Hjelp! Er så misunnelig på venninna mi.

[AnonymBruker]

Jeg har et problem, jeg er så misunnelig på venninna mi! Hun er en av mine beste venner, men hun har så mye jeg misunner henne og jeg får så vondt av det. Først og fremst fordi jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å være glad på hennes vegne, og også fordi jeg føler livet mitt er så mislykket sammenlignet med hennes.

Ting jeg misunner henne:

- Jeg lenge hatt et ønske om å bli lege, men jeg har dessverre ikke gode nok karakterer. Hun har søkt medisinstudiet til høsten, og kommer lett inn der. Det verste med dette er at det ikke er en drøm for henne, men hun "bare søker noe", mens jeg må se på at hun tar min drømmeutdannelse.

- Hun er tynnere enn meg, og penere enn meg. Alle guttene fatter interesse for henne, i motsetning til meg.

- Hun bor sammen med foreldrene sine i en fin enebolig. Jeg bor sammen med mamma, lillesøsteren min og lillebroren min i en liten leilighet som vi leier(!). Mamma er hjelpepleier, mens foreldrene hennes tjener masse og har høye stillinger. Hater at min familie er så fattig sammenlignet med hennes.

- Hun er kjempeflink å spille tverrfløyte og er aktiv (og har mange verv) i Amnesty. Jeg har ingen ordentlige interesser. Siden jeg har bedre tid enn henne, irriterer det meg ekstra mye at hun får så mye bedre karakterer enn meg.

Jeg kommer ikke på ett eneste punkt hvor jeg har det bedre eller er flinkere enn henne i noe. Jeg klarer snart ikke å være venninne med henne mer! Hjelp meg, hvordan skal jeg takle misunnelsen?

Anonym poster: d3895536b6dbe1886aaa3ca41ec810d3

[Gjest Gjest20]

Fokuser mer på deg selv og jobb med det du ønsker å bli bedre på, istedenfor å sammenligne deg så mye med venninna di. Kanskje det hjelper.

[Gjest Katten.]

Kanskje på tide å slutte og se på hva andre gjør, og rette fokus på å forbedre din egen situasjon.

[AnonymBruker]

gresset er grønnere på den anden side fordi det blir tatt bedre vare på?

Anonym poster: 69f4ddb9e6bd1fc38376b0cacf46a171

[flicka]

Jeg vet litt hvordan det føles! Har ei venninne som er enebarn, som blir kjørt hit og dit i tide og utide av villige foreldre, som fikk sponsa både bil og lappen når hun kjørte opp, og som også får egen leilighet i Australia av foreldrene sine for å studere. Hun er også vanvittig pen og sjarmerende, og alle guttene faller for henne. Det er likevel jeg som får best karakterer, men jeg skjønner litt situasjonen din. Men er det venninna di sin feil at hun bare tilfeldigvis ble født med firkløver bak øret? Det er viktig å huske på at personen kan ikke noe for din livssituasjon, hun har bare vært heldig med sin egen, og at det sannsynligvis vil være et tap å gi slipp på henne pågrunn av noe sånt.

Prøv å tenk på ting som er positivt med din livssituasjon. Du har jo fine søsken å bo med! Selvsagt, småsøsken kan være en pain in the ass, men de gir også mye glede. Du har HELT sikkert også masse andre ting å glede deg over, enten hun også besitter dem eller ikke. Kanskje har du sunnere og finere hår? Kanskje har din mor bedre tid til deg, enn hennes foreldre som kanskje jobber mye overtid i de høye stillingene sine? Kanskje har du venner som setter pris på deg og er glad i deg for den du er? Det finnes alltid ting å glede seg over i livet, enda alt virker smått og stakkarslig i forhold til enkelte som lykkes med alt de gjør. Men hvis du lar være å sammenligne alt med henne, vil du kanskje lettere oppdage dem. Prøv å sett deg ned og tenk på ting du er fornøyd med i livet ditt. Ikke tenk på hva hun har og kan, ikke sammenlign. Kanskje blir det da litt lettere.

