Jeg trenger en kvinneguide. Jeg sov på sofaen i natt (aldri vært så ille)!

[AnonymBruker]

Morn morn

Vi bor i en leilighet vi snart skal flytte ut av, og huseier spurte i går om det var ok med visning til to potensielle nye beboere midt på dagen i dag. Siden min kone uansett har jobb da, tenkte jeg jeg kunne ta ryddesjauen og støvsuge og vaske så det ble litt pent. Spurte henne om det virket greit. Hun sa nei. Jeg spurte hvorfor. "Fordi jeg ikke vil ha folk her i morra".

"Neivel", svarer jeg. "Hvorfor ikke? Jeg rydder og ordner og du har jo uansett jobb. Det var kun i morra disse menneskene hadde anledning til å komme!"

"Vi trenger ikke alltid å spille etter huseiers regler", svarer hun. "Han kan godt måtte forandre sine planer."

Hun er av og til litt spydig og passiv-aggressiv, og det er forsåvidt greit, selv om hun egentlig ikke har noen grunn i dette tilfellet. Men det største problemet er at det er jeg som må ta støyten. Det er jeg som må forsvare min kones barnslige blånekting til utenforstående. Jeg sier det slik som det er til huseier, men hverken han eller jeg ser noen grunn til at det ikke kan komme folk og se en 15-20 minutter.

Jeg prøver å argumentere med min kone, som nå er fullstendig på bakbeina. "Bare gå ut", sier hun. "Jeg vil ikke snakke med deg".

Vi har ikke hatt noen problemer den siste tida, og hver dag har vært en dans på roser oss i mellom. Vi kan vanligvis snakke om alt.

Neivel, tenker jeg. Det har hendt hun har blitt "vrang" før, og med mer konfrontasjon, vokser det som regel ut av alle proporsjoner. Som regel går det over etter noen timer og hun legger seg paddeflat og unnskylder seg masse.

Jeg tenker som så, at noen ganger er man ikke enig, og da må noen bare ta styringa. Jeg kan ikke gjøre alle til lags, og i dette tilfellet ser jeg ingen gode grunner til ikke å si det er greit med besøk annet enn at hun bare sier "nei", så jeg sier i fra til huseier at det går greit.

Min kone har i mellomtida trampet ned trappa, slamra med døra og tatt seg en tur ut. I det hun kommer tilbake, er jeg i gang med ryddinga. Hun spør hvorfor jeg rydder, og jeg svarer at det er fordi det kommer folk i morra. Hun blir rasende og stormer ut igjen for andre gang. Hun slamrer så hardt med ytterdøra at huseier ringer og spør hva som skjer, og spinner opp grusen på plassen i det hun tar bilen og drar sin vei fordi hun vet huseier har spurt oss om vi kan kjøre forsiktig på grusen og gå rolig i dørene.

Jeg er sønderknust i det hele. Jeg har det grusomt når hun ikke har det bra, det ødelegger meg innvendig og i dette tilfellet er det "min" skyld. Samtidig vet jeg at jeg gjorde det eneste fornuftige jeg kunne gjøre. Hun tar aldri konsekvensene av disse tingene. Siden jeg av en eller annen grunn er blitt "vårt ansikt utad", er det jeg som må argumentere på hennes vegne. Når hun ikke fikk viljen sin, ble hun rasende, slamret med dørene og stakk av for andre gang, i to timer.

I mellomtiden ryddet og vasket jeg leiligheta og tok en sykkeltur for å klarne hodet.

Da hun kom hjem overså hun meg totalt, mumla noe om at hun har lyst å ha en egen leilighet for seg selv, og at hun blir sinna hver gang jeg åpner munnen. Når vi skal legge oss, hiver hun dyna og puta mi på stuegulvet og sier jeg får sove på sofaen. Jeg spør hvorfor hun er så sinna på meg. "Fordi du er et rasshøl". Greit nok. Jeg gjør dette (for første gang. Milepæl dette her!). Da jeg våkner i morges, kommer hun inn i stua der jeg akkurat har våkna, og hun pusler med sine ting. Lager mat og ser litt på TV. Hun er fremdeles fly forbanna. Jeg sier jeg skjønner hun er misfornøyd men spør hvorfor hun må være sånn.

