Klarer ikke ta med hunden til veterinær..

[AnonymBruker]

skriver dette i ren desperasjon. jeg kommer til å dra, det er ikke det. Men jeg gruer meg, og utsetter å ta turen.

Har en hund som brakk bakbenet i fjord. fikk noen metall-plater inn i benet, men det ble noen komplikasjoner og vi endte med tre operasjoner og veldig lang rehabiliterings-tid. Mye styr, hadde aldri latt hunden gå igjennom det samme igjen. Men det er lett å bli blind når man står der.

nå har hunden begynt å smått halte på bakbenet. han har ikke vondt, jeg kan røske og dra uten at han bryr seg, men han halter. og jeg vet at jeg bør dra å rønke han og sjekke at alt er som det skal (han har tross alt mye "ting" i beinet sitt og det var store komplikasjoner underveis).

jeg bare utsetter og utsetter det. tenker at det går sikkert over, nå har det gått en uke og han halter smått enda... er ikke mye, samboeren min ser det ikke, men han går litt annerledes, spesielt om han har gått litt mye på asfalt..

jeg trenger ikke slemme ord og frekke kommentarer. bare litt oppmuntring, så jeg kanskje kommer meg til dyrlegen snart..

jeg nekter å operere han igjen. Er det et problem, må han avlives om det ikke kan fikses uten operasjon. og den tanken gjør meg livredd.. har jo hatt han i åtte år og han er hele verden min!

Anonym poster: a884082708e9bad9711716d21aed52cf

[Gjest Adera]

No må du tenke på hva som er best for hunden og det er å bli sjekket ut av ein dyrlege. Om du ikkje klarer å ta hunden til ein, så få noen andre til å gjøre det for deg.

[Tabris]

Jeg forstår deg veldig godt. Det er dessverre altfor lett å snu det blinde øye til, fordi man er redd for hva dyrlegen vil si og hva konsekvensene vil bli. Men tenk heller slik: Det kan være at det er en bagatell, og noe som lett kan fikses slik det er nå. Men jo lenger du venter, jo større sjanse er det for at hva det enn er kan bli verre og komplikasjoner kan oppstå, og da kan du måtte ta vonde avgjørelser du kunne sluppet hvis du gikk tidligere.

Jeg støtter deg i din avgjørelse om ikke å la hunden gå gjennom en slik operasjon igjen, men åtte år er ingen alder hvis det er en bagatell som lett kan fikses.

[AnonymBruker]

No må du tenke på hva som er best for hunden og det er å bli sjekket ut av ein dyrlege. Om du ikkje klarer å ta hunden til ein, så få noen andre til å gjøre det for deg.

Takk, nå fikk jeg en åpenbaring du.

Jeg forstår deg veldig godt. Det er dessverre altfor lett å snu det blinde øye til, fordi man er redd for hva dyrlegen vil si og hva konsekvensene vil bli. Men tenk heller slik: Det kan være at det er en bagatell, og noe som lett kan fikses slik det er nå. Men jo lenger du venter, jo større sjanse er det for at hva det enn er kan bli verre og komplikasjoner kan oppstå, og da kan du måtte ta vonde avgjørelser du kunne sluppet hvis du gikk tidligere.

Jeg støtter deg i din avgjørelse om ikke å la hunden gå gjennom en slik operasjon igjen, men åtte år er ingen alder hvis det er en bagatell som lett kan fikses.

Ja, du sier noe der.. for alt jeg veit kan det bare være noe forkalkninger som kan løses med litt MSM og Glucosamin....

Æsj, nei... Har ikke råd før slutten av neste uka, men er så redd jeg feiger ut innen da..

Hater dette her, hater at man blir så knytta til dyrene

Anonym poster: a884082708e9bad9711716d21aed52cf

[Gjest Rosetorne]

Kanskje det ubevisst rører opp en del ubehagelige følelser å gå til veterinæren, det var sikkert litt traumatisk med skade og operasjon, men bedre å gjøre det nå enn å vente til det er alvorlig.

Jeg vet at hos mennesker som har skrudd inn skruer og plater etter brudd, så er det ikke vanlig å operere de ut igjen (med mindre det er infeksjon, men det ville du nok merket for lenge siden) så tror ikke du behøver å være redd for at det er aktuelt.

Det kan jo være at hunden har endret bevegelsesmønsteret pga skaden og operasjonene, og at den nå har noen belastningsskader eller betente sener.

Det som kan lindre for den, er jo om veterinæren skriver ut resept på noe smertestillende og betennelsesdempende. Så slipper den å gå med kroniske smerter.