[super-s]

Tror du må jobbe med selvfølelsen din. Du kan ikke gjøre noe med henne, men du kan gjøre noe med deg selv, dine tanker og følelser. Anbefaler deg å lese boksen "Alt om selvfølelse" av Mia Törnblom! Holder på med den selv nå, og den er utrolig bra!

[Meridian]

Det er viktig å være takknemlig for det lille man har. Ikke glem alt det gode du har rundt deg.

Så MÅ du slutte å sammenligne deg med andre - det er det mange gjør feil.

Sammenlign deg kun med deg selv. Du skal være glad i deg selv, og du skal prøve å nå dine egne mål og drømmer.

Om du bruker 3 timer på en tur, så kan du prøve å bruke 2,5 time på turen, selv om venninnen din bruker kun 2 timer på turen. Forstod du den?

Ikke kjemp for å bli som henne! Kjemp for å like deg selv og å finne deg selv. Du kan kun bli god på å være deg selv. Venninnen sin kan kun bli god på å være seg selv.

Du må fremheve det fine med deg selv, og være stolt over deg selv, og å gjøre det beste ut av ditt liv.

Venninnen din gjør tydeligvis det med sitt liv. Du kan ikke være henne og styre hennes liv.

Vær deg selv og styr ditt eget liv!

[Kontormus]

Jeg skjønner faktisk godt at dette plager deg!

Hvordan ville det vært og forbedre karakterer slik at en kommer inn på medisinstudiet? Hva med å spare i BSU eller noe slik at du kan skaffe egen bolig om noen år?

Hvis du syns hun er mye penere enn deg, hva med å begynne med fitness eller noe som krever disiplin?

Overfladisk noe av det ja, men regner med at dere er ganske unge enda og da kan dette være faktorer som spiller inn på selvfølelsen

[Gjest O___o]

Jeg kommer ikke på ett eneste punkt hvor jeg har det bedre eller er flinkere enn henne i noe. Jeg klarer snart ikke å være venninne med henne mer! Hjelp meg, hvordan skal jeg takle misunnelsen?

Anonym poster: d3895536b6dbe1886aaa3ca41ec810d3

Grow up!

Resten av livet vil du møte mennesker som har mer, tjener bedre, har arvet mer, er penere, smartere, vakrere, tynnere, mer vellykket og som har flere venner enn deg.

Er det ikke denne venninnen, så er det en annen.

Hvis du noen gang kommer inn på medisinstudiet og fullførerer,

vil du studere med de som var de flinkeste av de flinke elevene,

og du vil jobbe i en bransje med mye prestisje.

Du vil da jobbe med mennesker som kan mer, har mer kunnskap, har jobbet lengre, har forsket mer, har mer utdanning og høyere lønn enn deg.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som var veldig misunnelig på meg. Jeg ble født inn i en rik familie, mens venninnen min sin familie var relativt fattige. Da hun konfronterte meg med dette fikk vi oss begge en god latter, fordi jeg alltid har vært misunnelig på henne også. Hun var misunnelig på alle de materielle tingene jeg hadde og utseende mitt, mens jeg var misunnelig på personligheten hennes, forståelsen hun hadde for andre mennesker som hadde det vanskelig, og så syntes jeg hun var så mye penere enn meg. Det er rart hvordan mennesker ser på seg selv som mye dårligere enn mange andre. Det viser jo denne historien, hvor vi begge syntes utseende til hverandre var mye penere enn vårt eget. Det er ikke sikkert livet til venninna de er så enkelt og greit som det ser ut som uten ifra!

Anonym poster: ec729dbd63ac81d46873ffc3e1c986a2

[Gjest Gjest]

Hjelp meg, hvordan skal jeg takle misunnelsen?

Anonym poster: d3895536b6dbe1886aaa3ca41ec810d3

Misunnelsen din er like naturlig som seksualdriften din! Så du kunne like gjerne spørre om hvordan du skal takle seksualdriften din.

Ber du om unnskyldning for seksualdriften din?

