Trist når alt stemmer men...

[AnonymBruker]

Dette er bare trist. Vi har vært sammen i snart 3 år og han har så mange gode kvaliteter men det er to ting han ikke klarer å for orden på, og dette er ting som er utrolig viktig for meg.

Vi hadde bestemt å flytte sammen nå i sommer, under forutsetning av at det har blitt litt orden på et par ting, nemlig: alkohol og økonomi.

Jeg har lenge håpet at han mente det (naive meg) når han sa han ville slutte å drikke så mye i helgene. Ja - han har virkelig skjerpet seg særlig det siste året, men fremdeles så klarer han ikke å kontrollere drikkingen. Det utarter seg sånn at han visstnok MÅ oppnå en rus hvor han er full. Det holder ikke med "bare" beruset. Og for meg er det jo ikke spesielt artig å sitte edru hver helg mens han sitter i sin egen "fyllboble" i den andre sofaen.

Nei, han blir ikke ubehagelig eller ekkel - bare "dum" og skal diskutere og snakke om alt han ellers ikke klarer. Men samtidig går det ikke an å diskutere noe som helst med han når han er full. I det siste mistenker jeg at han drikker litt i skjul, dvs at han drikker litt når han er hjemme i ukedagene også. Og sist helg så valgte han å ikke spise middag sammen på kjøkkenet - men satt i kjelleren og så på TV og drakk øl.

Nr. to er økonomi. Jeg kan ikke dele økonomi med noen som ikke klarer å skjøtte sin egen og får betalingsanmerkninger i hytt og pine og nekter å gidde å gjøre noe med det. Jeg mistenker at han ikke skjønner så mye av økonomi og hvordan bankforhold fungerer, men han nekter å ta i mot råd og hjelp.

Nå har han sagt opp leiligheten som han leier og skal flytte inn om 2 md, men da jeg fant ut at han har noe kredittgjeld og nye trusler om betalingsanmerkninger til tross for at han har bedyret at alt er ok med økonomien nå.

Derfor har jeg bestemt meg for at jeg vil ta en tenkepause. Jeg kjenner at jeg ikke tror jeg vil investere mer tid i dette foholdet. Selvfølgelig mener han at jeg er helt urimelig, og alt han sier og gjør blir misforstått og feiltolket. Men jeg er jo bare fakta, og fakta er at han fremdeles drikker seg full i helgene og fremdeles har gjeld han ikke ordner opp i og påstår han ikke har.

Trist men sånn er det. Vi kan jo ikke endre personlighet så da venter vel snart singellivet igjen. Og kanskje det til og med er bedre enn et håpløst forhold.

Anonym poster: de0c49a49034d9fcf62ab2f8bc5c4814

[Gjest Gjest]

Jeg forstår frusterssjonen din rundt økonomien og at han ikke gidder gjøre noe med det. Men han drakk vel da dere ble sammen også? Blir litt dumt å klage på det nå. Min samboer tar seg og noen øl i helgene. Men dette visste jeg før vi ble sammen. Om det hadde vært et problem for meg hadde jeg ikke blitt sammen med han i utgangspunktet.

[AnonymBruker]

Hold deg langt unna! Hvis du blir hos ham vil han trekke deg ned med seg i dragsuget.

Han har både et alkohol- og et økonomisk problem og før han innser det selv, vil det bare bli verre. Du kan ikke redde ham, han må skjønne tegninga selv. Før han gjør det blir alt du sier bare mas og gnål og han fortsetter å juge.

Nei, kom deg unna mens du ennå ikke er skadelidende.

Anonym poster: 2338a38a34a10df798b25bf1a170a52e

[Gjest Blondie65]

Du gjør lurt i denne tenkepausen.

Noen øl i helgene er ikke det samme som å bli full. Og det at man ikke greier å holde orden på økonomien blir et enormt slit for den som er den ansvarlige.

Så trådstarter - mannen har en usedvanlig god sjanse til å vise deg hva som betyr mest: du eller alkoholen? A vil han velge?

[Gjest Red Queen]

Jeg tror at du tar en fornuftig avgjørelse her. Det er helt ok å sette kriterier når det gjelder å dele noe så viktig som livet sitt med en annen person, der er jo så opp til vedkommende om de er villig til å godta kriteriene eller ikke.

Hvis jeg leser deg riktig så har han jo hatt tilstrekkelig tid til å endre adferdsmønsteret sitt, både med hensyn til drikking og økonomi, men har da valgt å fortsette mer eller mindre slik som før (med tillegg om at han lyver til deg). Jeg tror det er viktig å belyse at det er han som har valgt å ikke prioritere disse endringene.

Han kan jo like-så-godt stille kriteriet om at du må akseptere ham som han er med både drikking og manglene ansvar i forhold til økonomi (eller hva som helst annet for den saks skyld), det er så ditt valg å avgjøre om du er villig til å akseptere det eller ikke. For din skyld så håper jeg virkelig at du ikke aksepterer denne utgaven av ham.

Lykke til.

[AnonymBruker]

han lyver jo om at han har ordnet opp i problemene sine også og det er jo en ganske dårlig egenskap når man skal bo sammen med. Bare det at han lyver til deg om så store alvorlige ting hadde vært nok til at jeg ikke ville flyttet sammen, for er man samboere tar man jo forholdet et nytt skritt opp og da skal man stole på hverandre.

man ser jo på luksusfellen om kjærester som blir dratt med i det økonomiske dragsuget til den andre fordi de er samboere. Du må for all del ikke ha noe økonomisk sammen med han samme hva du gjør.

Anonym poster: d5b1e73a5dfc8b9d9246421b9ffbebb9

[Gjest Gjest]

Rusmisbruker i emning. Kan aldri repareres, løp!

[AnonymBruker]

Kom deg unna han. Jeg har vokst opp med en far som er periodedranker + sliter med økonomiske problemer, og har sett hva dette har gjort med min mor, meg selv og mine søsken. Det er veldig slitsomt å leve med en person som har problemer av denne typen, og selv om de lover at alt skal bli bedre blir det sjelden det, i hvert fall ikke lenger enn noen uker om gangen.. Hos oss endte det med at han og mamma måtte selge sin felles bolig, pga gjelden hans som han skjulte helt til det gikk for langt..

Anonym poster: 7ef187014d18e4c44f0808f08f6fea8a