen. Gråter hele tiden. Prøver å late som ingenting når andre ser meg, men det er vanskelig.

Hvor lang tid tar dette? Jeg har aldri opplevd kjærlighetssorg før. Har mistet den beste kjæresten jeg kunne tenke meg

Anonym poster: e873a2da0dba397b7b8c7a4b656f41cb

[AnonymBruker]

Det er varierende. Her har det gått litt over en måned. Det går mye bedre nå, men jeg tenker fortsatt på han innimellom. Er mer sjokkert over bruddet, enn jeg er trist egentlig.

Skjønner at alt føles helt håpløst nå, men jeg og alle andre som har vært gjennom dette kan skrive under på at det går bedre!

Anonym poster: cd9f627882e41dd5c37b8834c20d99b3

[LexSuperior]

Beklager, men evigheter føles det som. Jeg har vært singel i 2 1/2 mnd nå og det føles like jævlig som dagen etter.. Vil bare tilbake til sånn det var... :'(

Men prøv å få dagene til å gå med litt aktivitet. Hva som helst som du føler at funker.. Hver dag er en kamp, men man må visst bare gjennom den!

[AnonymBruker]

Oi, like jævlig 2,5 måneder senere, ja Huff, dette kan bli tungt.

Anonym poster: 771033ae47aed60e030a11e9492fa23a

[AnonymBruker]

2 mnd siden bruddet, og det er ikke blitt noe bedre,heller tvert i mot :frown:

Anonym poster: 60eaa00237aeefa6135d0e4551b57889

[Chien]

Det folk ikke skjønner med kjærlighetssorg er at det ikke går over av seg selv. "Ta tiden til hjelp" er forsåvidt et greit sitat, men det må ikke tas bokstavelig. Det er ikke TIDEN i seg selv som leger sår, men hva man bruker den tiden til. Det å ta tiden til hjelp, og finne på noe med tiden, slik at man ikke sitter inne alene og depper.

Om man tillater seg selv å tenke på eksen, er det klart at man blir deprimert og trist. Det er ganske naturlig, at når noe ender, så savner man det. Man må rett og slett tvinge seg selv til å slutte å tenke på det. Og faktisk bevege seg videre med livet. For det er først da at man kan ha det godt. Og man må kunne trives sammen med seg selv, før man kan trives sammen med en ny.

[LexSuperior]

Det er lov å være lei seg og gråte. Erfaringsmessig hjelper det mye:-)

Så får du bare prøve å legge litt planer framover. Det behøver ikke være så mye, men gjør ting du føler deg komfortabel med. Se film med noen nære venner, gå ut og spis en middag, tren eller gå en tur etc.

[AnonymBruker]

Spørs egentlig hva man gjør ut av det og.. Og hvordan forholdet var, hvordan bruddet var, om man prøver å finne på noe/endre noe etter bruddet osv..

Kjæresten min gjennom 6 år gikk ifra meg i begynnelsen av august, altså en stund siden. Det var rett og slett helt jævlig i begynnelsen, men samtidig gikk det liksom bra og.. Etter hvert møtte jeg en kar, er ikke blitt noe mellom oss og vi sees ikke lenger, men bare litt flørting og kos, da innså jeg at jeg kan jo faktisk møte noen andre, og det er mulig å oppleve sommerfugler igjen og mer kos enn det man var vandt med.

Så ja, begynte å gå bra etter hvert. Samtidig har ikke eksen gitt helt slipp på meg, han vil ikke ha meg helt ute av sitt liv, og uansett hvor rart det kan høres ut så har det hjulpet på at vi har vært med hverandre noen ganger, middag, skravling, drikking osv.

Men vi begge har liksom blitt klar over at det er greit slik det er nå, at vi passer ikke helt sammen, i hvert fall ikke akkurat nå, men vi trives i hverandres selskap og synes det er greit å treffes en gang i blandt.

Men nå er jeg bare 23 og han 26, og vi ble sammen som 16 og 19 åringer, så er jo ikke så rart at en god del forandrer seg over åra da!