[LexSuperior]

Takk, nå fikk jeg en åpenbaring du.

Ja, du sier noe der.. for alt jeg veit kan det bare være noe forkalkninger som kan løses med litt MSM og Glucosamin....

Æsj, nei... Har ikke råd før slutten av neste uka, men er så redd jeg feiger ut innen da..

Hater dette her, hater at man blir så knytta til dyrene

Anonym poster: a884082708e9bad9711716d21aed52cf

Kan du ikke bare ringe og høre om du kan få utsatt betaling eller få giro? Det har gått for mange jeg kjenner:-) Særlig hvis man har brukt en del på operasjoner sånn som du har..

Jeg ville bare dratt og fått det ut av verden. For alt du vet kan det jo være en strekk eller forkalkninger eller noe sånt?

Nå vet ikke jeg hvordan rase du har, men åtte år behøver ikke å være all verdens det! :-)

[Chien]

En hund er et dyr som føler smerte sånn som oss mennesker. Men dessverre kan de ikke uttrykke smerte og lidelse på samme måte som oss mennesker. Mens vi gråter, lager lyder, blir dårlige og får andre ansiktsuttrykk, og det tydelig vises at vi ikke er lykkelige eller har det vondt, så kan hunden bare gi oss de fysiske tegnene på smerte og lidelse. Hunden viser ikke oss hvordan den har det. Den kan gi små tegn, som f.eks. lyder innimellom, fysiske tegn (som hunden din har nå), og den kan endre atferden noe. Dessverre er det ofte vanskelig for oss mennesker å se eller forestille oss akkurat hvor vondt den hunden har det.

En veterinær derimot er trent til å se akkurat hvordan hunden har det. Veterinæren vet jo hva dyret sliter med, så når du nå tar hunden din til veterinæren gjør du det av ren godhet og omsorg for hunden din. Hunden din har det kanskje kjempevondt uten at du ser det, og det er ikke bra. Og jeg vet at heller ikke du ønsker at hunden din skal ha det vondt! Du elsker jo hunden din... Om det er sånn at avlivning må til, vet jeg at det er drit tungt. For hallo, dette er din følgesvenn i livet. Han har vært med deg lenge, og du elsker han. Men husk nå, at han er gammel. Tenk på hvor mange menneskeår han er. Tenk på at han har hatt et godt liv. Om han avlives pga. smerter er det det beste for han. Ingen vil leve med smerter. Ikke hunder heller. Og ja, du kommer til å savne den hunden forferdelig mye. Men du vil huske den hunden for de gode minnene, at den levde lenge, at den var frisk før den ble avlivet.

Du må gjøre det beste for hunden din, og ta den med til veterinæren i morgen. Masse lykke til.

[AnonymBruker]

Hvor i landet holder du til? Er det i nærheten av trondheim ville jeg tatt kontakt med en veterinær som heter Titti som holder til på byåsen(?). Hun er vanvittig flink på hund, fysioterapi og rehabilitering. Så er det noe som kan fikses eller jobbes med ville jeg virkelig dratt til hun:)

Anonym poster: 5b840ca1a6a85185b18c12cae447c034

[Gjest Kevlarsjäl]

Unnskyld men du får ikke noe sympati fra meg, du får et spark i ræva: kom deg til dyrlegen i morra.

Jeg skjønner at du frykter "det verste", men det er ingen unnskyldning til å la hunden din gå og halte sånn! Du må faktisk tenke på hva som er best for hunden, ikke hva som er best for deg.

[AnonymBruker]

Kanskje det ubevisst rører opp en del ubehagelige følelser å gå til veterinæren, det var sikkert litt traumatisk med skade og operasjon, men bedre å gjøre det nå enn å vente til det er alvorlig.

Jeg vet at hos mennesker som har skrudd inn skruer og plater etter brudd, så er det ikke vanlig å operere de ut igjen (med mindre det er infeksjon, men det ville du nok merket for lenge siden) så tror ikke du behøver å være redd for at det er aktuelt.

Det kan jo være at hunden har endret bevegelsesmønsteret pga skaden og operasjonene, og at den nå har noen belastningsskader eller betente sener.

Det som kan lindre for den, er jo om veterinæren skriver ut resept på noe smertestillende og betennelsesdempende. Så slipper den å gå med kroniske smerter.

Ja, sant nok, skruene og det har jo vært der i to år nå.. Så det er jo usannsynlig at det er det som er problemet?

Kan du ikke bare ringe og høre om du kan få utsatt betaling eller få giro? Det har gått for mange jeg kjenner:-) Særlig hvis man har brukt en del på operasjoner sånn som du har..

