Jeg dro ikke i kirken..

[AnonymBruker]

i det siste har Foreldrene latt meg få lov å være hjemme alene en gang i blant. Jeg lovte dem at jeg skulle dra i kirken i dag som starter kl 10. Men sannheten er at jeg ikke har noe interesse av å dra i kirken. Helt ærlig så føler jeg ikke at det gir meg noe. Foreldrene mine er superkristne og hvis jeg kunne bestemme selv så ville jeg heller vært agnostiker.

Altså dro jeg ikke i dag. Hva skal jeg si til dem når de spør om jeg dro i kirken? Ånei.

Hilsen jente 18

Anonym poster: 096eaec88b48b5ec83cde3d110225a85

[Gjest Adera]

Du er 18, det betyr at du er voksen og myndig, det betyr at du kan velge selv hva du gjør med tida di, du har også retten til å velge egen trosretning! Si sannheten, du er ikkje interessert i å dra i kirken og evt. at du ikkje er troende.

[Hedda-78]

"Hvis jeg fikk velge selv"?? Det er klart du kan velge din tro selv! Hvis du ikke ønsker å være kristen, så er du ikke kristen. Det er religionsfridom i Norge, og fra man er 15 (tror jeg det er), kan man selv velge hvor man vil være medlem. Eller ikke medlem. Du er 18 år, og selv om det er mange ting man ikke kan bestemme selv enda når man bor hos sine foreldre, kan de ikke styre tankene dine. Din tro er personlig, og overhode ikke noe de bestemmer. De kan jo heller ikke bestemme at du SKAL tro på fjøsnissen, engler eller Nirvana. Dette velger du selv! Så når foreldrene dine spør, så svarer du som sant er at "Jeg dro ikke, for jeg hadde ikke lyst". Hvis det kommer til en diskusjon om religion, så si bare noe om at "Det passer ikke for meg" eller "jeg tenker litt annerledes enn dere" osv, vær obs på å ikke kritisere deres religion eller tankemåte. De har sin tro, og det må du respektere. Men da kan også du kreve respekt for din tro. Tro er en privatsak.

[AnonymBruker]

Det er tøft å fortelle til ens foreldre at man har en annen tro/er mer liberal enn dem dersom de hele tiden pusher på for at man skal gå i kirken på søndager. Hver søndag. Jeg skjønner hvordan det er. Men du må nesten bare hoppe uti det. Fortelle dem det på en direkte, men respektfull måte at du må leve ditt liv i tråd med dine egne verdier, og at disse ikke er like som foreldrene dine sine. Kan hende det blir en diskusjon ut av det, men du må bare stå på ditt.

Anonym poster: 43f00c2ad1f0dddef20ac64552c28ba4

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Men det å fortelle dem at jeg ikke lenger har så stor tro er egentlig utelukket.

Vi er født og oppvokst med en religion, og dette er en del av foreldrene mines stolthet.

"å ta fra dem religionen" blir som å kappe av dem armen.

Jeg skal uansett snart flytte, så kan jo bare holde ut inn til da...

Jeg vet jo hvem jeg er til tross for hva foreldrene mine tror om meg

Bare tenkte å finne en unnskyldning som "jeg forsov meg" eller noe sånt.

Anonym poster: 096eaec88b48b5ec83cde3d110225a85