Hvilke krav stiller dere til tenåringen?

[Gjest Susanne]

Tenåringsdatteren vår er i sin mest opprørske perioder og ALT er en kamp. Vi tenker at det er viktig å velge våre kamper med omhu, så vi krever ikke stort av henne. Men vi lurer på om vi gjør feil. Skal vi kreve minst mulig i denne verste tida med hormoner som flommer over sånn at hun får rom til å gjøre som hun selv vil, eller bør man stå på krava og forvente det samme som ellers når det kommer til plikter osv?

[Mafalda]

Vanskelig...

Mitt utgangspunkt er at tenåringer bør være en del av familiens Drift og Rengjøring A/S, og det uten å egentlig ha det oppe til diskusjon- sånn skal det bare være. Våre største har sine udiskutable plikter, ikke så store, men det er deres jobb (den ene må vaske kjøkken og spisestue, den andre har ansvaret for ett av badene). I tillegg kommer selvsagt å ha orden i sine egne ting, ordne sitt eget rom og rydde opp etter seg. Og det synes jeg egentlig er helt fair, de er så store at man bør kunne forvente at de bidrar.

Men nå har ikke vi hatt de store opprørerne hjemme (ennå i alle fall, bank i bordet!). Dersom konfliktnivået er skyhøyt og alt blir krangel, så er jeg ikke så sikker på om jeg hadde prioritert å krangle om deres andel av husarbeidet. Selv om jeg som sagt egentlig mener at det er en selvfølge. Du må vel nesten bare kjenne på om det er verdt det? Eventuelt ta et familiemøte og høre hva tenåringen selv synes er rettferdig, og se om dere kan møtes ett eller annet sted på veien? Det er jo ikke gitt at den beste løsningen er at dere backer ut på alle punkter heller... nei, ikke lett å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon.

Et ufravikelig krav må i alle fall være at tenåringen har orden i sine egne saker og har ansvar for eget rom. Akkurat der synes jeg ikke du kan gi deg, det er ikke til noens beste (heller ikke tenåringens) at mor og far står på pinne med roomservice og det hele. Håper du finner en løsning!

[AnonymBruker]

Enig med over i hva tenåringen BURDE gjøre, men som dere vet er det umulig...

Her lot jeg muggen gro på rommet deres-sørget bare for å ta en klesvask i ny og ne.

Ellers spurte jeg om ting som å tømme oppvaskmaskin o.l og droppet kampen når det ikke ble gjort.

De har mye dårlig samvittighet i denne opprørske fasen.jeg prøvde å ikke gjøre det verre, men lot de heller være i fred.

Det er så mye viktigere at de ikke flyr ute om natta, ruser seg o.l

De får nå heller få dette avbrekket fra hverdagsplikter...

Anonym poster: 4581381baa1bb1ca628ff2fdfd079e31

[Gjest Susanne]

Det er ikke så greit å vite alltid nei. Iblant tenker jeg at hun må få fred og ro, mens andre ganger er jeg redd vi gjør henne en bjørnetjeneste ved å la henne slippe unna så mye og er redd hun blir skrekkelig bortskjemt og vil fortsette å oppføre seg som en trassig 14-åring til hun er langt oppi 20-årene. Jeg vet sannelig ikke.

[Gjest Coolaid]

Ja, det er lurt å velge hvilke kamper man vil ta. Likevel er det lurt å huske på at å være tenåring IKKE betyr det samme som fritak for folkeskikk og det å følge reglene hjemme. Mange lar tenåringer komme unna med alt mulig - fordi de nettopp er tenåring.

Det er ingenting i veien for at en tenåring skal gjøre sine deler av pliktene i huset, slik som eventuelt yngre og eldre søsken. Lar man tenåringen slippe unna gjør foreldre dem en bjørnetjeneste. Det er i oppveksten de lærer hvordan de blir ansvarlige for seg selv og andre, for kommende skolegang og senere arbeid.

