Alltid nummer 3...

[Gjest lonely]

Hei!

Noen andre som føler deg som meg?

Jeg har veldig lett for å føle meg ensom og utafor. Jeg har jobbet hardt for å beholde vennene mine eller få nye. Hvis jeg tar kontakt vil de være med meg. Men de er veldig dårlige på å ta initiativ selv. Jeg gjorde et eksperiment nå for å se hvem som egentlig er gode venner. Den ene som jeg anså som bestevenn brukte 1,5 mnd på å ta kontakt. Den andre bor noen timers kjøretur unna her. Jeg trodde jeg skulle på besøk til henne når jeg var der sist, men hun avlyste i siste liten og gjorde ikke noe for å få det til en annen dag. (Vi sees jo ikke så ofte heller...)

Den tredje har jeg ikke hørt noe fra på 2 mnd. Noen av de andre har tatt kontakt, men det er stort sett samme ståa der.

Alle har andre venner som de vil bruke mer tid sammen med enn med meg. Jeg ender alltid opp med å høre om det de har gjort sammen, uten at jeg var invitert.

Jeg har lett for å snakke med folk, men det virker som om at ingen har lyst til å ha nær kontakt med meg. Jeg er grei å ha nå og da....

Gjør vondt:( Skjønner ikke hva som er galt med meg. Jeg anser meg selv som en blid og snill person.

Nå er jeg så lei av skuffelser at jeg tror jeg bare skal drite i å prøve. Kanskje jeg har det bedre alene. Da har jeg ingen forventninger og kan kun bli positivt overraska...

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måten som deg.. Jeg går på videregående nå da, men er ganske sikker på at til høsten når vi begynner hver for oss, så kommer vi ikke til å snakke sammen så mye mer.. Jeg syns det alltid er jeg som må spørre om å finne på noe, og det er sjeldent de vil eller har tid ( ofte dårlige unnskyldninger ). Vi snakker så og si bare om skolen, og litt utenom skolen når vi er på skolen. Men på fritiden og i helger er det ikke en lyd. Blir ofte veldig rastløs men har ikke noe å gjøre eller noen å være med. Så føler egentlig at alt bare er kjipt..

Er egentlig veldig redd for å ikke ha venner, er redd jeg blir ei sur gammel kjerring som ikke omgås med noen. Også er jeg redd for å være alene - selvom jeg trives greit i mitt eget selskap blir det for mye alenetid..

Håper det hjelper litt å høre at du ikke er den eneste som kjenner det slik..

Anonym poster: ea24f8214d58e66760e97c085d5d18b1

[AnonymBruker]

Har forresten "mistet" mange venner, der de plutselig ikke lenger svarer på meldinger eller når jeg snakker med de. Ofte venner som ofte sov over og jeg kunne snakke om alt med. Og nå har de funnet seg nye venner, og enser ikke meg.. Er redd det er meg det er noe gale med, at jeg er kjedelig, eller noe..

Anonym poster: ea24f8214d58e66760e97c085d5d18b1

[Anciol]

Velkommen i klubben! Jeg blir utelatt fra festligheter noen ganger! jeg føler meg ofte som 5 hjul på vognen!

[AnonymBruker]

Blæ! ikke noe gøy, føler det eneste jeg blir tatt med på er slike "bursdagsvors" osv. For der inviterer en liksom alle, for at ingen skal føle seg utelatt.. Men der alle samles uten meg, er det ingen som tenker på at det ikke er kjekt å sitte å høre om hva som skjedde..

Anonym poster: ea24f8214d58e66760e97c085d5d18b1

[Gjest Lonely]

Kjipt:( Godt å høre at det er flere. virker som det er så lett for alle andre. Og jeg kunne sikkert hatt det bra alene, men det er så tabu å være venneløs og det forventes at man har kalenderen full hele tiden. Alle jeg snakker med skal til venner her, ha besøk av venner der, forlovere og faddere i alle retninger. Hvorfor er det så vanskelig for oss??

[Gjest Gjest]

Hadde det som dere når jeg var yngre også. Uff og uff så stresset jeg ble når helgen nærmet seg, og jeg ikke hadde planer. Følte alltid at jeg var den som tok kontakt osv. Skikkelig vondt er det. Heldigvis er den tiden forbi. Jeg har barn og kjæreste og føler ofte at tiden ikke strekker til lenger. Har det mye bedre nå, da jeg slipper å bekymre meg for såkalte venner hele tiden. Nå kommer vennene helt klart i 3 og 4 rekke hvis jeg har tid.