Ingen venner?

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn for ca. ett år siden.Etter det (eller siden jeg ble gravid) føles det som om alle venner har sviktet meg.Jeg blir aldri invitert med på noe som helst lenger.Tar til stadighet initiativ til ting selv. Jeg har invitert på vinkvelder, vorspiel, middag og byturer. I de fleste tilfellene svarer ingen av dem, eller de kan ikke, fordi de har andre planer.Kjenner det sårer meg litt at de aldri spør om jeg vil bli med dem/inkluderer meg i sine planer.Her for noen uker siden satt jeg klar med vin og kjeks, og hadde fem venninner som skulle komme innom. Alle avlyste i siste liten.Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med noen av dem, og jeg trenger litt avveksling fra jobb og hjem iblant.Det skal sies at jeg har en fantastisk samboer som tar meg med ut ganske ofte, enten bare meg, sammen med hans venner, eller alle tre som en familie.Et annet problem er at jeg blir veldig sjalu når han skal finne på ting alene med sine venner, fordi jeg ikke har muligheten til å gjøre det samme.Å finne nye venner er heller ikke så lett når man også har en jobb og et hjem å ta seg av.Håper noen har vært i en lignende situasjon og har noen råd å komme med, for jeg kjenner dette virkelig begynner å tære på meg, og det føles som om kundene på jobben er bedre venner for meg enn (det jeg trodde var) mine egne...

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

[AnonymBruker]

Det skjedde visst noe med avsnittene her. Håper det er leselig likevel.

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

[AnonymBruker]

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en klem. Jeg har dessverre ingen gode råd.

Anonym poster: ef2ad86e40609c37120d487142ca96c7

[Testosteron]

Kanskje du heller skal prøve å finne på noe med en enkelt om gangen. Da er det ihvertfall lettere å finne et tidspunkt som passer for henne.

[AnonymBruker]

Takk for tips.

Jeg prøver på det også, men i de aller fleste tilfeller svarer de ikke, ev. avlyser. Dårlig stil...

Jeg kan på èn hånd telle antall ganger jeg var på cafe/bytur/fest/ol. med en eller flere venninner i løpet av permisjonen på ti mnd.

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor gammel du er og hvor i landet du befinner deg? Sjansen er stor for at noen her inne vil finne på noe:-)

Anonym poster: 1be30216fdd965a4dd2b0bd6de2786cd

[AnonymBruker]

Jeg er straks 24, men vil helst forholde meg så anonym som mulig. Jeg har mange bekjente, og lurer på om jeg skal prøve å ta opp kontakten med dem. Jeg er en helt normal, oppegående jente som er opptatt av hiphop og kunst. Jeg skjønner ikke hva det er med meg som gjør at det er som det er...

Som sagt har jeg bursdag om ikke så lenge, og tenker å gjøre en siste innsats og invitere til bursdagsfest. Om ingen dukker opp vet jeg vel virkelig hvor jeg har dem...

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

[Gjest Gjest]

Jeg ville tatt det opp med disse fem venninnene og spurt om det var en tilfeldighet at alle fem avlyste i siste liten. Si at du stusser over at de alle avlyste, og at du ikke synes det var en så grei opplevelse. Dersom de ikke har noe vettig å komme med, synes jeg du skal kutte dem ut. Bedre med en fugl i hånden (samboeren din) enn ti på taket.

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg! Kunne skrevet dette selv. Har desverre ingen tips, da jeg ikke kommer meg ut av denne sirkelen:/ alle sviktet etter jeg ble gravid/fikk barn. Jeg er veldig sosial og elsker mennesker, men synes det er vanskelig å bli kjent med nye. Hvertfall som annet enn bekjente/venner. Jeg og sambo hadde også trengt et vennepar å finne på noe med. Men dem ser ikke ut til å vokse på trær?

Anonym poster: 42e79fb39f98529c68928dff39516fd3

[AnonymBruker]

Jeg var i liknende situasjon med mine venner, tingen er bare at jeg var singel og uten barn, og de har barn og samboere....