Min datter på snart 16 gjør nok mer enn mange andre på hennes alder, det er skremmende hvor lite mange ungdommer gjør hjemme. Vi som foreldre driver ikke hotel, vi driver en familie hvor man deltar for et fellesskap.Skal man kose seg sammen må man også jobbelitt sammen først. Dette gir god mestringsfølelse og man lærer å se verdien av det arbeidet man gjør.

Det er ingenting i veien for at tenåringer kan ta ansvar for at fornuftige plikter skal bli gjort. Det må de jo gjøre resten av livet, lurt å lære dette nå.

[Gjest Coolaid]

Enig med over i hva tenåringen BURDE gjøre, men som dere vet er det umulig...

Her lot jeg muggen gro på rommet deres-sørget bare for å ta en klesvask i ny og ne.

Ellers spurte jeg om ting som å tømme oppvaskmaskin o.l og droppet kampen når det ikke ble gjort.

De har mye dårlig samvittighet i denne opprørske fasen.jeg prøvde å ikke gjøre det verre, men lot de heller være i fred.

Det er så mye viktigere at de ikke flyr ute om natta, ruser seg o.l

De får nå heller få dette avbrekket fra hverdagsplikter...

Anonym poster: 4581381baa1bb1ca628ff2fdfd079e31

Jeg er helt uenig her,. Selv om man er tenåring så er man ikke funksjonshemmet. Man får igjen det man sår. Dersom tenåringer får mulighetent til å slippe unna plikter og arbeid så gjør de selvfølgelig det. De er ikke skjøre bomullsmennesker som går i stykker om de må gjøre husarbeid. Dette hadde vært uaktuelt hjemmes hos oss. Her har alle hatt plikter etter hva de kan mestre siden de var små.

[AnonymBruker]

Jeg er helt uenig her,. Selv om man er tenåring så er man ikke funksjonshemmet. Man får igjen det man sår. Dersom tenåringer får mulighetent til å slippe unna plikter og arbeid så gjør de selvfølgelig det. De er ikke skjøre bomullsmennesker som går i stykker om de må gjøre husarbeid. Dette hadde vært uaktuelt hjemmes hos oss. Her har alle hatt plikter etter hva de kan mestre siden de var små.

Det handler om graden av konflikt og om hvilken kamper man skal ta.

Noen tenåringer skal man ikke "sloss" med.

Dere har visst ikke erfaring med en ille sort.

Anonym poster: 4581381baa1bb1ca628ff2fdfd079e31

[Gjest Coolaid]

Det handler om graden av konflikt og om hvilken kamper man skal ta.

Noen tenåringer skal man ikke "sloss" med.

Dere har visst ikke erfaring med en ille sort.

Anonym poster: 4581381baa1bb1ca628ff2fdfd079e31

Det handler om å sette grenser tidlig. Oppdragelsen starter ikke når de blir tenåring. Umulige tenåringer er et resultat av måten de har vokst opp på, herunder oppdragelse. Det er ikke sånn at man får "ille sort" helt tilfeldig. Man må gå litt i seg selv.

[Gjest Susanne]

Ja, det er lurt å velge hvilke kamper man vil ta. Likevel er det lurt å huske på at å være tenåring IKKE betyr det samme som fritak for folkeskikk og det å følge reglene hjemme. Mange lar tenåringer komme unna med alt mulig - fordi de nettopp er tenåring.

Det er ingenting i veien for at en tenåring skal gjøre sine deler av pliktene i huset, slik som eventuelt yngre og eldre søsken. Lar man tenåringen slippe unna gjør foreldre dem en bjørnetjeneste. Det er i oppveksten de lærer hvordan de blir ansvarlige for seg selv og andre, for kommende skolegang og senere arbeid.

Min datter på snart 16 gjør nok mer enn mange andre på hennes alder, det er skremmende hvor lite mange ungdommer gjør hjemme. Vi som foreldre driver ikke hotel, vi driver en familie hvor man deltar for et fellesskap.Skal man kose seg sammen må man også jobbelitt sammen først. Dette gir god mestringsfølelse og man lærer å se verdien av det arbeidet man gjør.