"Fordi jeg blir sur av alt du sier", svarer hun. "Jeg sa jo jeg ikke ville ha folk her i dag. Da jeg kom hjem i går, hadde jeg egentlig ikke tenkt å være sur på deg lengre, men da jeg så du dreiv å rydda ble jeg rasende. Jeg må få lov å være litt spydig mot andre i blant uten at du begynner å akke deg over det. Det er sånn jeg er, og hvis du ikke kan takle det, får du finne deg en mer perfekt kone". Hun stormer så ut, og på jobb. Jeg sitter nå igjen som et eneste stort og vondt spørsmålstegn over hvordan noe så enkelt kunne bli så vanskelig.

Kan noen gi meg tips til hvordan møte dette her når hun kommer hjem idag? Krysser selvfølgelig fingrene for at hun er blitt ferdig med det til hun kommer hjem, men siden hun for første gang har vært sint gjennom en hel kveld, natt og morgen, er jeg redd hun har bestemt seg for ikke å legge lokk på dette på en laaaang stund.

Hjelp meg. Jeg vet da faen hva jeg skal gjøre. Det eneste jeg ønsker er å ha det bra sammen med henne, men for øyeblikket er det viktigere for henne å holde på sinnet over at jeg tok en avgjørelse hun ikke var enig i, enn å skvære opp og bli venner igjen. Når hun tilogmed hinter til å flytte vekk, at jeg skal finne meg en annen osv, så ser jeg ikke hva jeg kan gjøre. Det sære er at hun er den mest hengivne kona dere kan tenke dere utenfor disse episodene, som kommer med mer eller mindre store mellomrom. Det er ikke måte på hvor fantastisk jeg er til alle døgnets tider, men nå er det snudd TOTALT.

Noen som kan hjelpe meg?

-Mann

Anonym poster: 005fc3a19f1aa68db4da8cc8060f0cc3

Anonym poster: 005fc3a19f1aa68db4da8cc8060f0cc3

[Gjest Gjest]

Hva du skal gjøre??????? HEEREGUD MANN!!!

Du skal selvfølgelig LA DEN DRAGEN FLYTTE FOR SEG SELV!

Hva i alle gleders navn skal du med ei så til de grader mærr av ei kjerring? Hun er totalt psyk blåst i skallen og behandler deg som dritt. Whyyyyyyy..ooo whyyyyy finner du deg i det?!

Du har jo sjansen nå, go for it!

[Sommee]

Dess mer tøffel du blir, jo sintere blir den type dramaqueens.

Bare å sette henne på plass en gang for alle, eventuelt(og kanskje det beste) flytte fra henne.

Endret 20. april 2013 av Sommee

[Gjest *MaggieQ*]

For en barnslig bitch er det første som slår meg. Hvorfor skal det bry henne om det er en visning når hun ikke engang er hjemme? Og uansett så bør det ikke være problem med en visning når en skal flytte. Rett deg opp i ryggen og stå opp for deg selv mann!

Ikke la henne overkjøre deg på den måten. Du gjorde det rette. Hadde aldri latt en kjæreste behandle meg på den måten. Det er hun som skal sove på sofen; ikke du.

[eitrande]

Høres ut som PMS spør du meg.....

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Vi er gift, har vært sammen i en del år og dette har ikke skjedd før. Vi har vært gjennom for mye (og er for glade i hverandre) til å la dette splitte oss. Klart man krangler av og til, men vi skværer alltids opp igjen relativt kjapt etterpå og 99% av tiden er vi som nyforelskede og det er ikke måte på hvor hengiven hun er og hvor mange ganger hun sier hun elsker meg. Jeg har litt vanskeligere for å vise følelser, men jeg forteller henne ofte at jeg er glad i henne, gir henne massasjer osv.

Seff blir dette vanskelig i krangelsituasjoner. Jeg er ganske analytisk anlagt og prøver å skaffe meg en oversikt over situasjonen før jeg eventuelt vil komme med noe utspill. Selv om hjertet hamrer og jeg er fortvila. Hun er i fyr og flamme akkurat der og da, men jeg ønsker ikke si noe som kan feiltolkes eller som jeg ikke EGENTLIG mener, så jeg sitter stille og tenker over det hele mens hun uansett gir meg silent-treatment. Mot slutten (og gjerne etter hun har roet seg ned), kommer jeg med mine motargumenter, og hun er som regel fullstendig enig i dem og unnskylder seg som bare det og lover aldri bli slik igjen.

Jeg skjønner at det kan virke litt "tøffel", og jeg er litt enig i det. Samtidig er dette min måte å takle konflikter på, og det er by far den minst destruktive måten å møte slikt på, slik jeg ser det.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor akkurat denne saken gikk så langt og hvorfor hun fremdeles er sinna? Hun har aldri vært sinna over natta på denne måten før. Er det liksom tillitsbrudd at jeg tok en "sjefsavgjørelse" hun ikke ville jeg skulle ta? Hvordan går det an å få dette under kontroll igjen hvis hun fremdeles er like sinna når hun kommer hjem?