Tja, så det har skjedd en del disse mnd som har hjulpet, og jeg har brukt tid på meg selv, på å pleie meg selv utvendig og innvendig, jobber med å bli mer fornøyd med meg selv, men også det å finne ut hva jeg vil her i livet og hva jeg ser etter i en mann. Og akkurat nå synes jeg det er greit å være singel, bare meg, jeg stresser ikke med noe og synes det passer dårlig med mann nå og. Er ferdig på høgskolen neste år og tar det rolig til da, også pga eventuelle fremtidsplaner, som kanskje inkl. flytting til et annet land.

Så ja, bruk tiden på deg selv, gjør det du vil - f.eks trene, unne deg en shoppingtur, gå på kafé, altså ting som gjør deg fornøyd.. Ja alt kan ta tid, og jeg har alltid blitt sur på folk som sier at "åh det går over", "ting tar tid" osv for å liksom lette på smerten.. Men, det er du som kjenner deg selv og dine følelser best, men bare ikke la dem overkjøre deg, følelsene og folk.

Anonym poster: 9f6027040d6c858d1272a9a485ef955d

[EnKoppTe]

Jeg ble dumpa i november og har det ennå dårlig. Ikke så dårlig som i starten, men er fremdeles lei meg. Vet ikke hvor lang tid det tar.

[AnonymBruker]

Det kan ta lang tid. For noen tar det bare noen uker, for andre måneder, for andre år.

Det er bra å holde seg opptatt med andre ting, men det er viktig å gråte også. Få det ut av systemet.

Jeg ble dumpa for 2 uker siden... Det gjør fortsatt vondt innimellom, og jeg kan begynne å gråte av det fortsatt. Men det går bedre. De første dagene/den første uka er verst tror jeg.

Helt normalt å gråte til man mister pusten/nesten kaster opp/får vondt i hodet. Vanlig å miste matlysten, vanlig å føle seg kvalm og generellt uvel.

Jeg følte meg ihvertfall sånn den første uka, men nå går det bedre, heldigvis.

Jeg ser på det med bruddet som at det har vært et stort jordskjelv i livet mitt. At jeg falt ned, hardt, og nå må reise meg opp igjen og bygge sammen livet mitt, stå opp fra ruinene.

Jeg har følt meg veldig skjelven etter bruddet, så er nok derfor jeg tenker på bruddet som et jordskjelv.

Sender en klem til alle der ute med kjærlighetssorg.

Anonym poster: b33402413a3d6af9014ad995e2c8f76a

[AnonymBruker]

2 mnd siden bruddet, og det er ikke blitt noe bedre,heller tvert i mot :frown:

Anonym poster: 60eaa00237aeefa6135d0e4551b57889

Huff, huff, huff. Gruer meg. Hva har du gjort i mellomtiden? Skaffet deg noen rebounds eller ligget rundt? Tror faktisk det kan gjøre det verre. Ikke bedre, selv om noen tror det.

Anonym poster: 771033ae47aed60e030a11e9492fa23a

[AnonymBruker]

"Ta tiden til hjelp" er forsåvidt et greit sitat, men det må ikke tas bokstavelig. Det er ikke TIDEN i seg selv som leger sår, men hva man bruker den tiden til. Det å ta tiden til hjelp, og finne på noe med tiden, slik at man ikke sitter inne alene og depper.

Veldig godt poeng. Men det er kanskje nødvendig å deppe litt også. For å bearbeide sorgen. Ikke bare fortrenge den?

Anonym poster: 771033ae47aed60e030a11e9492fa23a

[AnonymBruker]

Så ja, begynte å gå bra etter hvert. Samtidig har ikke eksen gitt helt slipp på meg, han vil ikke ha meg helt ute av sitt liv, og uansett hvor rart det kan høres ut så har det hjulpet på at vi har vært med hverandre noen ganger, middag, skravling, drikking osv.

Sex også?

Anonym poster: 771033ae47aed60e030a11e9492fa23a

[Polly Ester]

Huff, huff, huff. Gruer meg. Hva har du gjort i mellomtiden? Skaffet deg noen rebounds eller ligget rundt? Tror faktisk det kan gjøre det verre. Ikke bedre, selv om noen tror det.

