Usikker på hvordan jeg skal håndtere dette...

[AnonymBruker]

Har en gutt på 2,5 år som er så vanskelig med maten. Han vil ofte ikke spise til måltidene.

Hvordan løser man det, når barnet ikke vil spise til måltidene? Blir stressa når det gjentar seg flere måltider til dagen, og har da lett for å mase.

Er det rett å gjøre det slik som dette: Tilby mat, sette maten foran han. La maten stå i 20 minutter. Blir ikke maten rørt i løpet av de 20 minuttene, så blir den tatt bort.

Eller? Hva hadde dere gjort?

Anonym poster: 5123613f3f6be65956ce686bf6d9b43d

[Gjest pysepusen]

Vi har maten framme når vi spiser. Passer på at det alltid er en ting han liker. Har han ikke spist til måltidet er over tas det bort. Da får han ikke mer før neste måltid. Ettersom vårt "problemområde" er frukt og grønt har vi ofte frukt, bær eller grønnsaker mellom måltidene også.

[Redbull]

Vi har maten framme når vi spiser. Passer på at det alltid er en ting han liker. Har han ikke spist til måltidet er over tas det bort. Da får han ikke mer før neste måltid.

Signerer.

Vi "tvang" i henne mat før,.og det løsna veldig når vi begynte med denne ordninga

[AnonymBruker]

Ok. Så jeg skal bare sette maten foran han og så ta det bort om han ikke vil ha? Han får ting han liker også, så er ikke det.

Begynner å bli litt stressa nå. Skjønner ikke hvorfor han er så vanskelig. La han uten kveldsmat i dag. Han ville ikke ha

Anonym poster: 5123613f3f6be65956ce686bf6d9b43d

[AnonymBruker]

Blir det helt feil å si at han må spise for eks. en liten halv skive?

Jeg er så usikker på hva som er rett. Samtidig som jeg blir så bekymret

Anonym poster: 5123613f3f6be65956ce686bf6d9b43d

[AnonymBruker]

Jeg tenker på at du sier at du lar maten stå framme en viss tid (20min). Betyr det at dere ikke spiser sammen med barnet? Hos oss er erfaringen at han spiser beste når vi sitter og spiser et måltid sammen, og maten hans står stort sett til vi alle er ferdige. Noen ganger begynner han å grise veldig istedenfor å spise, men prøver å ha en viss toleranse før vi tar vekk tallerkenen. Prøver også å ha noen ting som han liker (gulrot, tomat osv). Han spiser stort sett godt i barnehagen, så bekymrer meg ikke så mye om han ikke spiser så mye middag hjemme. Signerer den om å ikke tvinge i mat, men heller bare gjøre måltider til en naturlig del av hverdagen, de spiser vel story sett når de er sultne?

Anonym poster: a6846890434cc28ab4b6071b581fb398

[Sushi]

Han dør ikke av å gå uten mat noen timer (eller en dag, for den del). Det eneste som skjer er at han blir sulten, og da kommer han etterhvert til å spise. Hvis det går veldig lang tid så kan det være noe fysisk galt med ham, og da tar du ham med til legen. Å prøve å presse eller tvinge i ham mat løser ikke problemet uansett om det er trass eller sykdom. Og det er mest sannsynlig bare testing av grenser.

[AnonymBruker]

Vi spiser frokost og middag sammen med han. Lunsj og kvelds spiser han "alene". Men, det hjelper lite. Han nekter plent alikevel.

Har vært til legen med han i forbindelse med en sjekk, men fant ikke noe som skulle

tilsi dårlig matlyst.

Så å di hun må spise LITT blir galt? Han gjør det vel antakelig ikke likevel.

Det er vel også dumt å avlede med ting?

Må ha det inn med teskje. Er livredd jeg skal håndtere det på feil måte.

Anonym poster: 5123613f3f6be65956ce686bf6d9b43d

[Sushi]

Du kan jo selvsagt oppfordre til å spise. "Vil du smake litt på denne ostebiten her?" *ta en bit selv* "Oi, den var jammen god, nam nam!" og så videre.

Hva spiser han i løpet av en dag, da? Er han slapp eller dehydrert?

[Gjest pysepusen]

Vår må ofte minnes på at det er mat på tallerkenen. Men han blir aldri tvunget til å spise en viss mengde.

Jeg ville også spist alle måltider med han en stund. Da vår var baby leste jeg et sted at det er nok å ta seg en kopp kaffe eller noe, bare man har samme ærend ved bordet

[Redbull]

Jeg ville oså spist alle måltider med barnet. Stusselig å spise alene.

[AnonymBruker]

Skal prøve å spise alle måltider sammen med han en stund. Men, det har liten effekt når vi spiser sammen med han.

I dag har han spist: noen biter brød til frokost, en halv liten banan og litt youghurt til lunsj, greit med pasta og kjøttkake til middag, null kveldsmat.

Prøver å oppfordre til å spise og minne han på maten på tallerkenen. Men, det hjelper ikke. Han blir heller enda vrangere av det

Anonym poster: 5123613f3f6be65956ce686bf6d9b43d

[AnonymBruker]

Jeg prøver å ha minst mulig fokus på det når toåringen min ikke spiser noe særlig. Stort sett spiser han helt greit, hvertfall de måltidene vi sitter sammen og spiser. Kveldsmat sitter han gjerne og pusler med noe samtidig som han spiser litt, også må jeg innrømme at vi etterpå holder mat opp til munnen på han og da spiser han gjerne en god del til. Når han ikke vil ha er det greit, da prøver vi så godt vi kan å ikke lage noe nummer ut av det. Jeg er redd for at mat skal bli en kampsak, og at han skal oppdage at han kan stresse oss ved å nekte og spise. Trøster meg med at så lenge han er sprek og har energi så er det helt greit at han ikke er noen bolle og ikke er veldig matglad. Oppsummert driver vi altså i noen grad distrahering, og ellers minst mulig fokus og null tvang. Barnehagen sier at han spiser helt flott og gode mengder der.

Anonym poster: b846b9271bb4c52e66e2763e07e92a0d