Det er ingenting i veien for at tenåringer kan ta ansvar for at fornuftige plikter skal bli gjort. Det må de jo gjøre resten av livet, lurt å lære dette nå.

Det er dette jeg er redd vi gjør feil. Jeg er redd vi lar henne slippe unna med for mye bare for husfredens skyld, og at hun da lærer at hvis man bare oppfører seg bedritent nok så slipper man unna. Men samtidig så ser jeg jo at hun har det vanskelig. Bak all "faenskapen" ser jeg sårbarheten og usikkerheten i henne. TS

[AnonymBruker]

Det handler om å sette grenser tidlig. Oppdragelsen starter ikke når de blir tenåring. Umulige tenåringer er et resultat av måten de har vokst opp på, herunder oppdragelse. Det er ikke sånn at man får "ille sort" helt tilfeldig. Man må gå litt i seg selv.

Det er fryktelig ignorant å si.

Konkluderer du med at ALLE som har vanskelige tenåringer har gjort feil i oppdragelsen?

Og videre: hva med alle skilte foreldre som har liten eller ingen kontroll på den andres oppdragelse/grenser?

Deres FEIL det også eller?

Og jo: man kan helt plutselig få forferdelige reaksjoner av en tenåring...alvorlig talt. Du skriver som en voksen, da får man også tro at du har en litt videre erfaring enn det der.

Anonym poster: 4581381baa1bb1ca628ff2fdfd079e31

[Gjest Coolaid]

Det er fryktelig ignorant å si.

Konkluderer du med at ALLE som har vanskelige tenåringer har gjort feil i oppdragelsen?

Og videre: hva med alle skilte foreldre som har liten eller ingen kontroll på den andres oppdragelse/grenser?

Deres FEIL det også eller?

Og jo: man kan helt plutselig få forferdelige reaksjoner av en tenåring...alvorlig talt. Du skriver som en voksen, da får man også tro at du har en litt videre erfaring enn det der.

Anonym poster: 4581381baa1bb1ca628ff2fdfd079e31

Det er forskjell på umulige tenåringer som jeg skrev, og vanskelige som du skrev. Tenåringer er gjerne frekk, lite reflektert i tanker til tider, og tror de vet alt i hele verden. Aller helst ser de på seg selv som voksen. Det er helt vanlig og normalt. Å være umulig som tenåring er absolutt verre og er en konstant dårlig oppførsel som er over det som kan aksepteres.

Hadde du lest litt mer nøye det jeg skrev så ville du sett at jeg på ingen måte skriver at alle som har vanskelige tenåringer har gjort feil i oppdraglesen. (Selv om jeg har tilgode å finne noen som ikke har gjort feil...) Å gjøre feil er dine ord. Kanskje du mener har" feilet med oppdragelsen" ? Uansett, det har jeg heller ikke påstått eller konkludert med.

Tenåringe din er er produkt av blandt annet den oppdraglensen foreldre har gitt og gir. Det er ikke snakk om feil eller ikke. Det er et faktum at alle gode og dårlige egenskaper hos en tenåring er påvirket av foreldre og andre omsorgspersoner, enten vi liker det eller ikke.Tenåringen har i mange år også vært et individ som tenker og handler selv. Foreldre korrigerer adferd og tanker for å forme og utstyre et barn med holdninger og verdier som skal bli en voksen.

Skilte foreldre blir ikke mindre viktig fordi de ikke bor sammen. Heller tvert imot. Enten man liker det eller ikke, eller ikke har mulighet eller evne til å samarbeide om felles oppdragelse, så blir ikke ansvaret mindre. Derfor er det heller ikke noe unskyldning for at foreldre skilte og at dette påvirker eventuellt en tenåring negativt. Foreldre skal gjøre jobben sin. Har man mindre ansvar som foreldre dersom man er skilt ? Nei, jobben blir bare vanskeligere og enda viktigere.