Anonym poster: 771033ae47aed60e030a11e9492fa23a

Som flere her har nevnt så tror jeg det er greit å sørge og grine og deppe litt. Men, så må du bare bestemme deg for at du vil videre - at det er en sorg bare så lenge du velger selv. Og etterpå gå videre.

Og hvis det ikke er noe for deg med rebound så gjør du ikke det. Fyll dagene med venner og andre ting - ikke ligge med andre dersom det gjør at du føler deg verre.

Lykke til videre.

[Nettinettet]

Synes du har fått mange gode råd over her. En ting som er viktig å tenke på når du har fått gråtet og sørget, er at du fortjener en som ser på deg som den rette, og at dette egentlig bare gir deg muligheten til å treffe noen som er bedre og mer rett for deg!

[AnonymBruker]

Det varierer. For meg tok det ca en mnd med gråting hver dag, før det gradvis ble bedre. Man skal ikke fortrenge de vonde følelsene, men samtidig må man passe på å ikke la de ta hele kontrollen over livet ditt. Den beste balansen er når du gir deg selv lov til å kjenne på følelsene, men samtidig er i stand til å tvinge dem bakerst i hodet for å fokusere på noe annet, enten det er venner, trening eller andre interesser. Jeg fant mye trøst i vennene mine da jeg gikk gjennom en vanskelig tid.

Anonym poster: 0da274fd620224bc0734eee6cdca6496

[Chien]

Veldig godt poeng. Men det er kanskje nødvendig å deppe litt også. For å bearbeide sorgen. Ikke bare fortrenge den?

Anonym poster: 771033ae47aed60e030a11e9492fa23a

Joda, men et par dager i sorg er nok. Ser at mange her sørger i flere måneder, og det tviler jeg på at er sunt. Det er viktig å løsrive seg fra de triste sorgene for å komme seg videre med livet, og for å få muligheten til å oppleve lykke igjen.

Det er i hvert fall min personlige erfaring og oppfatning.

[Nettinettet]

Joda, men et par dager i sorg er nok. Ser at mange her sørger i flere måneder, og det tviler jeg på at er sunt.

Helt enig. Hvorfor kaste bort masse tid på å sørge over noe som ikke var rett?

[Gjest vilma2000]

Den første måneden var forferdelig. Den andre måneden klarte jeg å hvertfall skjule sorgen da jeg var ute blant folk og tror nok de fleste vennene mine på det tidspunktet trodde jeg hadde kommet meg videre. Den tredje måneden var savnet der fortsatt men det begynte å gå opp for meg hvor dårlig forholdet hadde vært i forhold til hvordan det burde være. Da det hadde gått 3 og en halv måned hadde jeg bursdag og eksen ringte meg, han hadde fått nytt nr så viste ikke at det var han da jeg tok den. Da jeg hørte stemmen hans merket jeg at jeg ikke følte noen ting. Fikk ikke engang stikk i magen av å snakke med han. Jeg satt på cafe med noen venner og sa jeg var opptatt men kunne ringe han opp igjen senere. Det glemte jeg og forsto noen dager senere da jeg kom på at han hadde ringt at jeg var fullstendig over han. Deilig følelse!!

[Gjest Elissima]

Joda, men et par dager i sorg er nok. Ser at mange her sørger i flere måneder, og det tviler jeg på at er sunt. Det er viktig å løsrive seg fra de triste sorgene for å komme seg videre med livet, og for å få muligheten til å oppleve lykke igjen.

Det er i hvert fall min personlige erfaring og oppfatning.

Men hvordan kan man det egentlig? Jeg gråt mest den første måneden. Nå gråter jeg mest om morgenen og hvis jeg havner på fylla. Er av en eller annen grunn verst på morgenen. Skulle ønske jeg var over han idioten men jeg klarer ikke leve videre som om ingenting har skjedd. Jeg mistet the love of my life. Og ja jeg vet det fins andre menn i verden men jeg føler meg bare helt ødelagt.

Uansett så hjelper det å holde seg aktiv ts. Gjør koselige ting med venner, gå på kino, museum, ut og spise god mat, gå deg en tur. Jeg har gått mange og lange turer med en venninne og det hjelper å snakke om andre ting!