Anonym poster: 005fc3a19f1aa68db4da8cc8060f0cc3

[Gjest Odd Molly]

Det der er hva vi på bygda kaller ei drittkjærring.......Men har man et så ustabilt humør, bør man søke hjelp. Og etter hva du beskriver så er hun klar over dette, når alt har roet seg. Da får du sette et ultimatum, søk hjelp og få kontroll på agressiviteten. Eller så ønsker du å avslutte/ta pause i forholdet. Du blir jo ødelagt mann! Hun bygger ikke - hun bryter ned.....

[Gjest Maria_Marihøne]

Det er jo tydelig at det er noe annet enn bare en visning som plager henne. Så la henne rase fra seg først, og så forlanger du en forklaring.

Om hun ikke vil snakke med deg hadde jeg bare latt henne flytte. Kommunikasjon er alfa omega i et forhold.

[Sommee]

Aah, the silent treatment oppå der igjen..., eeeelsker det!

Sett hardt mot hardt når hun kommer hjem. Når hun har roet seg ville jeg rolig tatt opp måten hun håndterte konflikten på, og hva dere kan gjøre sammen for å unngå det igjen.

[Surriball]

Det er jo tydelig at det er noe annet enn bare en visning som plager henne. Så la henne rase fra seg først, og så forlanger du en forklaring.

Om hun ikke vil snakke med deg hadde jeg bare latt henne flytte. Kommunikasjon er alfa omega i et forhold.

Dette.

[Gjest Gjest]

Det der er hva vi på bygda kaller ei drittkjærring.......Men har man et så ustabilt humør, bør man søke hjelp. Og etter hva du beskriver så er hun klar over dette, når alt har roet seg. Da får du sette et ultimatum, søk hjelp og få kontroll på agressiviteten. Eller så ønsker du å avslutte/ta pause i forholdet. Du blir jo ødelagt mann! Hun bygger ikke - hun bryter ned.....

Korrekt !. Men hvorfor er det flere og flere av disse heksene ?.

Har jo lest om bordeline og dyssosial personlightsforstyrrelse her på KG og ikke minst på nett.

Ser at flere og flere menn tar kontakt her inne og KG er ett flott forum for de av oss som er / var menn.

Prøver du å konfrontere slike så er det hyling, skriking og det som verre er.

De er farlige. Hadde jeg hatt råd så hadde jeg flyttet for lenge siden.

Føler med deg TS. Vet alt om det og lever på tå hev her selv.

[AnonymBruker]

Korrekt !. Men hvorfor er det flere og flere av disse heksene ?.

Har jo lest om bordeline og dyssosial personlightsforstyrrelse her på KG og ikke minst på nett.

Ser at flere og flere menn tar kontakt her inne og KG er ett flott forum for de av oss som er / var menn.

Prøver du å konfrontere slike så er det hyling, skriking og det som verre er.

De er farlige. Hadde jeg hatt råd så hadde jeg flyttet for lenge siden.

Føler med deg TS. Vet alt om det og lever på tå hev her selv.

TS her.

Takker

Anonym poster: 005fc3a19f1aa68db4da8cc8060f0cc3

[AnonymBruker]

Jeg levde på tå hev i mange år med wn mann som kunne hisse seg opp uten særøig grunn. Tok jeg det opp kom sedvanligw "det er slik jeg er, og hvis ikke du takler det får du finne en annen".

Vi er i dag lykkelig skilt og jeg har funnet en annen som jeg er tusen ganger mer kompatibel med. Greit at man ikke skal prøve å forandre folk, men når den ene skal ture frem som den vil uten tanke på andre enn seg selv bør de få lov til å leve alene.

Å holde på slik kona de gjør grenser til psykisk terror, og mennesker som har null selvinnsikt - eller i overkant mye - i den tro at alt kan gå på deres premisser, er dessverre umulig å leve sammen med i lengden.

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen, og det eneste du kan gjøre for å sitte igjen med et fnugg av selvrespekt er å dumpe henne.

Anonym poster: 4c2f330cfed7cca2d227d4f1cd063953

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil, men har enn telefon som dessverre også har null selvinnsikt.

Anonym poster: 4c2f330cfed7cca2d227d4f1cd063953

[AnonymBruker]

Har hun noen gang vært hos psykolog? Hun må jo ha en eller annen psykisk lidelse når hun holder på slikt.

