Når mor er kronisk syk

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne lære mer om dette.

Datteren min går i barnehagen med en jente. Vi bor i nærheten av denne jenta og foreldrene, og tar derfor jevnlig følge med dem fra barnehagen og vi møtes også på lekeplassen i helgene.

Moren til denne jenta har en kronisk sykdom (vil ikke si hvilken for at ikke familien skal bli for gjenkjennelig). Sykdommen gjør blant annet at mor i perioder er svært redusert og ikke har mye krefter til å være mor. Som konsekvens er det far som gjør mest av omsorgsoppgaver og husarbeid, mor gjør det hun orker.

Jeg er imponert over den lille familien. De står på etter beste evne og følger opp barnet sitt helt utmerket. De er på lekeplassen, tar jenta med på turer. Hjemme vet jeg jo ikke helt hvordan det er, men har forstått det som at mor må hvile mye. Og at hun er preget av mye dårlig samvittighet, først og fremst overfor barnet som hun ikke får vært så mye med som ønsker, og også overfor far, som jo må gjøre mest.

Jenta er fire år og et herlig vesen, tillitsfull og kreativ. Men hun er også ganske lett å vippe av pinnen og kan bli utrøstelig for småting. Hun er nok også en ganske følsom type. Det er ikke så lett å si hva som er personlighet, hva som skyldes miljøet og hva som skyldes at hun er fire år... Hjemme er vel den største utfordringen at hun har blitt veldig pappajente og ikke lar mor slippe til alltid selv når hun orker.

Har noen andre historier å dele? Jeg føler sånn med denne fine lille familien og er redd for å trå feil rundt dem. Jeg er redd for å ta opp sykdommen for ofte (selv om de er helt åpne om den) fordi jeg tenker at de må være lei av at den alltid skal være et tema. Jeg kunne gjerne tenke meg å hjelpe dem på en måte (har for eksempel sagt at vi gjerne kan ta med jenta ut og leke sammen med oss alene dersom foreldrene vil hvile litt), men igjen er jeg redd for at de skal føle at jeg driver med veldedighet og ikke tørre å ta i mot.

På forhånd takk for innspill og historier!

Anonym poster: 8ff29d05d9587f71ba2f4ed6a281adae

[Ulrikke]

Det er flott at du bryr deg, og flott at du prøver å trå forsiktig!

Det "tryggeste" måten må vel være en sms/telefon eller noe til dem om at "Thea vil så gjerne ha besøk av Mia, tror dere hun har lyst og når passer det evt for dere?"

Da legger du opp til at det er BARNET ditt som har lyst på besøk, og de er jo såpass gamle at de er i den alderen hvor man begynner å være med hverandre hjem fra bhg, for eksempel!

[AnonymBruker]

Jg er mamma til et barn med autisme og har selv blitt syk pga overbelastning.

Jeg ville blitt glad uansett om noen viste at de brydde seg. Om det så var å få tilbud om litt hjelp eller bare besøk.

Føler vi lever i en boble pga denne diagnosen, ingen vil ha med oss å gjøre og vi er helt alene. Ingen spør hvordan det går og ingen spør om vi vil komme på besøke dem. Føler at vi er som pesten og at om vi går ut døra så er vi som en dråpe olje i en bolle med vann. Det er vondt å ha det sånn.

Jg vet ikke hvordan det er for denne familien du kjenner, men jeg tror alle setter pris på å ha noen rundt seg som bryr seg

Anonym poster: 7144d4f518599ec9f69101af0b566b7e

[AnonymBruker]

Veldig hyggelig at du bryr deg!

Ettersom de er åpne om sykdommen ville jeg spurt om det jeg lurte på og sagt at jeg forstår dette med dårlig samvittighet. At barna går godt sammen og at det er veldig hyggelig å ha besøk av datteren deres og at det ikke er noe ekstra arbeid for meg å ha datteren på besøk. De må ikke være redde for å spørre om barnepass. Være helt ærlig.

Anonym poster: 206b06cf0e342be50b10f9b5df755dda

[AnonymBruker]

Jeg glemte en ting. For syke mennesker er det selvfølgelig hyggelig å bake, pærle og slikt med barna men noen ganger sier man nei til barna fordi man ikke orker å rydde. Så hvis jeg hadde mulighet ville jeg innvitert mor og barn (på valgfri dag slik at mor ikke føler seg presset) på baking, maling og slikt.

Anonym poster: 206b06cf0e342be50b10f9b5df755dda

[Rosalie]

Når man er kronisk syk, så setter man stor pris på at omgivelsene annerkjenner sykdommen og vil hjelpe til. Så jeg vil ikke tro at du kan tråkke feil her, TS. Og dersom du har mulighet til det, så kan du også i tillegg til bare generelle playdates, tilby deg at lille frøken nabojente kan være hos dere dersom foreldrene trenger avlastning en kveld eller helg i blant.