Jeg ville bare dratt og fått det ut av verden. For alt du vet kan det jo være en strekk eller forkalkninger eller noe sånt?

Nå vet ikke jeg hvordan rase du har, men åtte år behøver ikke å være all verdens det! :-)

Nei åtte år er ikke allverdens, rasen kan bli 12-13 år. Men ung er han jo ikke..

En hund er et dyr som føler smerte sånn som oss mennesker. Men dessverre kan de ikke uttrykke smerte og lidelse på samme måte som oss mennesker. Mens vi gråter, lager lyder, blir dårlige og får andre ansiktsuttrykk, og det tydelig vises at vi ikke er lykkelige eller har det vondt, så kan hunden bare gi oss de fysiske tegnene på smerte og lidelse. Hunden viser ikke oss hvordan den har det. Den kan gi små tegn, som f.eks. lyder innimellom, fysiske tegn (som hunden din har nå), og den kan endre atferden noe. Dessverre er det ofte vanskelig for oss mennesker å se eller forestille oss akkurat hvor vondt den hunden har det.

En veterinær derimot er trent til å se akkurat hvordan hunden har det. Veterinæren vet jo hva dyret sliter med, så når du nå tar hunden din til veterinæren gjør du det av ren godhet og omsorg for hunden din. Hunden din har det kanskje kjempevondt uten at du ser det, og det er ikke bra. Og jeg vet at heller ikke du ønsker at hunden din skal ha det vondt! Du elsker jo hunden din... Om det er sånn at avlivning må til, vet jeg at det er drit tungt. For hallo, dette er din følgesvenn i livet. Han har vært med deg lenge, og du elsker han. Men husk nå, at han er gammel. Tenk på hvor mange menneskeår han er. Tenk på at han har hatt et godt liv. Om han avlives pga. smerter er det det beste for han. Ingen vil leve med smerter. Ikke hunder heller. Og ja, du kommer til å savne den hunden forferdelig mye. Men du vil huske den hunden for de gode minnene, at den levde lenge, at den var frisk før den ble avlivet.

Du må gjøre det beste for hunden din, og ta den med til veterinæren i morgen. Masse lykke til.

Hvor i landet holder du til? Er det i nærheten av trondheim ville jeg tatt kontakt med en veterinær som heter Titti som holder til på byåsen(?). Hun er vanvittig flink på hund, fysioterapi og rehabilitering. Så er det noe som kan fikses eller jobbes med ville jeg virkelig dratt til hun:)

Anonym poster: 5b840ca1a6a85185b18c12cae447c034

Bor ikke i nærheten av tr.heim, men har gode veterinærer her jeg bor.

Mulig jeg tar en tur i dag hvis veterinæren min er på jobb...

spørte samboeren min om han kunne kjøre meg og fikk til svar " kan kjøre deg frem og tilbake men gidder ikke sitte å vente med deg, tar så jævla lang tid og det er så kjedelig"...

Anonym poster: a884082708e9bad9711716d21aed52cf

[Chloe-]

Herregud, kvitt deg med samboeren!

[LexSuperior]

Ikke hal det ut lenger! Hvordan ville du likt å gå og ha vondt å ikke få dra til legen?

Spør noen andre du kjenner om ikke de kan kjøre deg.

[AnonymBruker]

Ikke for å skremme deg, men jeg kjenner en som var som deg, frykten for at noe var galt med dyret og evt. beskjed om avliving stoppet vedkommende fra å dra til dyrlegen.

Når h*n omsider gjorde det, var det for sent, det som kunne vært "reparert" med dyrenes svar på antibiotika, hadde gått for langt til at det som i utgangspunktet var et lite og lett fikserbar sår med infeksjon, ble til blodforgiftning fordi h*n ventet og ventet.

Og beskjeden som gjorde at vedkommende ventet, ble dobbelt så verre "avliving, kunne vært reddet om du kom før". Sånn ca. Og dyret ble avlivet samme kveld.

Anonym poster: 32d3186da0ec056629d55107da2c7a89

[AnonymBruker]

Var der i dag og hunden er helt frisk.

Anonym poster: a884082708e9bad9711716d21aed52cf

[Nuffen]

Gikk inn her nå for å sjekke hvordan det gikk med dere, og dette var godt å høre! Glad på dere begges vegne :-) .

[LexSuperior]

Så bra! :-)

[AnonymBruker]

Jeg har både hund og katter selv, jeg tenker at det er bedre å gå til dyrlegen en gang for mye enn en gang for lite. Fint å lese at det sto bra til med hunden din

Anonym poster: 0932b8825c02f2df225315d4391e1414