[Gjest Coolaid]

Det er dette jeg er redd vi gjør feil. Jeg er redd vi lar henne slippe unna med for mye bare for husfredens skyld, og at hun da lærer at hvis man bare oppfører seg bedritent nok så slipper man unna. Men samtidig så ser jeg jo at hun har det vanskelig. Bak all "faenskapen" ser jeg sårbarheten og usikkerheten i henne. TS

Jeg syns man fint kan gi støtte, omsorg og ekstra forståelse for en tenåring hormonubalanse og samtidig forvente at oppvasken blir tatt. Tenåringer er ikke skjøre bomullsdotter som går i oppløsning i oppvaskevannet.

[AnonymBruker]

Jeg syns man fint kan gi støtte, omsorg og ekstra forståelse for en tenåring hormonubalanse og samtidig forvente at oppvasken blir tatt. Tenåringer er ikke skjøre bomullsdotter som går i oppløsning i oppvaskevannet.

Først retrett og så en ny selvmotsigelse?

Du uttaler følgende: Det handler om å sette grenser tidlig. Oppdragelsen starter ikke når de blir tenåring. Umulige tenåringer er et resultat av måten de har vokst opp på, herunder oppdragelse. Det er ikke sånn at man får "ille sort" helt tilfeldig. Man må gå litt i seg selv.

For så å trekke dette tilbake. For så å gjenta:

Jeg syns man fint kan gi støtte, omsorg og ekstra forståelse for en tenåring hormonubalanse og samtidig forvente at oppvasken blir tatt. Tenåringer er ikke skjøre bomullsdotter som går i oppløsning i oppvaskevannet.

Husk nå på at dette er svar på en tråd om en tenåring de sliter med å finne grensebalansen ift utagerenhet.

Det er da ingen andre enn DU som snakker om bomullsdotter.

Jeg kjenner flere oppegående foreldre som blir møtt med en slik motstand at å kreve at de skal holde plikter er en utopi i den tilstand de nå er i.

Dine evt fritak fra problemstillingen gir deg ingen grunnlag for erfaring.

Du er ignorant med de latterlige bomulls-metaforene.

Anonym poster: 4581381baa1bb1ca628ff2fdfd079e31

[Gjest Coolaid]

Omsorg og forståelse utelater ikke å gjøre plikter og oppføre seg noenlunde som folk selv om man er tenåring. Hvor vanskelig kan det være å forstå ???? Har du oppdratt tenåringer ????

[AnonymBruker]

Omsorg og forståelse utelater ikke å gjøre plikter og oppføre seg noenlunde som folk selv om man er tenåring. Hvor vanskelig kan det være å forstå ???? Har du oppdratt tenåringer ????

Ja, 2!

Og jeg har ikke kommentert omsorg og forståelse.

Jeg har prøvd å lære deg at det ikke alltid er noen gode løsninger.At det som funket har opphørt å fungere en stund.

At tenåringer skaper unntakstilstander i en familie, og det er ikke alltid lett å gjenvinne kontroll.

Når det er slik må man velge sine kamper.

Det hjelper lite med besserwissere som skal fortelle at du har gjort feil underveis.

Jeg gjentar: ignoranse.

Anonym poster: 4581381baa1bb1ca628ff2fdfd079e31

[AnonymBruker]

Her i huset har tenåringene hatt ansvar for sitt eget rom, inkl klær, fra de var 13 år. Holde rommet i orden, vaske klær, rydde i klesskap etter hvert som ting ble vokst fra, utslitt osv. skifte på senga, pusse vindu, skifte gardiner. Vi som foreldre har ikke brydd oss med hvordan det har sett ut på rommene, men to ganger i året har vi rundvask og da har vi påsett at rommene blir tatt skikkelig. I tillegg har de hatt andre faste plikter i huset som det har vært litt baluba omkring, men rommene har de tatt uten diskusjon, for de har hele tiden visst at vi ikke har steppet inn og tatt dem for dem.

Anonym poster: d193f071eed51e804f63e4bfdbd8e9d3