[Vill]

Det er ikkje alltid ting er så perfekt som dei virker. Mange såg på meg som det bortskjemte, skuleflinke, englebarnet med mange venner, motorsykkel og kom inn på "prestisjestudie". Heime var foreldrene mine skilt, eg vart "husmor" då pappa flytta ut og stod for middag, klesvask og det meste frå eg var 13. Eg sparte alle konfirmasjonspengene og bursdagspengene så eg kunne ta motorsykkellappen, eg satt mange timer med lekser, satt i elevråd, elevrådseder, politiske verv, deltidsjobb. I tillegg sleit eg med hoftedysplasi og betennelse i hoftene frå ungdomsskulen, var langt oftare sjuk enn andre, og i dag er eg sjukemeldt i ein alder av 20 med utmattelsessjukdom. Har også alltid vore høg og veldig tynn. Andre var missunnelig, men eg hadde komplekser for det då eg ikkje passa inn i buksene dei andre gjekk med, ikkje hadde særlig hofter eller pupper. Utenfra fekk eg bare høre kor bortskjemt eg måtte vere siden eg hadde ditt og datt og pappa hadde fin bil, og mistet besteveninna mi frå barneskulen i missunnelse osv...

Kva med å finne deg ein hobby du trives med? Og viss du er heilt sikker på at det er legestudiet du vil på, så kan du jo forbedre karakterer eller studere i Polen? Du må finne det som funker for deg!

Eg har sjølv måtte innsjå at eg ikkje kommer til å vere sånn supermamma som baker kake på tredemølla mens ho ammar baby på andre armen. Men det er heilt greit!

[La Guapa]

"Jeg beundrer andres suksess, for det betyr at det er mulig - også for meg ! "

Tenk litt på det når du kjenner misunnelsen gnage! Hva hindrer deg fra å ta en utdannelse som gir god lønn slik at også du kan skaffe deg den livsstilen du misunner venninna di ?

Hva gjelder utseende: trener du ? Trening vil gi deg en bedre selvfølelse !

Ta grep om eget liv og hei på venninna di !

[lulle]

Kjære ts. Jeg tror du har et godt utgangspunkt for å skaffe deg et kjempegodt liv. Er virkelig legeyrket drømmen? Det er et enormt krevende yrke. Hvis mine barn hadde sagt de ville medisinstudenter ville jeg bedt dem tenke seg om. Ja mye prestisje i yrket, men lite annet. Lange arbeidsdager, stress stress stress. Jeg leser likevel utfra det du skriver at det kanskje ikke er prestisjen du er ute etter, men pga av interesser. Jeg syns du skal søke et annet studie, da slipper du også å være den dårlige av dere to venninner, dere blir veldig flinke på hver deres måte. Du høres pliktoppfyllende og engasjert ut, og det er et kjempegodt utgangspunkt til å komme i mål med akkurat det du bestemmer deg for :-)

[Gjest Lincoln]

I stedet for å bruke energi på å misunne andre, så kan du bli flink i et eller annet selv.

I følge deg selv har du jo mye bedre tid enn henne. Bruk den da.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner faktisk godt at dette plager deg!

Hvordan ville det vært og forbedre karakterer slik at en kommer inn på medisinstudiet? Hva med å spare i BSU eller noe slik at du kan skaffe egen bolig om noen år?

Hvis du syns hun er mye penere enn deg, hva med å begynne med fitness eller noe som krever disiplin?

Overfladisk noe av det ja, men regner med at dere er ganske unge enda og da kan dette være faktorer som spiller inn på selvfølelsen

Mange gode råd i dette innlegget, men ikke spar BSU før du har en inntekt som er stor nok til at du får utnyttet skattefordelen. Du kaster bort skattefordelene BSU gir om du bruker den som en vanlig sparekonto før du har inntekt, siden det er et makstak på hvor mye du har lov å spare totalt. Sett heller pengene på en "vanlig" sparekonto, og overfør til BSU i passe porsjoner senere. (Dette er litt dårlig forklart av meg, så les om BSU på bankenes nettsider før du eventuelt inngår avtale.)

Anonym poster: 0534cb55df95478c02c5622182af7190

[estrella]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Estrella, mod.