Mobbet hele livet.

[AnonymBruker]

På barneskolen ble jeg mobbet samme på ungdomskolen også på vidregående var det verst... Kom små stikk til og med av mine kjærester som jeg ikke skjønner jeg fikk i det hele tatt. Verst av alt var eksen min som var så slem og mobbet meg han også...

Nå er jeg alene har en jobb,men tenker hele tiden på hvor stygg de på jobben synes sikkert jeg er, Jeg har null selvtillit da mener jeg 0 ingenting. Ingen mobber meg på jobben,men jeg føler at de tenker jeg er så stygg.

Jeg gleder meg ikke til noe som helst her i livet. Jeg bare lever. Jeg har fått problemer med helsen også så uflaks har jeg hatt alt er liksom imot meg.

Jeg som alltid har ønsker meg barn og mann kommer nok til å ende opp alene. Har også tenkt på hvorfor få barn når jeg er så stygg, Jeg vil ikke at mitt barn skal lide samme skjebne som meg.

Det er så trist å ikke finne noe glede i noe.. Jeg pleide å ha den gleden,men nå har jeg den ikke i det hele tatt..

Hvorfor har noen uflaks hele livet,mens noen har så flaks.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget ville bare få det ut. Bør kanskje starte å skrive dagbok.

Anonym poster: 1c30213aeff46c5d1f9bdfc3e0a6fce2

[AnonymBruker]

Kjære deg; besøk en psykolog. Jeg tror det ville gjort deg godt å ha noen å snakke med som stiller de riktige spørsmålene. Vet det kan være stigmatiserende å gå til en psykolog, men det er bare tull! Mobbing er ikke noe å man skal ta lett på.

Men å skrive dagbok som du sier kan også være en god i det, å skrive er veldig terapeutisk og man får ryddet opp i tankene på en måte:)

Lykke masse til TS, håper alt ordner seg for deg!

Anonym poster: 24183db9bfddad9694892ebeda0d73c3

[Testosteron]

Ikke gi opp! Selv om du ser mørkt på det nå, så kan ting forandre seg.

[AnonymBruker]

Jeg tror du trenger mer enn bare en dagbok. Jeg har også en bakgrunn som mobbeoffer og har fått mye hjelp av psykolog, men siden det er ventetid på det så kan jeg anbefale bøkene "Å bekjempe lav selvfølelse" av Melanie Fennel og "Tenk deg glad" av David Burns. For det er nok lav selvfølelse du har. Vi som har blitt mobbet blir fort paranoide på hva andre tenker om oss uten at de har sagt eller gjort noe galt, og da er det vår egen oppfattelse av oss selv som er det eneste som hjelper. Du er verdt noe, jeg lover, men det hjelper ikke hvor uendelig mange ganger jeg sier det så lenge du ikke tror på det selv. Bøkene jeg anbefalte krever arbeid med deg selv, og jeg har ofte bare klart å lese litt før hjernen trenger å prosessere, men litt etter litt har jeg bltt bedre. Kan jeg kan du! Lykke til!

Anonym poster: 0efd9653ec08e0ffb3c7dddffaefbb22

[Gjest Gjest]

Du burde absolutt få en psykolog, og så burde du begynne å drite i hva andre synes. Tenk hva du har lyst til, hvem du liker, og hva som interesserer deg. Hva andre måtte mene om deg er uinteressant.

[Gjest dette]

Som de andre skriver, anbefaler jeg også psykolog. Det som hjalp meg, var kognitivbehavioristisk terabi (CBT), også kalt kognitiv terapi. Det forandret måten jeg tenker på, sånn at tankene ikke bare går i de samme, negative banene. Det har også hjulpet i nye situasjoner som jeg kunne ha opplevd ille, men som jeg takler nå

I tillegg hjelper det jo alltid å gå turer, få bevegelse og frisk luft, evt. trene noe styrke og/eller aerobic/dans e.l. hjemme eller på studio.