Jeg la merke til at de avlyste gang på gang..... " ja selvsagt forstår jeg det, klart du er sliten, selvfølgelig kan vi ta det igjen" og dette skjedde gang på gang..... jeg la merke til mønsteret, spesiellt til hun som har vært bestevenninnen min gjennom alle år. Jeg sluttet rett og slett å ta kontakt med henne.... " hvorfor har du ikke ringt meg" " hvorfor jeg ikke har ringt deg? hvorfor skal jeg ringe deg? for hva? invitere deg med ett sted, lage planer og så for at du skal kansellere med meg"

Berde at du forteller meg når det passer deg, sånn at jeg ikke slipper alt i hendene for din skyld.

Jeg tok henne skikkelig!

Etter det kom hun til meg, vi koste oss... hun beklaget seg.... og det har ikke skjedd ( så ofte) igjen.

Men husker den dagen at jeg var rimelig forbanna og jeg var klar til å kutte all kontakt med mennesket! Det ordnet seg heldigvis.

Anonym poster: 6611e3d8dcbfdca2a8f91b0ed5489b9c

[AnonymBruker]

Har vennene dine barn, eller er du den eneste av dere som har det? Om sistnevnte er tilfellet så kan det jo hende at du har vokst fra dem. (At de føler det sånn).

Anonym poster: 7da1d6239507ead43b41556302362a1e

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg! Kunne skrevet dette selv. Har desverre ingen tips, da jeg ikke kommer meg ut av denne sirkelen:/ alle sviktet etter jeg ble gravid/fikk barn. Jeg er veldig sosial og elsker mennesker, men synes det er vanskelig å bli kjent med nye. Hvertfall som annet enn bekjente/venner. Jeg og sambo hadde også trengt et vennepar å finne på noe med. Men dem ser ikke ut til å vokse på trær?

Anonym poster: 42e79fb39f98529c68928dff39516fd3

Hvor bor dere da? Mange andre her som heller ikke har så mange venner.

Anonym poster: 7da1d6239507ead43b41556302362a1e

[AnonymBruker]

Hvor bor dere da? Mange andre her som heller ikke har så mange venner.

Anonym poster: 7da1d6239507ead43b41556302362a1e

Vi bor i Ski! hvor er dere fra?

Anonym poster: 42e79fb39f98529c68928dff39516fd3

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg! Kunne skrevet dette selv. Har desverre ingen tips, da jeg ikke kommer meg ut av denne sirkelen:/ alle sviktet etter jeg ble gravid/fikk barn. Jeg er veldig sosial og elsker mennesker, men synes det er vanskelig å bli kjent med nye. Hvertfall som annet enn bekjente/venner. Jeg og sambo hadde også trengt et vennepar å finne på noe med. Men dem ser ikke ut til å vokse på trær?

Anonym poster: 42e79fb39f98529c68928dff39516fd3

Fint å se at jeg ikke er et enestående tilfelle, selvom det er veldig trist at du også har det på samme måte.

Jeg kan ikke si jeg føler meg ensom, jeg treffer jo samboers venner iblant, samt gode kollegaer på jobb, men jeg savner å ha egne venner.

Jeg er den første av mine venninner som har fått barn. De fleste andre har nå fått kjæreste, og kommer sikkert etter om et par år, så kanskje det vil bli lettere da.

Samtidig føler jeg ikke at jeg har vokst fra dem, eller har forandret meg. Jeg føler meg helt lik som tidligere, jeg liker de samme tingene osv. Forskjellen er jo at jeg har et barn å ta meg av. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan ta meg en frikveld iblant der pappaen sitter hjemme og ser tv etter at babyen (som strengt tatt ikke er så veldig baby lenger) er lagt.

Er forresten ikke av typen som BARE prater om barn når jeg treffer venner. Når de spør forteller jeg jo, men jeg har behov for "normal" sosial omgang med sladring, jenteprat og alt det der når jeg endelig har kommet meg ut.

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

[AnonymBruker]

Fint å se at jeg ikke er et enestående tilfelle, selvom det er veldig trist at du også har det på samme måte.

Jeg kan ikke si jeg føler meg ensom, jeg treffer jo samboers venner iblant, samt gode kollegaer på jobb, men jeg savner å ha egne venner.