Anonym poster: fd8abd2c88f3645d8de7022e1692739f

[AnonymBruker]

Har hun noen gang vært hos psykolog? Hun må jo ha en eller annen psykisk lidelse når hun holder på slikt.

Anonym poster: fd8abd2c88f3645d8de7022e1692739f

Sånne får man ikke til psykolog om de så får betalt enn høvelig årslønn for å dra dit.

Anonym poster: 4c2f330cfed7cca2d227d4f1cd063953

[cupids dead]

Run, Forrest, Run!

[Petra75]

Jeg er også enig med Penny Lane. Jeg tror det er noe annet TS (eller noen andre for den del, men hun tar det ut hjemme) kan ha sagt eller gjort som har trigget denne reaksjonen. Men hun må jo si HVORFOR hun mener du er et rasshøl, det er jo tydeligvis ikke åpenbart...

Jeg har for øvrig undret meg over dette i mange år - hvorfor er det de mest bitchete kjerringene som får de beste mannfolka?

[Gjest Nanne70]

Hei TS, jeg ville bare si at jeg føler med deg. Jeg pleide å være sånn som kona di, og når jeg ser tilbake nå, så føles det ikke spesielt godt. Mannen min er stort sett snill som dagen er lang, men har alltid visst å sette ned foten når det var behov for det, og er absolutt ikke noen tøffelhelt. I den perioden da jeg var sånn som kona di, så hjalp ikke det heller. Men det hadde ikke noe med mannen min å gjøre, det var jeg som hadde uløste problemstillinger som jeg gikk og bar på, og som jeg tok ut på ham når det passet meg. I tillegg var jeg plaget med ganske alvorlige PMS-plager og kunne få voldsomme raserianfall, og det gjorde ikke saken bedre. Jeg hadde samme argumenter - "det er bare sånn jeg er, hvis du ikke kan godta det får du bare finne deg en ny kone som er slik du vil ha henne" osv. osv. Mannen min så tvers gjennom meg, og sa til meg "men vennen min, dette er faktisk ikke deg" - og det hadde han rett i. Nå skal jeg ikke kapre tråden og få den til å handle om meg, men jeg ser likhetene mellom meg og kona di, TS, og kanskje det kan hjelpe? Kan dere snakke om dette når hun har roet seg ned? Spør henne om hva det er som gjør at hun blir så sint, spør hvordan hun føler det (jeg hadde følelsen av å stå utenfor meg selv og se på en annen person når jeg hadde disse raserianfallene), prøv å finn ut om det kan være enten noe fysiologisk (som f.eks. PMS) eller noe psykisk som plager henne og som fører til at hun oppfører seg irrasjonelt.

Jeg vet ikke om mitt forslag til hvordan du skal møte henne når du kommer hjem, vil fungere, men det mannen min gjorde var å forhold seg rolig, ikke gjøre noe vesen av saken og holde litt avstand. Hvis hun fortsatt er i dårlig humør, så prøv å overse det, lat litt som ingen ting. La henne ta initiativet. Hvis hun prøver å starte en ny krangel/diskusjon, så bare fortell henne at du ikke synes det er noe poeng i å snakke med henne så lenge hun fortsatt er sint, men at dere gjerne kan snakke sammen senere.

For orden skyld kan jeg nevne at jeg fikk hjelp for problemene mine, og har et stabilt, godt humør nå.

Håper dere finner ut av det slik at dere kan ha det godt sammen.

Endret 20. april 2013 av Nanne70

[leirbål]

Hun sliter tydeligvis med sinnemestring, så jeg ville gitt henne et ultimatum.

Enten går hun på sinnemestringskurs, ellers får dere ta en pause ifra hverandre.

(Si dette kun om du vet at du gjør det.)

Sånn som det er nå vil det ødelegge deg på sikt. Du må enten gå på nåler for å unngå utbruddene hennes, eller ta opp kampen og ha en stor krangel over bagateller hver gang hun blir irritert.

(Du ser jo hvordan hun reagerte når du ikke gav etter.)

Jeg googlet litt, og fant et som beskriver hva sinnemestringskurs er for noe.

http://www.fopsy.no/...stringskurs.htm

Jeg ville også latt henne måtte stå for humørsvigningene sine selv utad.

La henne ringe huseieren selv og fortelle hvorfor hun ikke vil ha visning. Ikke "redd" henne i alle situasjonene. Det gjør det lettere for henne å være så urimelig. Hun slipper jo å måtte takle alle de negative konsekvensene av oppførselen sin.

Nanna 70 har et godt innlegg synes jeg.

Lykke til.

Endret 20. april 2013 av leirbål