Kjærlighet er mer enn forelskelse.

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig redd for at jeg har gjort feil. I et døgn har hele kroppen min verket. Jeg må gjøre noe hele tiden, for ikke å tenke. Tenke på ham. Var det feil av meg å gjøre det slutt? Hva om jeg tok feil? Og hvorfor i huleste har jeg fortsatt lyst til å ha ham? Jeg savner ham så utrolig mye, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Jeg lot meg selv elske ham.

I går trodde jeg at det var nok, og derfor gav jeg opp.

Det rare er at jeg aldri har hatt så vondt i hele kroppen før. Jeg innser først nå hvor sinnsykt mye han betydde for meg. Hvor svart-hvitt alt har blitt uten ham. Han utfylte meg så utrolig bra, og alt rundt meg minner meg om ham.

Det gjør vondt å tenke på at han aldri skal holde rundt meg mer, eller hviske: Jeg elsker deg inn i øret mitt.

Hele livet mitt har blitt snudd på hodet, og det er så utrolig vondt hvor lite han forstår hva jeg egentlig vil. Jeg skulle så gjerne ønske at han forstod at jeg vil ha ham mer enn noe annet. Og aldri vil gi oss opp.

Hvordan tilgir man seg selv for å ha slått opp med en man elsker?

Jeg ville gitt alt for å ha vært en klokere jente, som ikke gjorde alt på bakgrunn av et usikkert og følelsesfylt øyeblikk. Jeg følte meg truet til å slå opp.

Hva gjør man egentlig når man overhode ikke vet hva man skal gjøre mer?

Anonym poster: 1a29ca84ba0ac3eb51d14a61b73bda4f

[AnonymBruker]

Anonym poster: 01e61351d0ccaab4b84bfb120dc65a50

[Nettinettet]

Hvordan tilgir man seg selv for å ha slått opp med en man elsker?

Jeg ville gitt alt for å ha vært en klokere jente, som ikke gjorde alt på bakgrunn av et usikkert og følelsesfylt øyeblikk. Jeg følte meg truet til å slå opp.

Hva gjør man egentlig når man overhode ikke vet hva man skal gjøre mer?

Anonym poster: 1a29ca84ba0ac3eb51d14a61b73bda4f

Gjorde du det egentlig slutt for å få en bekreftelse på hans følelser for deg?