Det er bra du tenker på å skrive dagbok. Det er første skritt, og det viser at du allerede vet noe som hjelper deg ut av det vonde. Og det viser at du er sterk og klarer å tenke konstruktivt i en ellers vond situasjon. Det er et bra utgangspunkt:)

[AnonymBruker]

Har blitt mobbet hele livet jeg også, men ikke gi opp. Som han over sa, ting forandrer seg.

Det har det ihvertfall gjort med meg.

Anonym poster: c2eb563e399dbc13ad5efd91de45a368

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar alle sammen. Jeg vurderer nå psykolog. Jeg trenger noen å snakke med,men er så redd de dømmer meg.Skal uten tvil begynne å skrive dagbok det er så mye jeg holder inni meg.

Anonym poster: 1c30213aeff46c5d1f9bdfc3e0a6fce2

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar alle sammen. Jeg vurderer nå psykolog. Jeg trenger noen å snakke med,men er så redd de dømmer meg.Skal uten tvil begynne å skrive dagbok det er så mye jeg holder inni meg.

Anonym poster: 1c30213aeff46c5d1f9bdfc3e0a6fce2

Hvorfor skulle en psykolog dømme deg? Du har en vanskelig fortid som ikke er din skyld. Dessuten er en psykolog profesjonell og vant til å høre mye forskjellig.

Anonym poster: 36b62ff7c025c9e64a64fa9f4751a9c4

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle en psykolog dømme deg? Du har en vanskelig fortid som ikke er din skyld. Dessuten er en psykolog profesjonell og vant til å høre mye forskjellig.

Anonym poster: 36b62ff7c025c9e64a64fa9f4751a9c4

jeg føler alle dømmer meg hele tiden derfor jeg er så redd at psykologen gjør det samme.

Anonym poster: 1c30213aeff46c5d1f9bdfc3e0a6fce2

[AnonymBruker]

jeg føler alle dømmer meg hele tiden derfor jeg er så redd at psykologen gjør det samme.

Anonym poster: 1c30213aeff46c5d1f9bdfc3e0a6fce2

Jeg går til psykolog som arbeider med kognitiv terapi og h*n har aldri noen som helst mening om det jeg sier. H*n bare spør videre og prøver å få meg til å se handlingsmønstre som er destruktive.

Anonym poster: 0efd9653ec08e0ffb3c7dddffaefbb22

[Gjest Gjest20]

lol.

Endret 29. desember 2014 av Gjest20

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar alle sammen. Jeg vurderer nå psykolog. Jeg trenger noen å snakke med,men er så redd de dømmer meg.Skal uten tvil begynne å skrive dagbok det er så mye jeg holder inni meg.

Anonym poster: 1c30213aeff46c5d1f9bdfc3e0a6fce2

Lykke til ts!

Det finnes forskjellige psykologer, noen bedre enn andre, men å dømme deg - det kommer ingen av de til å gjøre

Anonym poster: ead30703b68df7b5ef5cab1e181e098c

[Asso]

Hvis du frykter at psykologen skal dømme deg så er det skikkelig synd i deg, ikke på en frekk måte altså.

Men psykologen er jo der for å hjelpe deg.

Du trenger heller ikke å gå så langt som psykolog, du kan jo snakke med noen i familien, noen du har et nært forhold til.

Du må aldri tenke at andre tenker at du er stygg, uten at du vet noe om dem, det blir jo nesten litt urettferdig gjort av deg mot dem...

Jeg kjenner veldig godt til å bli mobbet gjennom skolen, men heldigvis hadde jeg en familie jeg kunne søke tilflukt hos og én venn som har vært der for meg siden jeg var 3-4 år gammel, mer trenger jeg egentlig ikke.

I dag kan jeg fortsatt huske mye av det de på skolen gjorde med meg, men jeg prøver stadig å gjøre det til noe positivt, sørge for at nevøer og nieser ikke gjør det samme, bruke det i arbeid(skole) og gi klar beskjed om at det de gjør er ødeleggende for de det går utover. Jeg er veldig streng og gir klar beskjed om at å behandle noen på en negativ måte er uakseptabelt og jeg skulle så gjerne ønske at flere gjorde det!

Så fortsett å kjempe, det vil bli bedre. Og husk at det alltid er noen som har det verre enn deg.