Jeg er den første av mine venninner som har fått barn. De fleste andre har nå fått kjæreste, og kommer sikkert etter om et par år, så kanskje det vil bli lettere da.

Samtidig føler jeg ikke at jeg har vokst fra dem, eller har forandret meg. Jeg føler meg helt lik som tidligere, jeg liker de samme tingene osv. Forskjellen er jo at jeg har et barn å ta meg av. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan ta meg en frikveld iblant der pappaen sitter hjemme og ser tv etter at babyen (som strengt tatt ikke er så veldig baby lenger) er lagt.

Er forresten ikke av typen som BARE prater om barn når jeg treffer venner. Når de spør forteller jeg jo, men jeg har behov for "normal" sosial omgang med sladring, jenteprat og alt det der når jeg endelig har kommet meg ut.

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

Forstår akkurat hvordan du har det! Jeg er også den første til å få barn. Men jeg har jo selvfølgelig lyst til å treffe venninner og ta meg en tur ut i blandt. Selv om jeg ikke ALLTID kan være med, så hadde det vært hyggelig å bli inkludert:) Men dem føler vel at jeg har vokst ifra dem på et vis.

Skulle gjerne kjent fler i min situasjon:) Det hadde også vært hyggelig med et vennepar. Vi er jo begge veldig sosiale mennesker, så hadde egentlig aldri trodd det skulle bli sånn. Føler vel egentlig ikke at jeg har forandret meg så mye, forutenom at jeg har mer ansvar. Jeg har selvfølgelig behov for kaffe-sladder og jentekvelder, selv om jeg har blitt mamma:)

Anonym poster: 42e79fb39f98529c68928dff39516fd3

[jeppjepp]

Jeg blir aldri invitert med på noe som helst lenger.Tar til stadighet initiativ til ting selv. Jeg har invitert på vinkvelder, vorspiel, middag og byturer. I de fleste tilfellene svarer ingen av dem, eller de kan ikke, fordi de har andre planer.Kjenner det sårer meg litt at de aldri spør om jeg vil bli med dem/inkluderer meg i sine planer.Her for noen uker siden satt jeg klar med vin og kjeks, og hadde fem venninner som skulle komme innom. Alle avlyste i siste liten.

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

Jeg har samme problemet selv. Eller, hadde. Jeg kuttet ut venninnene mine. Har du fortalt de at du blir lei deg? Hvis du ikke reagerer på noe vis tror de kanskje at det ikke er så farlig at de hele tiden avlyser. Sånn var det hvertfall for meg, tror ikke de brydde seg nevneverdig.

Som sagt har jeg bursdag om ikke så lenge, og tenker å gjøre en siste innsats og invitere til bursdagsfest. Om ingen dukker opp vet jeg vel virkelig hvor jeg har dem...

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

Been there done that.

...er opptatt av hiphop og kunst.

Anonym poster: 635bcd90981961dde09b3ae190ded423

Samme her! Jeg bor noen timer unna der du bor men send meg gjerne en mld om du vil ha en skype-venninne:)

[AnonymBruker]

Jeg har samme problemet selv. Eller, hadde. Jeg kuttet ut venninnene mine. Har du fortalt de at du blir lei deg? Hvis du ikke reagerer på noe vis tror de kanskje at det ikke er så farlig at de hele tiden avlyser. Sånn var det hvertfall for meg, tror ikke de brydde seg nevneverdig.

Been there done that.

Samme her! Jeg bor noen timer unna der du bor men send meg gjerne en mld om du vil ha en skype-venninne:)

Har TS skrevet hvor hun er fra? Jeg ser det ikke:)

Anonym poster: 42e79fb39f98529c68928dff39516fd3

[jeppjepp]

Leste at noen nevnte Ski, men det var kanskje ikke henne det.?

[AnonymBruker]

Leste at noen nevnte Ski, men det var kanskje ikke henne det.?

Nei, det var meg:) Hun har ikke skrevet hvor hun er fra, lurer litt på dette selv

Anonym poster: 42e79fb39f98529c68928dff39516fd3